Det har seg slik at jeg akkurat flikker på en artikkel om debattkultur på nettet, så detter noen ferske refleksjoner fra Hr. Newth inn i Bloglines-leseren. Utgangspunktet er Vox Publicas NRK-høring tidligere i høst. Noen av erfaringene derfra skal forsøkes systematisert og sammenholdt med øvrige erfaringer fra nettdebatter slik de er kommet til uttrykk i forskningslitteratur og andre sammenhenger. Så her kommer New Scientist-innspillene og ditto Slashdot i grevens tid. Og det burde jo faktisk være en hel del å si om dette nå, tross alt har kommentering og debattering pågått i over et decennium på web (og i mange år før det, på Usenet).
Newth vil nødig framstå som for negativ, og i ettertid slår det ham at det finnes gode løsninger som ivaretar en fri kommentarpolitikk og behovet for å filtrere. På Salon.com har man Editor’s Choice i kommentarene, hvilket letter jobben med å finne hveten i havet av klint for en tilfeldig leser, samtidig som nettstedet får markert en redaksjonell profil. Det virker som om Salon gjør sitt beste for å representere ulike synspunkter, hvilket er en forutsetning for at dette skal fungere.
En eller annen form for Editor’s Choice er åpenbart en god ide.
I arbeidet med artikkelen min har jeg lett etter definisjoner på kvalitet i nettdebatter. Det er lettere sagt enn gjort å finne noe. De fleste forfattere, også i akademiske arbeider, synes å ta for gitt at det er enighet om kvalitetskriteriene. Her er noen foreløpige kriterier jeg har trukket ut av det som ligger mellom linjene i mange av disse tekstene:
- Ã…penhet for et bredt spekter av synspunkter
- Deltakerne holder seg til saken
- Deltakerne begrunner sine argumenter
- Deltakerne forholder seg aktivt til hverandres argumenter
Dette er i og for seg de samme kravene vi setter til kvalitet i debatter generelt, eller hva?
Nettdebattene har ofte en friskere tone enn debatter i andre fora, men en uformell, frisk stil står ikke i motsetning til kvalitetskravene nevnt over. Snarere tvert imot?
Helt klart ingen motsetning. En uformell, frisk stil kan være grunnfjellet i et velfungerende demokrati, jamfør debattonefallet i britiske medier og for den saks skyld House of Commons. Jeg er ikke i tvil om at mye av det vi ser nå er barnesykdommer, eller for den saks skyld at mange av dem som nå bruker overlag mye tid på å ventilere frustrasjon i artikkelkommentarer, kommer til å gå lei. De av oss som husker USENET har jo sett alt dette før.