En ny nettavis for forskning lanseres i Norge i april. En uavhengig redaksjon skal produsere forskning.no, med bidrag fra universiteter og høgskoler.

Tilsvarende planene for forskning.se i Sverige, er det Norges forskningsråd som har tatt initiativet til forskning.no. Lansering skjer etter planen i første halvdel av april. Hensikten er å drive forskningsformidling for allmennheten. Etter hvert skal det utvikles spesialtilbud rettet mot mediene, næringslivet og skolevesenet. Sentralt i planene står en egen redaksjon, som skal drives med full redaksjonell uavhengighet.

- Ingenting vil bli lagt ut på forskning.no uten å være kvalitetssikret av den sentrale redaksjonen, sier administrerende redaktør Steinar Q. Andersen.

Forskning.no er organisert som en forening. Eierne vil være Norges forskningsråd, universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Hittil har universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø samt flere høgskoler bekreftet deltakelse. Eierne bidrar med midler til driften av forskning.no. Som motytelse vil de ha både rett og plikt til å levere stoff til nettstedet, selv om det altså blir kontrollert redaksjonelt før det blir lagt ut på nettet.

Dermed vil forskning.no tilby to typer redaksjonelt materiale: Det som er egenprodusert av redaksjonen, og det som eierne og deres informasjonsavdelinger sender inn. Stoffet fra universitetene vil bli merket spesielt, slik at det er tydelig for brukerne hvem som er avsender. Etter hvert regner Steinar Q. Andersen med at også forskningsavdelingene i norske bedrifter som Statoil og Telenor blir invitert til å bidra.

Forskning.no skal ikke ta opp rene forskningspolitiske spørsmål eller være et forum for debatt forskere i mellom. Norge plasserer seg konsekvent svakt på OECDs liste over hvor mye penger medlemslandene bruker på forskning. Informasjonsdirektør Morten Thoresen ved Universitetet i Tromsø håper deltakelsen i forskning.no kan bidra til å påvirke myndighetene og øke bevilgningene til forskning.

- Nettstedet vil være en kanal for å fortelle litt mer om forskningsresultater, og få forståelsen av at dette er viktig. Kanalen vil gå både mot bevilgende myndigheter og pressen, sier Thoresen.

Ved Universitetet i Tromsø vil informasjonsavdelingens egne journalister produsere stoffet som skal publiseres på forskning.no. Dette vil ikke bli overlatt til forskerne selv.

- Vi vil drive aktiv journalistikk internt hos oss, og øke aktiviteten i forhold til det vi gjør i dag, sier Thoresen.

Norges forskningsråd har dekket investeringene i forskning.no, og vil bidra med betydelige midler til driften. Forskning.no regner med 4 millioner kroner i året i driftsutgifter. Universitetene bidrar med 250000 kroner hver i året, mens høgskoler må ut med 100000 kroner. Steinar Q. Andersen avviser ikke at forskning.no etter hvert kan komme til å selge annonser, men dette blir ikke prioritert i startfasen.