Medieforsker Martin Eide går i nærkamp med journalistikken i essaysamlingen "Hodet på blokken". Han kommer fra det med hodet i behold.

Det er vanskelig å være uenig med en medieforsker som ser behov for "mer blod og mer spenning, mer atmosfære og mer action" i journalistikkforskningen. Det vil si, Martin Eide skrev dette alt i 1993. Nå er essayet sitatet er hentet fra publisert på ny sammen med ferskere vare, og dermed kan vi undersøke om forskeren har fulgt sin egen oppfordring.

Språklig sett kommer det mye action fra Eide. Her er en formuleringsglede og stilsikkerhet de fleste journalister kan lære av, dersom de virkelig ønsker å komme ut av sitt "metaforiske delirium" eller forstå hvorfor det de produserer deprimerende ofte minner mest om en "flytende mediegrøt". Temavalgene røper også en forkjærlighet for atmosfære og spenning, som forskeren finner i nyjournalistikken og løssalgsavisene. I essayet om hvordan Dagbladet og VG ble populæraviser må det nødvendigvis flyte litt blod, men fremfor alt demonstrerer Eide her hvordan et pressehistorisk blikk kan føre til den rene sjelegranskning - av avisenes sjel, altså.

Et hovedpoeng for Eide er at journalistikk og samfunnsvitenskap har noe av det samme oppdraget. Begge skal bryte fortroligheten med det kjente og nære, og bidra til nye innsikter og fortolkninger. Men uten bevissthet om eget fags historie og grunnlag blir det vanskelig å tenke nytt. Derfor må også journalister bruke hodet og erkjenne at faget har en intellektuell side, forlanger Eide. Siden den norske faghistoriske tradisjonen er svak, er Eides grep ofte nettopp det historiske. Og kanskje har innsatsen hans bidratt litt til at mediedebatten de siste årene er blitt noe mer åpen, mediene ørlite grann mer selvkritiske.

Når disse tekstene leses i sammenheng, blir det opplagt at ambisjonen bak dem er å etablere en dialog, åpne en kommunikasjonskanal mellom forskeren og hans objekt. Istedenfor bare å stå utenfor og kikke inn i "det norske glasshus", altså mediene, ønsker forskeren å gå inn i huset og legge sitt eget hode på blokken. Slik, som han sier, journalistene selv bør og må gjøre. Skal forskeren studere Dagbladet, må han altså risikere å skitne til fingrene, ellers vil han ikke forstå avisens "pøblisisme".

De fleste av disse tekstene er publisert før, men mange av dem i så obskure tidsskrift-sammenhenger at de med dette bør finne mange nye lesere. Likevel, litt mer nyskrevet materiale kunne forfatter og forlag kostet på seg. Slik kunne de også rettet opp det som er noe av en slagside her, Eides forkjærlighet for avisjournalistikken. Jakten på journalistisk kreativitet og nytenkning bør også lede forskeren andre steder hen, som inn i tv-redaksjonene og ut på nettet. Det er flere glasshus som trenger besøk.

Martin Eide: Hodet på blokken. Essays om journalistikk, Gyldendal, Oslo 2004.