Punkt for punkt

Bare så synd at vi snart må kaste det på språkets skraphaug. Selv Norsk rikskringkasting har sluttet med å kaste sine varer tilfeldig omkring. Trekanalsradioen splitter publikum etter alder, utdanning og interesser. NRK2 skal ta tilbake de unge seerne som TV 2 har rappet. Målgrupper er tingen nå. Men hva skjer dersom man tar den ideen til sin ytterste konsekvens? Altså kaster rett på målet, ikke omkring i det hele tatt?

Noen har tenkt tanken allerede, selvsagt. I vinter begynte det amerikanske firmaet PointCast Inc. å markedsføre sin Internett-tjeneste, der helt ferske nyheter om akkurat det som interesserer deg sendes direkte til din skjerm. Tjenesten slår seg på når du ikke bruker maskinen, som et skjermspareprogram. "Istedenfor å se på en skjermsparer når de snakker i telefonen, kan brukere kikke på de siste overskriftene, børsinfo og sportsresultater", skryter selskapet. En kan bare tenke seg annonsører og reklamebransje sikle etter å få tak i kundelisten til PointCast, dersom dette blir en suksess. Pointcasting er stikkordet for det som kan bli det perfekte reklamemedium og trøbbel for kringkasterne. For hvorfor bruke hundretusener på å teppebombe markedet med tv-reklame når du kan drive kirurgisk krigføring med PointCast?

Det er lett å tenke seg at ikke bare kringkasterne, men alle som henvender seg til et bredt publikum vil få problemer, fra storaviser til Hollywood. Samtidig er det vel bare de aller største Internett- og teknologiprofetene som tror at pointcasting vil ta helt over.

Terskelen vil bli høyere for hva som når ut i hovedstrømmen, er poenget til Scott Sassa, en av toppsjefene i Ted Turners selskaper (Turner drev fram CNN og er også tungt inne i film-/tv-underholdning). I et intervju i tidsskriftet Wired i fjor spådde Sassa at etter hvert som mediene blir mer og mer oppdelt i nisjekanaler, vil vi få flere og flere billige filmer og små prosjekter, mens en eller to ganger i året vil det dukke opp et mediefenomen (en Disney-film, en Seinfeld) som har styrke til å krysse grensene mellom alle de små interessegruppene, rive folk vekk fra pointcastingen og bli til Felleseie, Populærkultur.

Resten av tiden vil jeg bli sittende foran pointcaster-programmet og la meg underholde av den informasjonen jeg egentlig vil ha, og slippe alt mølet som de andre kaster bort tiden sin på. Jeg vil sitte og se på at Aker-aksjen går opp, at Vålerenga går ned, og at... Hva var det nå jeg var interessert i igjen?

Mediekommentar i Morgenbladet nr 18, 10 mai 1996.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.