Olav Anders Øvrebø: Arkivering som revolusjonært prosjekt
OLAV ANDERS ØVREBØ

Arkivering som revolusjonært prosjekt

Fri tilgang til forskningslitteratur vil bli en realitet og revolusjonere forskningen, mener Stevan Harnad. Samtidig vil biblioteker og universiteter frigjøre betydelige summer. Middelet er elektronisk arkivering, og for Harnad er utfallet gitt. Det er bare ett problem: Det tar tid.

Professor Stevan Harnad oppfører seg ikke helt som andre kilder når en journalist tar kontakt for intervju. Han går gjerne med på en samtale om temaet vitenskapelige tidsskrifter og bibliotekenes økende kostnader, men ber meg i svar-eposten høflig om å lese igjennom ni tidligere intervjuer først, "slik at vi begge kan spare tid". Intervjuene er selvsagt tilgjengelige på nettet. Harnad er da også en slags forskningens svar på dotcom-tidens internettguruer, men med atskillig mer substans.

Harnad er født i Budapest i 1945, men familien emigrerte til Canada etter kommunistenes maktovertakelse i 1948. Harnad deler sin tid mellom universitetene i Montreal og engelske Southampton, der han forsker på problemstillinger innen informasjonsvitenskap og kognitiv psykologi.

Utrettelig
Det siste tiåret har Harnad markert seg som en av de fremste, og definitivt utretteligste, deltakerne i debatten om framtiden for publisering av forskningsmateriale. Harnads mål er å fjerne barrierene som i dag stenger forskere (og andre interesserte) ute fra eller forsinker tilgangen til forskningsresultater. Problemet Harnad har grepet fatt i er at de såkalte fagfellevurderte (peer-reviewed) forskningsresultatene, altså artikler som har vært igjennom kvalitetskontroll og redigering av andre forskere, som oftest kun er tilgjengelig i vitenskapelige tidsskrifter. Mange av tidsskriftene gis ut av kommersielle forlag til skyhøye priser, enten de kommer ut på papir eller elektronisk, eller i begge medier.

Harnads kjepphest er at forskere verden over må begynne å arkivere sine egne artikler og "papers" elektronisk. Nærmere bestemt både såkalte pre-prints (den opprinnelige versjonen av artikkelen før den sendes inn til et tidsskrift for fagfellevurdering) og post-prints (den endelige versjonen slik den ble publisert av tidsskriftet). Denne egen-arkiveringen er den ene av to strategier foreslått i det innflytelsesrike Budapest Open Access Initiative fra februar 2002, der Harnad var en av bidragsyterne. Hvor langt mener han arbeidet for fri tilgang er kommet?

- Vi har hatt framgang, men det går på langt nær så fort som det kunne ha gjort. Men utfallet er uunngåelig og optimalt - fri tilgang. Budapest-initiativet forener de ulike tilnærmingene til dette. Min spesialitet er egen-arkivering, andre arbeider med lansering av nye, gratis elektroniske tidsskrifter, sier Harnad.

Senke kostnadene
Harnad blir ofte framstilt som en opprører mot de kommersielle forlagene og deres dyre tidsskrifter. En grunn til det er at han oppfordrer forskere til å arkivere post-print-versjonen av artikler, og foreslår et par smarte triks for å omgå forlagenes enerett til publisering. Men selv mener han seg ofte misforstått her.

- Tidsskriftene er ikke fienden i det hele tatt. De gjør bare det alle andre ville gjort. La dem bare tjene penger - det vi må konsentrere oss om er egen-arkivering, gjentar han.

Harnad vil nemlig for all del beholde systemet med fagfellevurdering, og publisering i tidsskrifter regner han med vil være nødvendig fortsatt. Men dette kan oppnås til en langt lavere kostnad enn i dag.

- Fagfellevurdering er en tjeneste for å sikre at artikkelen holder en kvalitetsstandard. Kostnaden av dette per artikkel er på det meste 500 dollar. Med dagens system koster det rundt 2000 dollar, sier han.

Harnads løsning er at forfatteren (eller i praksis forskerens arbeidsgiver) betaler for å få artikkelen vurdert og publisert. Totalt sett vil dette bli langt billigere enn dagens system, der universitetene betaler forskernes lønn for deretter å måtte kjøpe tilbake resultatet av arbeidet i form av dyre tidsskriftartikler. Her er det viktig å være klar over at forskere ikke får betalt for artikler i vitenskapelige tidsskrifter (bøker er et helt annet felt, de vil fortsatt koste penger, og der får også forfatteren betalt).

FAQ
I løpet av vår samtale henviser Harnad flere ganger - alltid like vennlig - til en liste over 26 hyppig stilte spørsmål (FAQ) om egen-arkivering, når han mener journalisten er i ferd med å bevege seg ut på viddene. Her er det en åpenbar parallell til et av Harnads mål med fri tilgang til forskningslitteraturen. Potensielt vil det akselerere den globale, menneskelige samhandlingsprosessen innen forskning "nesten til tankens hastighet" og slik øke klodens samlede vitenskapelige produktivitet, skriver han i en artikkel. Skal vi altså se for oss at gjentakelser og misforståelser forsvinner helt?

- I hvert fall at det blir mindre av dem. Jeg har lært noe om livets absurde sider mens jeg har jobbet med dette. Fri tilgang er et enkelt konsept, likevel finnes det misforståelser. Hvis det skjer med noe så transparent, hva da med ikke-triviell forskning? Det vil altså ta mer tid enn jeg trodde, medgir han.

Høyt oppe på Harnads FAQ-liste står spørsmålet om informasjonsoverflod. Forskere er bekymret for at det blir for mye å lese når alt er online, eller for at det skal bli umulig å finne det.

- De problemene løses ikke ved å sette en prislapp på informasjonen. Fri tilgang til forskningslitteraturen vil også gjøre det enklere å navigere i den. Google har bevist dette. Den er virkelig et mirakel. Google er allerede den beste encyklopedien som noen gang har eksistert. Økningen i informasjonsmengden har gjort det enklere å navigere enn tidligere, sier Harnad.

Han snakker begeistret og gjerne om Google, som indekserer så godt som alt som finnes på internett og gjør det mulig å bruke boolske søkekombinasjoner til å finne akkurat det man leter etter. Folk vil bli flinkere til å søke, de vil lære dette, mener han.

På forskningsfeltet er Harnad også involvert i å bygge opp Citebase, som kan ses som en parallell til Googles PageRank-system og en prototyp på en verden med fri tilgang til all forskningslitteratur. Et søk gjennom alle forskningsartiklene indeksert av Citebase vil resultere i en liste der de mest siterte artiklene kommer først. Så mye for navigasjonsproblemene, altså.

Handling
Etter over ti år med intensivt arbeid for fri forskningslitteratur, er det nærliggende å spørre om Harnad merker en mer positiv holdning til sine ideer fra fagmiljøene. Det er et spørsmål som ikke imponerer.

- Mottakelsen er ikke interessant. Det er ikke nok at folk mener det er en god ide. 30000 forskere har skrevet under på et opprop som oppfordrer forlag til å la publiserte artikler bli fritt tilgjengelige. Hvis alle disse hadde egen-arkivert arbeidene sine, hadde vi vært kommet lenger allerede. Forskere må forstå sammenhengen mellom tilgjengelighet og gjennomslagskraft ("impact"). Når de gjør sitt materiale fritt tilgjengelig styrker de også sin egen karriere, sier Harnad.

Mer på internett:
FAQ om egen-arkivering av forskningslitteratur
Budapest-initiativet
Citebase
Harnad-artikkel som inneholder det meste av hans synspunkter

Publisert i Bok og Bibliotek nr. 1 2003.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.