Bloggere flest er neppe mindre selvopptatte enn gjennomsnittsmennesket. Kanskje mer, for utviklingen i egne lesertall er et kjært tema for mange – uforlignelig satirebehandlet av balkong-Erik.
Men det kan ikke være pengebegjær som ligger bak denne statistikktørsten. Ytterst få norske bloggere har annonser på sine sider, selv om noen av dem må ha et respektabelt antall lesere som til og med kan være i ettertraktede målgrupper (enkelte har forsøkt seg med Google AdSense-annonser, med uvisst resultat).
Hvis man vil beholde sin blogg som et ukommersielt pustehull, så er det selvsagt i sin skjønneste orden. Selv sysler jeg for tiden ikke med tanker om noen monetisering av mine sporadiske mediefunderinger (oops, den ordsammensetningen var visst opptatt).
Likevel, det burde være et interessant kommersielt potensial her. I det litt større Tyskland har et par av de mer kjente bloggerne nettopp lansert adical, “en plattform for reklame på blogger, organisert av bloggere.” Adical-folkene vil være en slags mellommann eller byrå som formidler mellom bloggere og annonsører (via Netzeitung Blogblick).
Så hva med å gjøre noe lignende her? Dette kunne kobles med et forsøk på å skape mer oversikt over norske bloggers trafikk og “innflytelse”. For eksempel kunne man forsøke å enes om et verktøy for trafikkmåling, så man kan diskutere og markedsføre sammenlignbare tall (Google Analytics virker som et ypperlig verktøy på meg, men jeg ser mange bruker andre). En måte å måle innflytelse på er å lage en norsk Technorati toppliste. Det finnes en tysk slik.
Dette kan være tankespinn, men kanskje det kan sette andre hjerner i spinn også?
Selvoptatt er alle. Dersom “ikke-bloggere” kunne fått servert statistikk på hvor mange som tittet deres vei på gaten, eller hvor mange som snakket om dem i løpet av døgnet som gikk, så hadde de nok blitt litt nysgjerrige, de også…
En av de rare tingene som skjer på nettet er jo at det vage og det flyktige fra den “naturlige” verden konkretiseres og registreres, og dermed kan gjøres til gjenstand for analyse. På sosiale nettverkstjenester er vi for eksempel plutselig tvunget til eksplisitt å ta stilling til hvem som er venn, hvem som bare er en bekjent osv – ting man vanligvis i gjensidig diskret forståelse fremforhandler gjennom en slags indirekte og uuttalt skyggeboksekamp. I litt ytterligere konsekvens kan vi tenke oss et samfunn der man i stedet for å søke i folks skattelister kan søke i folks vennelister – hvem har egentlig flest venner? Hvem mistet mest venner i fjor? Hvem er den ensomste i familien, mon tro? Og hvem er best likt? Om det er spesielt sunt å få kvantifisert alle sider av tilværelsen er vel dog usikkert.
Men tilbake til utgangspunktet: SOL Ratings gjør det du snakker om, og de har en egen kategori for blogger. Dette er selvfølgelig en annen tilnærmingsmåte enn f.eks Google og Technorati, som måler innkommende lenker (og dermed innflytelse og autoritet, snarere enn antall besøk).
Angående økonomisk utbytte av bloggingen er det neppe noe særlig å hente. I hvert fall direkte. Selv de mest besøkte bloggene er “små”, og gruppen med godt besøkte blogger er liten. Men som springbrett, nettverksbyggeredskap og treningsplattform kan nok bloggingen få konsekvenser både på den ene og den andre måten.
Heisan, her er jeg jo helt i bakleksa. SOL Ratings hadde jeg oversett. Og sannelig har ikke nr. 1-bloggen annonser også. Jeg tror nok også det kommersielle potensialet er lite, men synes fortsatt det kunne være artig å vite dette i mer detalj. Hvis du sammenlikner med TNS Gallups toppliste, har f.eks. loRdx snaut halvparten så mange sidevisninger som f.eks. Ukeavisen Ledelse. Men om de to målingene kan sammenliknes, vet jeg ikke. (obs har rettet feil i denne kommentaren – jeg kom i skade for å sammenlikne ukes- og månedstall…)