Etter snart et år på nett opplever forskning.no stigende lesertall og blir sitert i andre medier. Fagredaktør Erik Tunstad mener norske medier er for opptatt av å formidle forskningsresultater, en følge av at få journalister har naturvitenskapelig kompetanse.

Et snaut år etter lanseringen har forskning.no etablert seg med mellom 60.000 og 70.000 unike brukere i måneden. Nettstedet drives av en forening, der Norges forskningsråd og landets fire universiteter er blant eierne. Ved siden av daglige nyhetssaker tilbyr forskning.no også kommentarer, analyser og bokomtaler. I tillegg til materialet redaksjonen selv produserer og kjøper inn fra frilansere, publiseres artikler skrevet av eiernes informasjonsavdelinger. Disse er merket med en spesiell layout. Fagredaktør Erik Tunstad mener forskning.nos redaksjonelle profil ikke er preget av at avisen er offentlig finansiert.

- Det preger oss bare i den grad at vi får inn stoff fra eierne som er godt markert med raster og logo. Dette stoffet blir redigert av oss, og saker fra eierne kan også bli avvist. Med det vi skriver selv tar vi ikke hensyn til hvem som eier oss. Så langt har vi ikke fått noen negative reaksjoner på det, sier Tunstad.

Tunstad er biolog og har arbeidet med forskningsjournalistikk i over 20 år, 11 av dem i NRK radio. Han mener det er ytterst få fora for dyptpløyende forskningsjournalistikk i Norge, og bortsett fra at flere redaksjoner har begynt å ta medisin og helse mer alvorlig, merker han ingen større satsing på forskning i mediene.

- Det er ikke slik at det skrives lite om forskning, faktisk skrives det veldig mye, men det er helst referater av forskningsresultater og -prosjekter. Forskning som prosess, med et sosiologisk aspekt, er ikke fremme i mediene, sier Tunstad. Han mener dette har mye med en ensidig utdanningsbakgrunn hos journalister å gjøre.

- Man kan sammenligne det med sportsjournalister: Du må kunne offsideregelen for å kunne skrive om fotball. Du må kunne en del for å drive med forskningsjournalistikk, men de aller fleste journalister har bakgrunn fra humaniora. Den enkleste måten for dem blir å se etter forskningsresultater, og for eksempel hente nyhetssaker fra New Scientist.

Forskning.no vil tviholde på et journalistisk grep på forskningen, og det betyr også et avslappet forhold til norske forskeres prestasjoner.

- Det ligger jo i premissene at nettstedet skal være om norsk forskning. Men vi har omdefinert dette for oss selv, til at det vi skriver skal være av interesse for norske forskere, studenter og offentlighet, sier Tunstad.

Nettstedet ønsker å være like mye en ressursbank for andre journalister som en konkurrent - målet er at norske journalister skal få som rutine å sjekke forskning.no for siste nytt om forskningstemaer.