I 1937 fikk hun tilbud fra det tyske filmselskapet Tobis. Uten særlige motforestillinger reiste den unge skuespillerinnen glad og forventningsfull til Berlin - og gjorde suksess, både på film og scene.
Men samtidig med at hun hadde suksess, ble mange av hennes nære venner ofre for nazistenes forfølgelser. Hun gjorde det hun kunne for sine venner - i det små, men uredd: ansikt til ansikt konfronterte hun både Hitler og Goebbels personlig om deres behandling av jødene. Mange ble arrestert for mindre enn dét.

Etter invasjonen av Norge forlot Gerd Høst Berlin og Tyskland - radikalt forandret. Hun følte seg ubekvem med å være skuespiller, og nektet bl.a. å medvirke i en norsk film. I steden valgte hun å studere, gjorde etter krigen akademisk karriere og endte som professor i germanistikk på Universitetet i Oslo. Etter hvert brukte hun mer og mer av sin tid i arbeidet mot antisemittisme og for humanistiske verdier. Oppmuntret av fredsprisvinneren Elie Wiesel fikk hun mot til å publisere skjønnlitteratur også - som oftest basert på hennes erfaringer fra tiden i Berlin. Gerd Høst har også oversatt ti av Wiesels verker til norsk.

Tiden i Berlin sådde spiren til en livslang kjærlighet til den tyske hovedstaden. Så ofte hun kan vender Gerd Høst tilbake til byen hun forlot som ung kvinne; hvert år sørger hun for å ha minst ett opphold i Berlin, der hun har fast bosted på Akademie der Künste for å arbeide med sine bøker og sin forskning. Hennes siste bok er diktsamlingen "Syng rune syng", som kom ut i 2001.

"Høst i Berlin" er en både poetisk og innholdsmettet dokumentar om et rikt og kontrastfylt liv som spenner over mesteparten av det forrige århundre.