OLAV ANDERS ØVREBØ

Tilbake til web-fremtiden

Å skrive weblogg er som å gjenoppleve nettets entusiastiske pionertid. Det er på høy tid at avisene får øynene opp for fenomenet - leserne har gjort det for lengst.

Noe av det morsomste med å jobbe i nettavis i mediets kommersielle pionertid, 1996-97, var å kunne lenke til andre websider. Ved å lage lenker kunne vi synliggjøre for brukeren hvilke kilder vi hadde brukt, eller guide spesielt interesserte lesere til websider der de kunne finne mer informasjon om emnet. Vi var motivert av entusiasme over det nye mediets muligheter.

Norske nettredaksjoner lenker i dag sjelden til andre nettsteder. På et eller annet tidspunkt festet det seg en forestilling om at det gjelder å beholde brukeren på nettstedet så lenge som mulig. Derfor lar redaksjonene være å lenke, selv om leserne sikkert ville være takknemlig over å kunne se originalkildene eller lære nye, spennende nettsteder å kjenne.

Entusiasmen tilbake
Men web-entusiasmen har vendt tilbake og lever som aldri før, tross alle dotcom-bobler og aviskriser. De siste to-tre årene har weblogg-skribentene ("bloggerne") etablert seg, en stor, raskt voksende og svært mangfoldig gruppe av taletrengte personer med egne websider som plattform. Det er lett å forstå hvorfor det å skrive weblogg, eller "blogg", er blitt så populært. En blogger har nemlig i dag tilgang til gratis eller rimelige publiseringsverktøy av høy kvalitet. Bloggeren kan publisere like raskt som enhver nettjournalist, kan tilby andre å abonnere på sin blogg, og danne nettverk med bloggere som deler samme interesser. En blogg kan være en dagbok, men like gjerne et verktøy for å dele informasjon og ideer. Forskere blogger, skoleelever også.

Et typisk bidrag på en weblogg inneholder en lenke til en annen webside, med en knapp og kontant meningsytring om innholdet, som anbefaling eller kritikk. Bloggeren har mye til felles med den nett-entusiastiske journalisten i 1996.

Avisenes sjanse
Hva kan webloggene bety for aviser og andre medier med ambisjoner på nettet? I USA har mediene for lengst fått øynene opp for bloggerne. Debatter om grensene mellom blogging og journalistikk føres intenst. I et magasin som Newsweek skriver flere journalister egne weblogger. Nettmagasinet Salon.com tilbyr siden i sommer sine lesere å p ublisere sine blogger under Salons egen logo.

I sin faste spalte i magasinet Editor & Publisher oppfordret nylig mediejournalisten Steve Outing avisene til å slutte seg til webloggbevegelsen. Hvordan? Outing mener aviser bør la alle redaksjonelle medarbeidere som ønsker det starte weblogg. Det vil styrke leserkontakten og øke nettutgavens verdi. Journalister er gjerne spesialister på et felt; i en weblogg kan de formidle mer av sin viten til leserne i en mer uformell form. Fotografer kan få et nytt sted å publisere bilder som ikke finner veien til papirutgaven.

Outing går også inn for at flere aviser kopierer Salon og tilbyr leserne å være vert for webloggene deres. Det er trolig intet dårlig middel til leseridentifikasjon at de får publisere egne tekster i avisens design-omgivelser. Her kan det også være litt penger å tjene.

De unge har forstått
Norske medier var tidlig ute med å ta nettet i bruk. Men mens produktutviklingen i nettutgavene har stoppet opp, bare stiger nettbruken. Bekymringen over tap av unge lesere er i hvert fall ett godt argument for å oppdage webloggene, for de unge er der allerede. Dette fant forskeren Jill Walker ved Universitetet i Bergen da hun snakket om weblogger for en 9. klasse nylig: "Omtrent en fjerdedel av disse ungdommene visste allerede hva en blogg er. Ingen av designstudentene i 20-årene visste det da jeg foreleste for dem for et halvt år siden". Hvor Walker publiserte denne observasjonen? I webloggen sin- hvor ellers?.

Publisert i Dagens Medier, 25. oktober 2002.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.