“Tror jeg, tralala”-metoden

Det er en sikker vei til omtale Morten Strøksnes velger når han i en lørdagsgjest-kommentar i Bergens Tidende prøver å gjøre kort prosess med alle norske nettaviser og ABC Nyheters borgerjournalistikk-konsept — samtidig. Internasjonalt gjør Andrew Keen karriere med sin bok om “hvordan dagens internett dreper vår kultur og overfaller vår økonomi” (det er faktisk ordrett oversettelse av bokens undertittel!). Strøksnes vil ikke være så mye dårligere, og mener å vite følgende:

Hvordan kan du være sikker på at noe du leser i de norske nettavisene er forankret i virkeligheten? Svaret er at det kan du ikke. Det meste av det du leser av “nyheter» på ABC-nyheter og lignende steder på internett minner mer om et datavirus enn klassisk journalistikk. Nyheter reproduserer seg selv som kloninger eller mutanter.

Strøksnes’ historie er at han har registrert seg som borgerjournalist hos ABC og skrevet en artikkel med oppdiktet innhold som han la ut onsdag denne uken. Vrøvlet ble åpenbart ikke oppdaget av redaksjonen eller de andre borgerne som er aktive på siden, og saken lå fortsatt ute fredag ettermiddag.

Hvis hovedpoenget hadde vært å kritisere ABCs redaksjonelle rutiner på dette punkt, ville saken vært grei. Dette er akkurat som med Wikipedia, nettavisenes kommentarfelt eller overalt hvor den redaksjonelle kontrollen skjer etter publisering. Feilinformasjon og manipuleringsforsøk bør ABC ha rutiner for å avsløre, om det så gjøres av redaksjonen alene eller i samarbeid med borgerjournalistene (for ordens skyld: jeg har skrevet noen artikler for ABC som frilanser i år, men har ingen faste bånd til dem).

Men Strøksnes har større magemål: han vil ta knekken på nettavisjournalistikken, punktum. Det underlige hovedpoenget er at det hele dreier seg om tyveri og sammenlignes med deling av musikkfiler. Er det noen substans her, da? Ikke så mye:

  • NTB-kreditering: Artikkelen gjør et stort nummer av hvordan ABC krediterer NTB. Det er viktig å informere leserne om kildene på en oversiktlig måte. ABC gjør som svært mange andre norske papir- og nettmedier: det står NTB i en parentes nederst i artikkelen. Strøksnes henger seg opp i at det står “Tekst: Redaksjonen” under ingressen i NTB-sakene (han sier det ikke akkurat sånn, men det må være dette han mener). Det går an å være enig i at dette kan skape forvirring hos leseren. NTB-krediteringen kunne altså vært ryddigere, men ABC fortjener ikke karakteristikken “fantastisk frekt” for sin praksis .
  • Nettavis-kritikk: Men det gjør Strøksnes selv for sin diagnose av norsk nettavisjournalistikk. Det er ikke risikabelt å hevde at det aldri har vært laget mer og bedre egenprodusert journalistikk i norske nettaviser enn i dag. Dette er egentlig selvsagt for alle som følger med. Tenk på E24, NA24, nettutgavene til VG, Dagbladet, Aftenposten og regionavisene. Nettavisen, som Strøksnes nevner spesielt, har aldri hatt “nyhetskannibalisme” som livsgrunnlag (er ikke kannibalisme noe annet enn tyveri, forresten?). Overalt i nettmediene ansettes det nye journalister, og alle disse driver garantert ikke med “tyveri” av andres stoff. Også i mange mindre lokalaviser jobbes det nå godt med nettutgaven. Selvsagt bruker nettavisjournalistene fortsatt for mye av sin tid på å sitere saker fra andre istedenfor å lage originalt stoff, men dette er en svært, svært gammel kritikk.
  • Skjuler eksemplene: Strøksnes’ epost til CNN er direkte merkelig. Her har han altså sendt et par eksempler på angivelig stofftyveri til CNN, og “de har satt sin juridiske avdeling på saken.” Her må han i det minste beskrive og lenke til disse eksemplene, som enhver redelig blogger ville gjort, så leserne kan få gjort seg opp sin mening om dem. Isteden skryter han på seg et slags scoop med henvisningen til den skumle juridiske avdelingen. Jøje meg.

Hva slags redigeringsjobb er det egentlig som er gjort i Bergens Tidendes kommentaravdeling når en slik grøt av ubegrunnede påstander og udokumenterte eksempler kan komme på trykk i en av landets største aviser? Teksten burde vært betraktet som et utkast og sendt tilbake til forfatteren for videre bearbeiding. “Tror jeg, tralala” er fortsatt ikke godt nok som metode.

Se også:

Hjorthen uttaler seg om saken.

Comments are closed.