Platon og Bill Gates

New Scientist har bra websider. Siden jeg interesserer meg for medier og liker å se på tv klikker jeg på tittelen "Couch potato" i siste nummer av tidsskriftet. Noen som slenger dritt om oss som gjerne slapper av foran boksen? Neida, artikkelen refererer en undersøkelse som viser at man forbruker 20 prosent mer energi ved å se på tv enn man gjør ved bare å ligge i senga. Og tv-titting brenner like mye energi som å lese og skrive.

Tilbake på menyen frister artikkelen "New Luddites take action". En aksjonsgruppe har lånt navnet til tekstilarbeiderne som i sin tid knuste de nye maskinene som truet arbeidsplassene deres. De nye luddittene angriper militaristisk eller miljøskadelig anvendelse av teknologi og advarer mot vår tids tekno-mani. Og så videre. Pek og klikk. Typisk nettsurfing, den aktiviteten de desperat trendkonsumerende journalistene i underholdningsredaksjonene har kastet seg over og hyllet det siste året. Pek og klikk. Jeg leser egentlig ikke, bare siler informasjonsbiter, som en maskin, med maskinens uforpliktende holdning.

Jeg er sikker på at slik nettsurfing bare representerer en innledende fase, omtrent som da folk i fjernsynets barndom satt stille og glante på alt som ble sendt, eller enda tidligere, da familien samlet seg rundt radioapparatet og lyttet bergtatt til sprakingen der stemmer og musikk såvidt kunne skilles fra sus og støy.

Som en av de millionene stakkarer som er blitt tvunget til å jobbe med Windows, gjør jeg det beste ut av det (jeg vet det er synd på meg fordi eksperter har fortalt meg om de andre systemene som er så mye bedre og som jeg aldri vil få oppleve fordi Bill Gates eier verden). Jeg flytter meg med en enkel tastaturkommando mellom Netscape og Word hvor jeg skriver denne mediekommentaren.

Platon så skrift som en ekstern, fremmed teknologi, slik mange i dag ser på datamaskinen, skriver Walter J. Ong i en bok om muntlig kultur og skriftkultur som kom ut i 1982. Fordi skriften er så dypt internalisert hos oss glemmer vi at den faktisk er en teknologi, bemerker Ong.

Internaliseringen av datateknologien er kommet langt blant store deler av befolkningen siden Ong skrev de linjene. Det er nå mulig, også for en skarve Windows-bruker, å gjøre den erfaringen at datateknologien faktisk er en forlengelse av sanseapparatet, en integrert del av meg. I internaliseringsprosessen er det ikke til å komme forbi at denne teknologien vil endre den menneskelige bevissthet, slik skriften gjorde.

Platon protesterte mot skriftspråket gjennom sine dialoger. For å gjøre kritikken effektiv ble den fremsatt i skriftlig form! Og filosofens analytiske tenkning var bare mulig gjennom de mentale endringsprosessene innføringen av skriftteknologien forårsaket, konkluderer Ong.

Hvis Platon hadde levd i 1996 ville han ikke grepet fjærpennen for å formulere den definitive kritikken av Bill Gates' verdensherredømme. Han ville ha ligget i chat-modus på nettet. Han ville latt skravla gå.

Mediekommentar i Morgenbladet nr 12, 22 mars 1996.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.