For mektige medier kan være et demokratisk problem. Men mediemakten er usikker og midlertidig. Markedspress kan trivialisere innholdet, og politiske makthavere som vil styre brysomme redaktører og journalister kan betjene seg av et utall ulike strategier.

Den svenske Ax:son Johnson-stiftelsen* manglet ikke ambisjoner for sin konferanse om medier og makt, som ble avholdt i Avesta nord for Stockholm i juni. Tunge navn fra medier og politiske miljøer verden over (blant andre tidligere rådgivere for Bush og Clinton, FNs kommunikasjonsdirektør, redaktører og utenrikskorrespondenter) var samlet i tre intense dager for å diskutere maktforholdene i mediesamfunnet. Eller samfunnene. For bildet som avtegnet seg var overraskende mangfoldig - globaliseringen produserer ikke én medievirkelighet.

Redaktør David Goodhart fra det britiske tidsskriftet Prospect tok tak i det han kalte "mediedemokratiet". Mens Tony Blairs New Labour med stort hell mestret forholdet til mediene på 90-tallet, snakker partiet nå om at mediene torpederer muligheten til å styre etter langsiktige politiske mål. Mediene har en hang til å sette alle på tiltalebenken, og det hever terskelen for å gjøre upopulære grep, mente Goodhart. Når partienes stilling svekkes, oppmuntres folk til å søke makt uten reell deltakelse. Kulturredaktør Thomas Steinfeld i Süddeutsche Zeitung påpekte at politikk mer og mer dreier seg om symboler og utspiller seg i mediene, fordi politikernes handlingsrom er innsnevret.

Mens vesteuropeiske og amerikanske erfaringer kretset om styringsproblemer og synkende interesse for etablerte kvalitetsmedier, hadde deltakerne fra India, Thailand og Russland mer kontante bekymringer. I Thailand opplever redaktør Kavi Chongkittavorn i avisen The Nation at statsminister Thaksin Shinawatras regjering overtar eierandeler i fjernsyn og aviser, i et systematisk forsøk på å kvele opposisjonelle ideer. Indiske Tarun Tejpals avis Tehelka avslørte i 2001 at korrupsjon i det militære gikk helt til topps i regjeringspartiet. Noen måneder senere var 120 ansatte blitt til fire takket være en intens kampanje fra regjeringen som inkluderte fengslinger, rettssaker og granskninger. Tejpal er blitt nødt til å starte kronerulling og nærmest operere som en omreisende politisk aktivist for å komme over krisen.

Den dystreste beskrivelsen av forholdet mellom medier og myndigheter kom fra russiske Anna Politkovskaja. Ytringsfriheten er egentlig avskaffet i Putins Russland, mente den prisbelønte journalisten. Kritikere blir stemplet som folkefiender, brysomme utenriksjournalister fratas visum og Putin kaller annerledes tenkning for "uakseptabel hysterisk atferd". Putin tenker fortsatt som en KGB-oberst, mente Politkovskaja. Hun ser kritikk fra vestlige medier som den eneste måten å påvirke regimet på. At russerne har internett-tilgang forandrer ikke situasjonen nevneverdig - det Putin-kontrollerte fjernsynet dominerer opinionen så sterkt at nettet ikke er et korrektiv.

De vestlige demokratienes medier utfordres mer av et uinteressert eller informasjonstrett publikum, enn av autoritære makthavere. Politisk redaktør Niklas Ekdal i Dagens Nyheter bød på et optimistisk resonnement: Mediesamfunnets dagsorden vil i stadig sterkere grad settes av skarpe, begavede skribenter. Jo mer strømlinjeformet mediene blir, jo mer vil originalitet bli etterspurt, mente Ekdal. Tross avisenes annonsekriser og nedbemanning opplever han en sterkt økende interesse for leder- og kommentarjournalistikken - høyere lesertall, flere henvendelser, hyppig deltakelse i radio- og tv-debatter. "Den relative vekten av det godt skrevne ord vil øke dramatisk," sa Ekdal.

*Ax:son Johnson-stiftelsen støtter forskning og utdanning innen humaniora og samfunnsvitenskap. Stiftelsen står også blant annet bak tidsskriftet Axess.