Undercurrent

I forbindelse med ettårsdagen for drapet på Anna Politkovskaja hadde vi i Vox Publica en rekke artikler om pressefrihet i Putins Russland, inkludert en ny dokumentar laget av TV 2s Øystein Bogen som kan sees i sin helhet i nettmagasinet.

Det er ikke noe vakkert bilde som tegnes i de forskjellige bidragene. Det man de siste årene har trøstet seg med, er at Putin-regimet ikke har tatt seg bryet med å kontrollere nettet like nøye som aviser og fremfor alt TV. Det store flertallet av russere får sine nyheter fra den gode, gamle boksen. Nettet har vært et fristed, men det er nå i ferd med å endre seg, skriver Washington Post. I dag har 25 prosent av russerne nett-tilgang, mot 8 prosent i 2002. Oransje-revolusjonen i Ukraina i 2004, der nettet ble brukt aktivt og kreativt, var en vekker for Kreml. Løsningen er typisk putinsk: det opprettes regjeringsvennlige nettsteder, bloggnettverk og så videre som får generøs finansiering og tar opp kampen med opposisjonen. Kritiske nettaviser kjøpes opp:

Allies of President Vladimir Putin are creating pro-government news and pop culture Web sites while purchasing some established online outlets known for independent journalism. They are nurturing a network of friendly bloggers ready to disseminate propaganda on command.

Regjeringen ser også med interesse på Kinas system for nettsensur — selvsagt. Mer kuriøs er tanken om et eget, kyrillisk “samveldenett”, helt avskåret fra det globale nettet.

“Nettet styrker ikke demokratiet,” påstår NRK i dag. Kilden til denne heftige påstanden er tilsynelatende forsker Jo Saglie, som har studert nettsidene til de politiske partiene. Det nevnes også at professor Harald Baldersheim “mener” at nettet fører med seg en ensretting av den politiske debatten. Dette er all informasjon leseren gis som underbygging av overskriften. Det er ingen lenker til forskernes arbeider. Baldersheims påstand interesserer spesielt — men hvis den er forskningsbasert, hvor er materialet?

Vi skriver snart 2008, og da burde det ikke være nødvendig at både medier og forskere svikter så fullstendig i formidlingen av forskning på sentrale samfunnsforhold. Særlig gitt temaet, og ikke minst siden forskerne åpenbart har lagt store ressurser i formidlingen! NRK-saken er trolig “solgt inn” fra forskerne som i dag har hatt et, sikkert påkostet, seminar på SAS-hotellet. Seminar er fint, men forskningsresultatene eller i hvert fall et utførlig sammendrag må gjøres lett tilgjengelig på nettet — samtidig. Og journalistene som skriver om dette, må få informasjon om hvor materialet ligger, slik at de kan lenke til det.

Det føles merkelig å måtte skrive dette i dag, men det er altså åpenbart fortsatt påkrevd. Det verste er at Institutt for samfunnsforskning, som er involvert her, absolutt er av de beste på nettformidling.

Er en veldig iherdig, går det an å finne noe bakgrunnsinformasjon om forskningsprosjektet. Men altså ingenting direkte knyttet til seminaret og den aktuelle mediedekningen. Hvis en blogger eller interessert borger elleretellerannet er virkelig opptatt av dette temaet, er det altså minimalt å hente, og man blir avspist med slikt som NRK-artikkelen.

Hele elendigheten henger tett sammen med en systemfeil i forskningsverdenen. Det dreier seg om systemet for publisering av forskningsresultater. Dels publiserer forskerne i dette prosjektet sine resultater i abonnementsbaserte vitenskapelige tidsskrifter. Dels vil de sikkert publisere materiale fra prosjektet i bokform, og dermed vil de ikke slippe for mye ut på nettet nå. Resultatet er det samme — en fattigere offentlig debatt om de viktige emnene de studerer, finansiert med offentlige midler, vel å merke. Styrking av demokratiet?

Temaet tyske venstrebackers frisyrer er definitivt hårreisende, noe Pondus får godt fram! Skal tro om ikke tegneren har fått inspirasjonen sin her. Virkeligheten overgår kunsten! (og ja, det finnes en Grillemeier, han er bilde nr. 13!)

I en ny artikkel for ABC Nyheter kalt Id-jakt med gode hensikter tar jeg en tur innom et ikke altfor kjent, men svært så interessant fagfelt — personvernfremmende teknologi (forkortet PET etter det engelske privacy enhancing technologies). Den direkte foranledningen var en artikkel i Scientific American om et institutt ved Carnegie Mellon-universitetet som bedriver anvendt forskning på feltet.

Jeg tror det er riktig at interessen for personvern er økende, selv om bevisstheten nok fortsatt er lav. Et aspekt det ikke var plass til i saken, er hvor ulik praksis de ulike vestlige landene har på personvernområdet. Organisasjonene Privacy International og Electronic Privacy Information Center har sammenlignet 36 land, og finner at Storbritannia har det desidert dårligste personvernet i EU med “utstrakt overvåking” (britene tillater til og med høyttalere koblet til kameraovervåking, og hvis du blir sett av en av medarbeidere på overvåkningssentrene risikerer du at de befaler deg om å plukke opp papiret du akkurat kastet på gaten. Hva ville Orwell sagt?) Tyskland har det beste personvernet av EU-landene. Datatilsynet har en omfattende gjennomgang av rapporten og god grafisk framstilling i sin personvernrapport 2007.