OL-sendinger i folkets tjeneste
Da OL-sendingene startet forrige helg var alt som det skulle være og alltid har vært. NRK, Nasjonens egen tv-kanal, er mediet du tyr til når du skal heie Rodal, fotball- og håndballjenter fram til gull & heder.
For selv om mediefeinschmeckere kan hevde at det er de fabelaktig produserte tv-bildene og de estetiserte prestasjonene de nyter fra sommer-OL, lar vi oss ikke lure: Sport på tv er og blir intimt knyttet til patriotisme. Det er og blir noe annet og mer som skjer med oss når det er vårt eget lands representanter som løper rundt på en eller annen bane. Hjertet banker fortere og det betyr virkelig noe hvem som vinner. Selv om vi innerst inne burde vite at Rodal & co løper vel så mye for å forbedre sin sponsorkontrakt foran neste sesong, og for å sikre Coca-Cola og de andre annonsørene valuta for enorme markedsføringsbudsjetter.
OL er, selvsagt, en av de siste arenaene for hemningsløse fellesskapsopplevelser foran fjernsynsapparatet. Det er nasjonen som samles i en storstilt feiring av det forestilte fellesskap. Som glupe hoder har påpekt: I et år der Norge arrangerte OL på hjemmebane måtte det bare bli nei i en folkeavstemning om medlemskap i en politisk union.
Etter hvert er sportssendingene blitt direkte knyttet til allmennkringkastingens overlevelse. NRK-ledelsen har uttrykt stor bekymring for å miste rettighetene til disse store mesterskapene, noe som vil føre til seerflukt. I neste omgang kan ikke politikerne forsvare lisensen lenger, lyder resonnementet. Dette er faktisk et godt poeng: Det er først og fremst sportssendingene (og lørdagsunderholdningen) som vedlikeholder NRK som Folkets institusjon. Sporten er en garantist for at NRK kan oppfylle sine mer høyverdige oppgaver.
Gjennom Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) har NRK/TV 2 faktisk rettigheter til alle OL til og med 2008. Verre er situasjonen når det gjelder fotball-VM. For to uker siden ble det kjent at den tyske mediegruppen Kirch har kjøpt rettighetene til fotball-VM i 2002 og 2006. EBU, sammenslutningen av allmennkringkastere, kunne ikke følge Kirch i den siste budrunden.
Sannsynligvis må vi alle bli betal-tv-abonnenter for å få se Norge spille i de mesterskapene. De rundt 15 milliarder kronene (!) Kirch betalte er antakelig vel anvendte penger. For vi vil punge ut. Et fotball-VM med norsk deltakelse går vi ikke glipp av. Selv om det betyr at en tysk mediemogul tar seg godt betalt for våre nasjonale fellesskapsopplevelser.
Mediekommentar i Morgenbladet nr 28, 26 juli 1996.
Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.
|