Hvor går www.nyheter.no?

Starten på redaksjonelt organisert nyhetsformidling på Internett i Norge kan tidfestes til april 1995, da Brønnøysunds Avis som første etablerte nyhetsmedium publiserte deler av sin produksjon på world wide web (www).

Det er under tre år siden, men i mellomtiden har nærmere 100 andre norske aviser, radiostasjoner og tv-kanaler begynt med nyhetsformidling på www (antallet er usikkert, det er kanskje enda flere). Det er også etablert flere nye nyhetsprodusenter som bare publiserer på Internett, slik som Nettavisen, der undertegnede arbeider.

Pionérfasen for nyhetsformidling på nettet er altså over, og noen erfaringer kan oppsummeres. Jeg tar utgangspunkt i fire fortrinn ved mediet, og spør om nettredaksjonene har klart å utnytte dem.

1. Hurtig
Nyheter på nettet kan formidles nesten like hurtig som direktesendt radio og fjernsyn (jeg ser her bort fra direkte overføring av lyd og levende bilder på nettet, siden dette ennå ikke er tatt i bruk i utstrakt grad).

I realiteten vil nettredaksjonene ofte kunne bringe store og overraskende nyhetssaker (såkalt "breaking news") raskere enn radio og fjernsyn, siden spesielt tv har et større teknisk apparat å mobilisere (og det er dyrt å sende direkte).

Dette gir mulighet for å organisere nyhetsdekningen av brå og overraskende saker på en nyhetsbyrå-lignende måte: Først bringes essensen i saken på én linje, deretter bygges dekningen gradvis ut med flere detaljer, bakgrunn, kommentarer, illustrasjoner osv.

Hurtigheten gir selvfølgelig også et mindre dramatisk fortrinn på mer dagligdagse nyhetsbegivenheter som en stortingsdebatt eller en rettssak, der dekningen kan planlegges på forhånd. Nyhetspoengene kan porsjoneres ut i biter etter hvert som debatten eller rettssaken utvikler seg, og publikum slipper å vente til neste dags papiravis (eller kveldens tv-nyheter).

Foreløpig har ikke det store flertallet av norske nettmedier utnyttet nettets potensial for hurtig nyhetsdekning særlig godt; for de etablerte avisenes del fordi nettredaksjonen ville komme i konflikt med den økonomisk viktigere papirutgaven.

2. Encyklopedisk
Å arbeide med www gir helt andre muligheter for utnyttelse av arkivmateriale enn avis og kringkasting. Historie og faktamateriale er umiddelbart tilgjengelig i nettmediets eget elektroniske arkiv, eller på www som helhet.

Et godt eksempel kan være en sak som følges over relativt lang tid. Ved nye vendinger i saken kan relevant bakgrunnsinformasjon lett og raskt hentes fram for å supplere selve nyhetssaken. Nettredaksjonen er frigjort fra andre mediers plassbegrensninger, og må ikke skvise bakgrunnsstoffet inn på et trangt papiravisformat eller konsentrere det ned til noen sekunder og minutter på tv.

Å lede den interesserte leseren videre til andre kilder på www hører naturlig med i utnyttelsen av mediets encyklopediske karakter.

Ikke overraskende er norske nettmedier kommet lenger på dette området enn på hurtighetens (det truer ikke papiravisen på samme måten), men samtidig er det sjelden å se virkelig gjennomarbeidede løsninger.

3. Interaktiv
Nettet er mer aktiviserende enn de tradisjonelle mediene tv, radio og avis. De fleste bruker nettet til å sende elektronisk post, mange deltar i de såkalte nyhetsgruppene som eksisterte før www, og noen bruker også "prate"-linjer som IRC.

Nettredaksjonene kan utnytte mulighetene til mer kontakt med publikum på en rekke ulike måter. Det enkleste er å gjøre journalistenes epost-adresser tilgjengelig. De som vil kommentere artikler, påpeke feil og refse journalisten (ofte) og gi ros (sjeldnere) får da en direkte linje til opphavsmannen - og den brukes.

Det er lett for redaksjonen å invitere til debatter om aktuelle saker; folk kan inviteres til å sende innlegg på epost og får dermed sjansen til å si sin mening uten å vente på byråkratisk behandling i en leserbrev-redaksjon som ikke har plass til ditt innlegg likevel. Eller nettredaksjonen kan opprette sin egen "nyhetsgruppe" der diskusjonen for det meste styres av publikum selv.

Flere redaksjoner har operert med hyppige nettmøter, der en politiker, sports- eller popkjendis svarer på spørsmål fra leserne.

Nettredaksjonen kan bygge ut en rekke tjenester med høy nytteverdi som kan tilpasses den enkelte bruker, som børsoversikter og varsler om aksjekurser. Flere nettmedier har gått noen skritt på veien mot den individuelt tilpassede avis.

Det er høyst variabelt hvor mye interaksjon med publikum nettets nyhetsmedier egentlig inviterer til. Mange av de tradisjonelle mediene har jo en utstrakt publikumskontakt gjennom tipstelefoner, leserbrevsider og den velbrukte "leser/seerstorm i natt". Nettredaksjonene har imidlertid store potensielle fordeler de bare såvidt er begynt å snuse på. En ting er den grunnleggende deltakende holdningen hos mange nettbrukere, en annen er mulighetene til å følge publikums interesse-svingninger gjennom de detaljerte statistikkene over fordelingen av klikk på de ulike sakene. Det er lett å se om publikums interesse for et saksområde er større eller mindre enn ventet, og dekningen kan justeres i forhold til det.

4. Multimedial
Det minst utviklede av de fire fortrinnene ved nyhetsformidling på nettet. Grunnen er enkel: Båndbredden, kapasiteten til å overføre informasjon, er ennå for liten til at det gir særlig mening i lage en perfekt multimedial nyhetsweb med en avansert kombinasjon av tekst, lyd, fotografier, grafikk, levende bilder og animasjon. Derfor dominerer fortsatt det skrevne ord nettredaksjonenes arbeid.

Det er all grunn til å tro at dette vil endre seg raskt, etter hvert som brukerne får stadig bedre maskiner, båndbredden utvides og nye videoløsninger lanseres. Vi har også sett ansatser i Norge: TV 2 har gjort det mulig å se hele nyhetssendinger når du vil. P4, NRK (Dagsnytt) og andre radiostasjoner legger ut nyhetsbulletiner.

At det er kringkasterne som nevnes her, er ikke tilfeldig. CNNs websider er et godt eksempel på hvordan en tv-stasjon rutinemessig kan lage multimedie-versjoner av sine nyheter. Innlemmet i teksten er muligheter til å se relaterte videoklipp. Antakelig vil vi se mer av intelligente kombinasjoner av tv og web: Fjernsynet kan med sin masseappell styre store publikumsgrupper inn i et supplerende og fordypende tilbud på websidene.

Valgkamp som mønstersak
Mens opplevelsen av en hendelse som pågår her og nå formidles best av fjernsyn og radio, egner avisen seg best til å formidle analyser av årsaker og sammenhenger. Tilsvarende er det bestemte typer materiale som egner seg særlig godt til presentasjon i nettmediene.

Med sin intensitet og varighet over en viss, avgrenset periode er en valgkamp er et slikt saksområde, der de fire fortrinnene ved nyhetsformidling på nettet kan utnyttes fullt ut - samtidig. Nettredaksjonens dekning av en valgkamp kan være hurtig (f.eks følge viktige arrangementer gjennom en hel dag, rapportere raskt om det siste som er skjedd, referere fra en debatt mens den pågår osv.), encyklopedisk (faktainformasjon om partiene og deres programmer, om valgordningen, samling av alle meningsmålinger osv er alltid tilgjengelig), interaktiv (publikum kan diskutere politiske saker kontinuerlig, spørre ut politikere og eksperter, teste sine egne synspunkter opp mot partienes), og multimedial (lyd- og videokutt, grafikk over meningsmålinger og faktamateriale).

Høstens valgkamp ga en forsmak på slagkraften i denne kombinasjonen, der NRK/Scandinavia Online med sine påkostede sider kom lengst i å utnytte mulighetene.

Lite dristig
Både radioen og fjernsynet brukte lang tid på å utvikle genuint egne formater. I begynnelsen fylles nye medier med gamle mediers presentasjonsformer. Det samme gjelder nettet, der aviser får sine elektroniske lillebrødre som imiterer storebror. Det er langt mellom de spennende eksperimentene.

En undersøkelse blant leserne av Stavanger Aftenblads nettavis viste at brukerne ville ha noe mer enn en ren elektronisk publisering av avisartiklene. De ønsket mulighet til å reagere på sakene og kommunisere med redaksjonen, og de ville ha mer lenker i tekstene.

Det er grunn til å ta signalet seriøst. Utformingen av nettsteder for nyheter bør bli mer dristig, ikke minst fordi brukerne stadig blir mer kresne og teknologisk avanserte. Hittil har ingen av de norske nettredaksjonene vært på høyde med mediets muligheter. Hvem blir først ut?

Publisert i den trykte utgaven av Journalisten, nr. 6 20. mars 1998.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.