Lysglimt for det utskjelte mobile internett: Den japanske suksessen i-mode er kommet til Europa. En godbit for mediebedrifter er at brukeren betaler for innhold.

I-mode ble lansert i Tyskland i mars, fulgt av Nederland i april. Belgia og Frankrike skal følge, mens de skandinaviske landene er avventende. TDC i Danmark er til nå det eneste selskapet her nord som har ytret interesse for å vurdere i-mode.

- Jeg ser det p.t.som uaktuelt å innføre i-mode i Norge, sier direktør Sondre Aarrestad i NetCom. Signalet er det samme fra Telenor Mobil. I Sverige har ingen av de tre leverandørene signalisert i-mode-interesse.

Førsteinntrykket av den europeiske utgaven av i-mode er positivt. Mange av problemene som fikk WAP til å mislykkes i Europa er unngått. Nettleseren er brukervennlig, skjermen er større og (husk den grå WAP-verdenen) i god fargekvalitet. På i-mode-telefonen kan man også lese WAP-sider og til og med vanlige websider (som imidlertid ikke kan være større enn 10 kb). Med i-mode er det faktisk endelig moro med mobilt internett.

I-mode-brukeren må altså skaffe seg en egen telefon. Hittil er bare ett apparat tilgjengelig på det tyske markedet, en NEC til 1900 kroner. På den kan man også sende og motta epost og SMS. Den europeiske utgaven av i-mode er basert på GPRS-standarden. Det betyr bra hastighet på dataoverføringen, opptil 54,4 kb/s. Ytterligere to telefoner er på vei ut på markedet, fra Toshiba og Mitsubishi Trium.

Til lanseringen har operatøren E-Plus i Tyskland fått med seg et bra utvalg innholdsleverandører. Av de store redaksjonene er både Frankfurter Allgemeine, Süddeutsche Zeitung og Spiegel på plass blant de til nå rundt 80 leverandørene. Gulroten for innholdsprodusenter er nemlig det som har fått mange til å skue med misunnelse og lengsel mot det japanske markedet de siste årene: Inntektsdeling med mobilselskapet.

I Japan, har mobilgiganten NTT DoCoMo, som har rettighetene til systemet, 31 millioner i-mode-brukere. Tusener av små og store innholdsleverandører gjør i-mode langt mer attraktivt enn WAP.

I Tyskland betaler brukeren fra 0,25 til 2 euro måneden (ca 2-15 kroner) for å abonnere på redaksjonelle tjenester. Av dette får innholdsleverandøren 86 prosent, resten beholder E-Plus. Faktureringen av bruker skjer over mobilregningen.

Et ytterligere positivt trekk er at det er relativt enkelt og rimelig å produsere innhold for i-mode. Etablerte nettsteder med html-kompetanse klarer dette greit.

Den egentlige inntektsfordelingen mellom mobilselskap og innholdsprodusent vil se annerledes ut dersom man tar E-Plus' trafikkinntekter i betraktning. Som med andre GPRS-tjenester betaler brukeren for nedlastet datamengde. I Tyskland koster det i innledningsfasen 0,01 cent per kilobyte. Alt nå melder brukere om temmelig heftige regninger, og de vil stige når prisen etter planen tidobles til 0,1 cent etter to måneder. Tar man trafikkinntektene med, er naturligvis innholdsleverandørenes andel lavere.

I Tyskland vil E-Plus vente med å fortelle om antall brukere og andre erfaringer til noe mer tid er gått.

- Men vi observerer at ringetoner, skjermsparere, reiseruter, spill og nyheter står høyt i kurs hos brukerne, sier informasjonsansvarlig Markus Gehmeyr.

En følge av at i-mode-brukerne har tilgang til WAP-sider og endel websider, er naturligvis at innholdsleverandører må tenke helhetlig. De som har WAP-sider ute med relativt mye innhold, må vurdere å redusere disse hvis de ønsker å ta betalt for det samme innholdet over i-mode.

Dersom man velger å se i-mode som en slags test for mobilt internett før UMTS-standarden innføres, er de første tilbakemeldingene fra brukere altså positive - et etterlengtet positivt tegn både for telekom- og medieaktører.