Med 1,4 milliarder kroner trygt på konto har direktøren for Kristiansands kulturstiftelse gått i tenkeboksen. Både Quart-festivalen og Høgskolen i Agder kan få sentrale roller når byen skal bygge opp sin kulturelle kapital.

Kristiansand er en meget oversiktlig by. Det er grunnleggeren Christian IVs fortjeneste. På en sandslette avgrenset av fjord, åser og elv streket kongen og hans menn i 1641 opp et rektangulært område og plasserte gateløpene vinkelrett på hverandre. Under navnet Kvadraturen har byplanen overlevd nær uforandret til i dag. At kulturlivet har vært like statisk ville være en overdrivelse, men dynamikk og innovasjon har ikke vært Kristiansands kulturelle varemerke. Nå skal alt bli annerledes. Kristiansand står foran en bølge av kultur og kreativitet. Det er i hvert fall planen, for penger er ikke lenger noe problem. 19. november i fjor gjorde bystyret sitt historiske vedtak: 1,44 milliarder kroner fra salg av aksjer i Agder Energi overføres til stiftelsen Cultiva. Den årlige avkastningen - 50-70 millioner kroner - skal deles ut til kultur- og kunnskapsprosjekter.

Rikdommens dilemma
Punktlig på nyttårsaften kom pengene inn på konto. De første tildelingene av prosjektmidler vil komme ved årsskiftet 2003-2004, etter at kapitalen har fått forrente seg et år og kriteriene for å få Cultiva-støtte er blitt klare.

Cultivas påtroppende direktør, bergenseren Erling Valvik, er tilsynelatende ingen typisk entreprenørtype. Det var i den sentrale byråkratrollen som rådmann i Kristiansand kommune han begynte å arbeide for kulturstiftelsen. En bakspiller, altså. Så endte det med at han selv fikk kremjobben som direktør for den samme stiftelsen. Det har innbrakt ham en del kritikk lokalt. I den avgjørende bystyredebatten kalte en politiker fra Kristelig Folkeparti aksjesalget for "det største billigsalget som har skjedd på landjorda i historien". Men vedtatt ble det, og i hvert fall nasjonalt har langt de fleste reaksjonene på Cultiva-prosjektet vært positive. Med de summene som er involvert, er ambisjonene pent nødt til å være høye. Cultiva-satsingen skal "løfte byen opp og frem", det er Valviks mål.

- Framtidens scenario er at det vil være for få mennesker til å fylle jobbene i arbeidsmarkedet. Vi vil ha mangel på arbeidskraft, slår han fast.

Dette kunne man møte på ulike måter, som å bygge ned industrien, øke pensjonsalderen, øke produktiviteten, øke innvandringen, fortsetter han retorisk. Eller?

- Eller som Kristiansand, å sette støtet inn på å være blant førstevalgene i kampen om arbeidskraften.

Med salget av energiaksjene har Kristiansand på mange måter skaffet seg et utviklingspotensial som ligner Norges situasjon på nasjonalt nivå - med tilhørende dilemmaer. Innløsning av kapital fra naturressurser gir økonomisk handlefrihet, men samtidig er friheten vanskelig å bruke på grunn av mangel på arbeidskraft. Ofte mangler også kreative ideer og utviklingskonsepter. På dette feltet må Cultivas arbeid virkelig merkes, skal stiftelsen bli en suksess og bruken av penger fra energisalget kunne forsvares.

Stiftelsens formål, ifølge vedtektene å "sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand", skal oppfylles ved å støtte kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner, kreativitet, nyskapning og kompetanseoppbygging. Dette er ikke altfor presist, så nå arbeider Valvik og Cultiva-styret (styreleder er Ellen Horn) med å definere kriteriene nærmere. Til høsten skal søknadsskjemaer og kriterier være klare.

"Stein dødt"
Cultiva trenger ikke gå langt for å finne et eksempel på et kulturprosjekt som har gitt ringvirkninger - både direkte økonomisk og for Kristiansands omdømme. Christian IV er igjen navngiver - pop- og rockfestivalen Quart har i løpet av ti år blitt Norges mest omtalte, og etter hvert er den også en økonomisk suksess.

Quart-sjef Toffen Gunnufsen har vært med fra starten. Hans egen historie illustrerer endringene Kristiansand har gått igjennnom på kort tid. Da han tidlig på 90-tallet fikk tilbud om å jobbe som kultursekretær i Kristiansand kommune, var det ikke selvsagt å si ja.

- Så tenkte jeg, herregud, skal jeg orke å reise til Kristiansand? Det er jo stein dødt der! Men det tror jeg har endret seg, bildet av Kristiansand. Det er jo skjedd mye her på ti år, en generell utvikling i retning av å være mer åpen og inkluderende, mener Gunnufsen.

Quart-festivalen satset på å speile nye musikktrender, og har ridd av en storm av kritikk. Naboene klaget på bråk. De tradisjonelt sterke lokale religiøse miljøene arrangerte forbønn mot kontroversielle artister. Og så var det økonomien. I 1994 gikk det galt og kommunen måtte dekke et millionunderskudd. Rådmann Valvik var på Quarts side, forteller Gunnufsen:

- De pengene får vi igjen flerfoldig, sa han. Så han var fremsynt der. En normal kommune hadde hoppet av lasset fortere enn svint, mener Gunnufsen.

Etter hvert har også Kristiansands konservative handelsstand innsett de økonomiske fordelene av at byen en uke hver juli oversvømmes av konsumglad ungdom. Gunnufsen er Cultiva-tilhenger - stiftelsen kommer på riktig tidspunkt.

- For ti år siden hadde det vært et helvete. Det hadde aldri gått igjennom politisk, sier han.

Uten kulturstiftelsen ville pengene fra Agder Energi-salget forsvunnet ned i det bunnløse kommunale sluk, mener Gunnufsen.

- De hadde investert over stokk og stein, så hadde de ikke hatt penger til drift. Nå får de anledning til å tenke hver gang de skal bruke pengene.

Kreativt potensial
Quart-festivalen kan bli en motor også i den videre utviklingen, hjulpet av Cultiva. Valvik og Gunnufsen snakker begge om å knytte både næringsprosjekter og studietilbud til festivalen, inspirert av lignende prosjekter andre steder - Musicon Valley i Roskilde og Rock City i svenske Hultsfred. Cultiva-direktøren mener Quart er en fantastisk merkevare, trolig mye større enn festivalskaperne vet selv. Festivalen er en medieyndling som innbrakte 700 helsider pressedekning i fjor.

Innflytelsen fra Danmark merkes på flere måter i byen som ligger få timers ferjetur fra Jylland. Mens Gunnufsen ser nærmere på Musicon Valley-prosjektet er Erling Valvik interessert i et studiekonsept som Kaospilotene og svært imponert av en utredning presentert av den forrige danske regjeringen, om "Danmarks kreative potentiale". Der listes opp en rekke konkrete tiltak for verdiskapning i skjæringspunktet kultur-næringsliv. Her har trolig Cultiva-styrets danske nestleder Trine Bille hatt innflytelse - hun forsker på sammenhenger mellom kultur og økonomi, og er kultursjef i Helsingør.

- Det som er godt med den danske utredningen er at den er meget nøktern, den forsøker ikke å overdrive sammenhengene. Samtidig peker den på at de kulturelle industriene er noen av de største vekstindustriene, sier Bille.

I utredningen fra det danske kulturdepartementet slås det blant annet fast at kulturinvesteringer ikke nødvendigvis er noen rask vei til ny vekst for regioner. Når økonomer analyserer slike kultursatsinger, finner de sjelden virkelig gode investeringer: "Ikke fordi kulturinvesteringer ikke kan gi avkastning, men fordi man glemmer at pengene alternativt kunne vært satset på andre områder - fra broer til barnehaver - og at det kanskje kunne gitt større avkastning", heter det i utredningen. Konklusjonen er at å investere i kultur bare ut fra en økonomisk betraktning som oftest er en dårlig ide. Kulturens betydning for livskvalitet, kreativitet og identitet må med i totalvurderingen, selv om denne innflytelsen er nærmest umulig å måle.

Blant flere stiliserte kulturbaserte regionale utviklingsstrategier den danske utredningen foreslår, er "fyrtårnsstrategien". Her dreier det seg om å iscenesette begivenheter som får stor oppmerksomhet langt utover regionens grenser, som å føre opp et spektakulært nybygg - Bilbaos Guggenheim-museum er her paradeeksemplet. Trine Bille er ikke avvisende til å velge en slik strategi i Kristiansand.

- Det har vært på tale med et nybygg. Vi har drøftet det i styret, og det er noe man godt kan overveie. Stiftelsen har jo mye penger. Men det skal også være noe som passer inn, sier hun.

Andre strategier som foreslås i utredningen er en "spesialiseringsstrategi" (bygge byen som merkevare). Her er eksempler Cannes (film), New Orleans (jazz) og Edinburgh (festivaler). "Dynamostrategien" går ut på frigjøre regionens egen kulturelle energi ved å støtte og videreutvikle det lokale kulturlivet, og ved å utvikle lokal kulturindustri. Danske Holstebro og engelske Huddersfield er eksempler på denne strategien.

Agder-universitet
Kristiansand har nå 74000 innbyggere og opplever hyggelig vekst i folketallet. Men en storby kan ikke Kristiansand kreve å bli kalt, og er virkelig Cultivas visjoner tilpasset størrelsen?

- En av ambisjonene er å trekke folk til Kristiansand, kreative miljøer som kommer andre steder fra. En kan ikke bare satse på egne krefter når en skal bygge opp nye miljøer, mener Bille.

En magnet for unge mennesker er naturligvis en institusjon som Høgskolen i Agder, som har drøyt 7000 studenter. I 2001 flyttet den inn i nye, flotte lokaler, og holder stø kurs mot å bli universitet om få år. Både delfinansiering av nye forskningsinstitutt tilknyttet høyskolen og prosjekter på tvers av kultur- og vitenskapelige miljøer nevnes av Valvik og Bille som initiativer som kan få Cultiva-støtte. Valvik er opptatt av at det kommende universitetet må skape seg et varemerke som en kreativ utdanningsinstitusjon. De som rekrutterer kandidater fra Agder-universitetet skal vite at de får "kreative mennesker som tenker nytt og alternativt", mener Valvik.

Med økende folketall, en ekspanderende utdanningssektor og Cultiva har Kristiansand begynt å utforme noen svar på utfordringer byen ikke er alene om. Om Cultiva-millionene skaper suksesshistorier eller renner ut i sanden under Kvadraturen blir av interesse for flere enn sørlendingene.