Tyskerne ransaker sin dystre krigsfortid

Ransakingen av krigsfortiden står i skarp kontrast til DDR og Vest-Tysklands ofte kritiserte tendens til å feie den vanskelige krigshistorien under teppet i etterkrigstiden. De siste månedene har alle tyske byer av en viss størrelse arrangert utstillinger med solid dokumentasjon av hvordan krigens slutt artet seg i deres område. Tv-seerne er blitt tilbudt en overflod av dokumentarprogrammer og dramatiserte filmer om krigens siste fase på tysk territorium, og over 80 nye bøker om emnet er kommet ut. Overalt kan man lese om "Stunde Null" - 8. mai som nullstilling av tiden, begynnelsen på noe helt nytt.

Ikke minst har de gjenlevende øyenvitnenes fortellinger stått i fokus for interessen: 1995 er det siste runde "jubileumsåret" med mulighet for å høre levende menneskers versjon av krigsavslutningen.

Deltakelse
I tillegg til myndighetenes markeringer har en rekke forskjellige grupperinger gitt sine bidrag - alt fra kirkegrupper, historielag og skoleklasser til homofiles organisasjoner har arrangert minnedager, opplesninger og utstillinger.

Også de tidligere DDR-kommunistene i det venstresosialistiske partiet PDS har synspunkter på 50-årsmarkeringen. Hans Modrow, statsminister i DDR i overgangsperioden etter Murens fall i 1989 fram til det første frie valget i mars 1990, samlet et interessert publikum da han presenterte sin bok om 8. mai i et bibliotek i Berlin sist onsdag.

Modrow tror tyskerne føler trang til å markere 8. mai fordi dagen er forbundet med håpet om at det aldri mer må bli krig.

- Denne dagen ses som en påminnelse om at et fascistisk regime aldri må komme tilbake, og at menneskene aldri mer må trekkes inn i en slik ødeleggende krig, sier Modrow til NTB.

Frigjøring?
Den dominerende versjonen av krigsmarkeringene, som også statsminister Helmut Kohl har sluttet seg til, er at 8. mai skal minnes som dagen da tyskerne ble frigjort fra Hitlers nazi-regime. Men dette har ikke fått stå uimotsagt.

Dagen bør også huskes som en nederlagets dag, mener en gruppe konservative og høyreorienterte politikere fra regjeringspartiene CDU og FDP, og mer ekstreme grupperinger på høyre fløy. De mener det ikke bør glemmes at 8. mai 1945 også representerer fordrivelse av tyskere fra Øst-Europa, begynnelsen på Tysklands deling og undertrykking i Øst-Tyskland.

Å se 8. mai bare som en frigjøringsdag kan ikke danne grunnlaget for et selvbevisst Tysklands selvforståelse som nasjon, mener Alfred Dregger, æresformann for CDU/CSU-fraksjonen i den tyske nasjonalforsamlingen, og selv krigsveteran.

Jerzy Kanal, formann for den jødiske menigheten i Berlin, er overbevist om at de som ser 8. mai som en nederlagets dag er i klart mindretall, og at de stiller saken på hodet.

- Det hadde ikke vært noe delt Tyskland, ikke noe DDR, dersom Hitler ikke hadde angrepet Sovjet, sier Kanal til NTB.

Fellesskap
Samtidig som den enorme aktiviteten og interessen rundt krigsavslutningen og 8. mai er en innsats mot glemselen, kan den også være en form for identitets-arbeid i det gjenforente Tyskland. 8. mai 1945. "Stunde Null" er noe tyskere i øst og vest har felles, og en slik fellesskapsdannende opplevelse kan også våren 1995 med alle sine arrangementer fort bli.

- Jeg tror det vil bidra til det, dersom vi forholder oss kritisk til historien. Da kan forståelsen mellom tyskere i øst og vest vokse, sier Hans Modrow.

Skrevet for NTB i mai 1995, ved en feil ikke publisert.

Alle rettigheter © Olav Anders Øvrebø.