Tyske aviser opplever sin tyngste tid. Når selv elitenes yndlingsorgan med adresse Frankfurt må kutte, spare og selge, da er det alvor.

Dieter Eckart snakker om sin avis med kjærlighet, men budskapet han i disse dager er nødt til å fremføre gir ham ingen glede. Fjerningen av over 100 årsverk (av totalt 1400) var langt fra nok. Det er ikke til å komme utenom - nye runder med kostnadsreduksjoner må til i Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ).

- Dertil hører sikkert også senking av personalkostnadene, ikke bare i redaksjonen, men hvor det måtte være mulig, sier han.

Slikt smerter for en mann som er medansvarlig for en av verdens beste aviser. 64 år gamle Eckart ledet nyhetsredaksjonen i nesten 30 år før han i fjor nådde toppen og ble utnevnt til en av fem utgivere. FAZ har aldri hatt en sjefredaktør, isteden står de fem utgiverne i fellesskap for alle viktige avgjørelser og er også kollektivt ansvarlige for innholdet.

Stillingsmonopol
"Avis for Tyskland", står det stolt under logoen i FAZs tittelhode. En slik ambisjon om nasjonal innflytelse er vanskeligere å leve opp til i Tyskland enn de fleste andre land. Forbundsrepublikkens regionaliserte økonomi og politikk har i høy grad også formet avismarkedene. Her kalles en avis "overregional" istedenfor "landsdekkende". Men FAZ har klart å bli landsdekkende både redaksjonelt og økonomisk. Ingen annen dagsavis har samme politiske og kulturelle innflytelse. Den kompromissløse kvalitetsstandarden (over 50 utenrikskorrespondenter!) har vært mulig takket være et svært lukrativt nesten-monopol på stillingsannonser i høystatusyrker.

Så sent som i 2000 var alt rosenrødt. Dotcom-aktørene kom ikke utenom "Old Economy"-mediet FAZ når de skulle søke etter medarbeidere. Lørdagsutgaven var stinn av stillingsannonser, det tok timer å bla igjennom. Mange nye prosjekter var i gang, blant dem planleggingen av en ny søndagsavis og en sen, men ambisiøs internettsatsing. Så hva skjedde?

- Vi merket rundt midten av 2001 at vi ville få en svakere konjunktur. Men dette voldsomme slaget var vi ikke forberedt på. At det i over et år nå har vært et konjunkturfall av hittil ukjent omfang, og ytterligere usikkerhet som følge av 11. september, det kunne ingen forutse, sier Eckart.

Sparing og kutt
2001 endte med et underskudd på nær 200 millioner kroner. Noe måtte gjøres, men det ble nølt og tenkt, kanskje for lenge. I juni i år kom den første sparepakken. I tillegg til at over 100 måtte gå, ble avisens Berlin-sider lagt ned. Men det ble tidlig klart at dette ikke var nok. I de tre første kvartalene i 2002 har annonsevolumet falt med 35 prosent i forhold til det allerede dårlige fjoråret. Stillingsannonsene har rast med 49 prosent. I 2002 kan det negative resultatet bli 400-500 millioner kroner.

Derfor kvitter FAZ-konsernet seg nå med det som ikke hører til kjernevirksomheten: En rekke bokforlag skal selges, tre radiokanaler i Berlin, Frankfurt og München legges ned. Søndagsavisen ble lansert i september i fjor, den har gode opplagstall og er foreløpig fredet.

Internettsatsingen er et ømt punkt. Etter å ha ventet lenger enn de fleste, gikk FAZ.net online i januar 2001. Ikke mindre enn 60 ansatte produserte en helt selvstendig nettavis, som ikke var koordinert med den trykte avisen. Det har kostet dyrt, og nå står en full omlegging for døren: Heretter vil bare rundt 10 journalister jobbe i nettredaksjonen, og avisjournalistene må også skrive for nettet. Eckart gjør det klart at han aldri trodde på det opprinnelige konseptet, som ble bestemt før han ble utgiver.

- De trodde de måtte skrive en kommentar til valget i USA selv, til tross for at avisen hadde en 160 linjers kommentar. De trodde de måtte skrive bokanmeldelser selv, til tross for at kulturdelen selvsagt har haugevis av bokomtaler. Jeg forsto det aldri, sier han.

Stiftelsesmodell
Kritikere vil mene nettfiaskoen er symptomatisk for styringsproblemer i FAZ. Utgiverne og den administrative ledelsen i konsernet utnevnes av FAZIT-stiftelsen, som kontrollerer 56 prosent av aksjene. Stiftelsen har i de mange gode årene sørget for at overskuddene styrker avisdriften, investeres finansielt og gis tilbake til samfunnet i form av støtte til forsknings- og kulturformål. Kritikere mener kombinasjonen stiftelse og utgivermodell fungerer som en bremse når raske avgjørelser må tas, men Eckart er uenig.

- Det tror jeg slett ikke. Eierskapet gjennom stiftelsen er særdeles fornuftig. Det står ingen der og forlanger store overskudd og utbytte, sier han.

FAZ skal ha bygget opp reserver på over 1,5 milliarder kroner, og egenkapitalgraden er høy. Eckart tror inntil videre at krisen er konjunkturbasert, ikke en strukturkrise der stillingsannonsene vil følge etter bilannonsene over på nettet.

- Det vil alltid være et behov for ikke bare å lete målrettet etter stillingsannonser, men ved en tilfeldighet finne den akkurat riktige. Dertil kommer at mange selskaper gjerne vil vise frem at de søker etter folk, fordi det samtidig styrker imaget, argumenterer han.

Får Eckart rett om annonsene, er FAZs utfordring å opprettholde sitt utrolige stoffmangfold og høye kvalitetsnivå med færre medarbeidere. Det blir hardt nok. Får han ikke rett, må hittil umulige tanker om avisens eksistens tenkes. At andre er enda hardere rammet, må være en mager trøst i avishuset i Frankfurts Hellerhofstrasse.

Fakta FAZ
Grunnlagt 1949
Opplag hverdag: 400.219 (3. kvartal 2002)
Opplag søndag: 263.212 (3. kvartal 2002)
Resultat 2001: - 27 mill. euro
Resultat 2000: 33,1 mill. euro
I tillegg til avisen eier konsernet bl.a:
- 12 bokforlag
- Regionavisen Märkische Allgemeine (Potsdam)
- Flere trykkerier
Web: www.faz.de.