Archive for December, 2007

Dlel hlevete

Sunday, December 30th, 2007

Dell har hatt sine problemer de siste årene, jfr. Dell Hell-saken og tapte markedsandeler. Hvis kvaliteten på produktene er noe i nærheten av nivået på de ansattes språkkunnskaper, burde man velge en annen PC-leverandør. Her fra en nylig mottatt epost:

Denne emailen er en bekreftelse på på kvittering av din Dell ordre…. For din estimert leverings dato (eller for å sjekke prossesen på din ordre) trykk på ”Min Ordre Status” Du trenger da din internett Kvitterings Nummer (…) og din email adresse.

Burde Språkrådet få myndighet til å utskrive bøter?

Hvem blir først i Norge?

Sunday, December 30th, 2007

2008 kan bli året da en av de norske avisene gjør som New York Times, Economist og Spiegel: åpner arkivet over gamle artikler og slipper søkemotorene til. Til nå har den tradisjonelle tankegangen dominert: arkivet over papiravisens artikler er bare tilgjengelig via den dyre abonnementstjenesten Atekst eller med egne betalløsninger (men selv i Atekst går arkivet ofte bare noen få år tilbake; VG er på gang med en egen arkivtjeneste tilbake til 1945). Slik kan man tjene noen slanter. Men ingen norske medier har til nå gjort som de tre nevnte (eller som Guardian, som har hatt et åpent arkiv i årevis). Begrunnelsen for å åpne arkivet er først og fremst at den økte trafikken via søkemotorer og blogger genererer mer inntekter via annonsesalg enn ved salg via Atekst og lignende. Men strategien har flere fordeler. Her er fire norske aviser som burde vurdere gratisgrepet i 2008:

  • Dagbladet: Har en sterk posisjon på nettet, men papiravisens opplag faller katastrofalt og det er ingen ende på nedskjæringer og sluttpakker. Nyheter om offensiv satsing er dypt savnet. Dagbladet har et av de viktigste arkivene i norsk presse. Ved å gjøre dette — eller så mye som mulig av det — fritt tilgjengelig, kan avisen være tidlig ute med å skaffe seg større andeler av trafikken fra søkemotorer (denne har ikke vært så stor i Norge som i andre land, men det er opplagt at den vil øke, og øke). Avisens merkevare kan bygges gjennom å gjøre historien levende igjen. Dagbladet var kjent som kulturradikalernes avis, den liberale, urbane avisen. Tradisjonen kan fornyes og gjenskapes ved å gjøre Dagbladet til den ledende nettavisen. I en slik strategi er et åpent arkiv en hjørnestein. (OPPDATERING: Magnus påpeker i en kommentar nedenfor at Dagbladets tekstarkiv nå er åpent, selv om presentasjonen av det sier noe annet. Dette er artikler tilbake til 1996).
  • Dagsavisen: Har aldri prioritert nettutgaven. I 2007 ble den pusset litt opp, men fortsatt går nesten alle ressursene til papiravisen. Behovet for å skaffe seg en bedre nettposisjon er delvis erkjent, men radikale grep er nødvendig. Ã…pning av arkivet er også her en hjørnestein i en offensiv nettstrategi. Også Dagsavisen (Arbeiderbladet) har et arkiv av enorm kulturhistorisk verdi, men det kan også få en kommersiell verdi, direkte og indirekte. Både Dagbladet og Dagsavisen burde for øvrig studere Spiegels varslede samarbeid med andre aktører om å gjøre det nye arkivet til en ledende kunnskapsportal. Noe lignende burde definitivt være mulig i Norge også. Kunnskapsforlaget ville være en opplagt partner, de trenger drahjelp for å få fres på sitt leksikon- og ordboktilbud på nettet.
  • Morgenbladet: Nettutgaven er et rent vedheng til papiravisen, kun bestående av papirartikler (“shovelware”), hvorav de aller fleste befinner seg bak en betalmur. Det er liten grunn til å tro at Morgenbladet vil prioritere nettutgaven særlig høyt, men å åpne arkivet — særlig hvis man kunne gå langt bakover i tid — ville i hvert fall være et konstruktivt første skritt. Morgenbladet ønsker å være en viktig kultur- og debattavis. Uten et levende nettsted vil et slikt organ oppleves som gradvis mer og mer isolert og irrelevant etter hvert som medieforbruket flytter seg til nettet.
  • Klassekampen: Resonnementet om Morgenbladet kan i grunnen bare kopieres for Klassekampens del. Det siste poenget har enda større gyldighet for Klassekampen. Dette er en avis som har alle muligheter til å bygge et stort fellesskap av intenst lojale lesere/brukere på nettet. Isteden har avisen tatt et bevisst valg: ressursbruk på nettutgaven skal holdes på et minimum. Derfor er det liten grunn til å vente at Klassekampen vil ta arkivgrepet i 2008, dessverre.

For samtlige gjelder nok at digitalisering av de delene av arkivet som ennå bare finnes på papir blir et økonomisk løft. Nettopp av den grunn kan det være verdt å vurdere å slå seg sammen, med hverandre og/eller med andre kommersielle og offentlige aktører, for å få større økonomiske muskler og gjøre det endelige tilbudet mer attraktivt. Igjen kan Spiegel og deres Eines Tages-prosjekt være en interessant inspirasjonskilde.

OPPDATERING: Interessant diskusjon om økonomien i Wall Street Journals ventede åpning av sin abonnementsbaserte nettutgave.

Creativity with borders

Saturday, December 22nd, 2007

Salaries just rose dramatically on the West Bank, at least for people with a modem and a paint spray can. Customers of Dutch website Send a message pay 30 euro — three times the average daily salary in the area, apparently — to have their personal message sprayed on the Israeli separation “fence”, writes Haaretz. The local Palestinian contact Faris Arouri briefed the website owners about the price:

We told the Dutch organizers it was overpriced, but they insisted it’d help market it as an exclusive and precious gift.

The taggers operate in teams of three — one sprays, one takes a photo to document it, and one proofreads.

Crimes of War anthology — essential

Tuesday, December 18th, 2007

The Crimes of War Project has published a new version of the already essential and classic anthology simply titled “Crimes of War: What the Public Should Know”. From the press release:

The book is an A-Z guide to the laws of war and their application in today’ls world, written by some of the world’ls leading journalists and scholars, in clear and compelling language. The revised edition includes detailed coverage of all recent developments and controversies, including the “war on terror,” Iraq, Darfur and the rise of international courts and tribunals.

The new edition includes articles on Afghanistan, Occupation, Detention and Interrogation, Guantanamo. Best of all, the book’s articles are also online, so the knowledge has been made easily available. You have to buy the book to see the photographs, and it’s worth it as many of the world’s best photojournalists have contributed.

Metanettdebatt

Tuesday, December 18th, 2007

Eirik Newth bringer debatten om nettdebattene videre på sin egen blogg, og får svar fra Dagbladet.no i kommentarfeltet. Egentlig burde hele denne metadebatten samles på ett sted, og en wiki fortoner seg som et passende verktøy for dette. Dette er en gammel ide som har fristet en kummerlig tilværelse nederst i en debatt-tråd på Underskog i snart et år (krever innlogging). Et nyttårsforsett: virkeliggjøre den.

Radical move from Der Spiegel

Monday, December 17th, 2007

Der Spiegel follows the example set by The NYT and The Economist. But the Hamburgers go even further. Starting next year, the complete archive of Der Spiegel since it was launched by Rudolf Augstein & co in 1947 will be freely available online, says Netzeitung/dpa, the stories from the latest edition of the magazine being the only exception, as Spiegel explains.

The free archive will be part of a new knowledge portal, Spiegel Wissen, where free encyclopedia material and dictionaries will be found next to the Spiegel archive. This is a cooperation with Bertelsmann. The whole show will be financed by advertising. Take into account the already existing history portal Eines Tages as well, and there is no doubt — the news magazine is Germany’s most innovative “old” media company and would rank high internationally as well.

Snublesteiner

Saturday, December 15th, 2007

levy.jpg

Utenfor et hus i Hagenstrasse i Berlin er denne steinen støpt ned i fortauet. Prosjekt Stolpersteine er oppe i over 12.000 steiner til minne om nazismens ofre — jøder, sigøynere, homofile, politiske motstandere, eutanasiofre, Jehovas Vitner. Fra Norge ble 771 jøder deportert, de fleste til Auschwitz. Alle unntatt 34 ble tatt livet av. I Norge er det ingen Stolpersteine ennå. Det koster 95 euro å være gudfar for en stein. Dette dekker produksjon med innskrift og legging av steinen.

Sprøytvarsleren er tilbake

Saturday, December 15th, 2007

Martin Ystenes er i gang med sprøytvarslingen sin igjen. Det er gode nyheter. Han får nok å gjøre. Etter litt oppvarming kan han for eksempel gå løs på “velrenommerte aviskommentatorer” (via Skepsis-bloggen og Document.no).

Hva slags redigering av nettdebatter?

Friday, December 14th, 2007

Enda en runde med debatt om nettdebattenes kvalitet, men kommer egentlig så mye nytt fram nå? Enkelte i “kultureliten” kjemper med nebb og klør for forhåndsmoderering og fullt navn i nettdebattene (noen ville nok helst skrudd klokka tilbake til leserbrevenes tid, der har Omdahl sikkert rett). Kanskje disse ville gå inn for å kopiere Sør-Koreas lov som pålegger nett-tilbydere (ISPer) å kreve fullt navn og personnummer av sine brukere?

Blant kommentarfelt-deltakerne er meningene delte, men det er nok av dem som mener anonymitet/psevdonym fortsatt må tillates. Dagbladet.no står fast på de sistnevntes side.

Men hva med Aftenposten? Der skal Ã…mås overta ansvaret for debatten også på nettet, og det skal bli spennende å se om han har noen grep på lur. Hvordan skal vi tolke utsagnet om at “det frie ord er et redigert ord”? Forhåndsmoderering av alle innlegg ville vært et radikalt redigerende grep, men det er høyst tvilsomt om Aftenposten vil sette inn ressursene som trengs til noe sånt. Dessuten vil det helt sikkert redusere antall kommentarer. Krav om å skrive under fullt navn er en mer realistisk mulighet. Det vil også føre til en betydelig nedgang i kommentarantallet, men ville gi Aftenposten muligheten til å briefe med at de er nettavisen med den mest seriøse (og snilleste og kanskje kjedeligste) nettdebatten. Tanta slår tilbake.

Det er ikke bare nettavisene som tenker høyt om debattkvaliteten. På document.no lufter redaktøren å innføre registrering og krav til fullt navn.

Ett argument bør imidlertid alle merke seg, og det kommer fra “per” i kommentarfeltet i Dagbladets artikkel:

Fullt navn er unødvendig. Det finnes tusenvis av forums rundtomkring som klarer å holde en saklig tone uten noensinne å bruke fullt navn eller annen ID. Men det gjelder å ha en klar policy og noen moderatorer til å opprettholde den.

De tusenvis skulle man like å se dokumentert, men at det er mange slike eksempler er sikkert riktig. Samtidig har Jimmy Wales utvilsomt rett i at nettdebatter kan selvdestruere. Jeg tillater meg å resirkulere den relevante delen av dette gamle intervjuet, fordi Wikipedia-sjefen sier mye fornuftig her som går rett inn i denne debatten:

Undercurrent: I’ve listened to one of those talks you have given about how to make the community work in a good way. Can any of these insights be transformed into how to make debates function on newspaper websites? Some Norwegian newspapers are really good at experimenting with blogs, and they have forums where you can participate. But how do you create a good discussion? Because there are so many people who are just out to destroy it, it all risks ending up as noise. So how can they really crack this problem?

Wales: “It’s a really complicated problem. I think I know some of the answers but not all. A part of it has to do with really generating an atmosphere of genuine community, a community of respect. Which is really local, I don’t mean necessarily geographically local, but it’s local meaning it’s a small number of people… Normally what you might find on a newspaper message board is, here’s a very interesting thoughtful commentary by someone, and here’s someone on the other side who also has an interesting, thoughtful commentary, and they’re debating each other with some respect, but then the trolls come in and their just sort of inflammatory remarks. Of course even good people sometimes get into very serious argument, but that’s understandable, we’re human beings so those things happen, but what I believe is that the techniques that work best are to in various ways empower the good voices to shape and guide the discussion, and to even exclude people. And to say, look we’re all for open, free dialogue and debate, but it has to be respectful and constructive, and of course it’s a very complex matter of where do you draw the line and things like that, it’s a matter of judgment and you need thoughtful people and sometimes they’ll get it wrong. A lot of this is driven in my belief by the software tools that are at our disposal. So we’ve had software tools that allow either completely anonymous random wild posting, and it’s completely uncontrolled and evolves into random potshots, or very top-down tightly moderated and controlled, which can generate quality of discussion but it’s also very expensive for a newspaper or something like that to manage. Someone has to actually supervise it. But somewhere in the middle there should be tools, and this is how Wikipedia works, there are tools that the community can use to moderate themselves, and for consensus to emerge over time. I think that what we’ll see in the future is increasing discoveries and understandings about how to generate healthy debate environments, and I think a lot of it actually mirrors what can go on in the real world. That we can have riots in the streets or we can have closed meetings of people who all agree with each other, or sometimes you can actully have a public forum where you bring together two sides and they have a civilized discussion and an intelligent audience, and it’s the same sort of thing online. It isn’t that we have only two choices of a riot or a complete lockdown. Maybe somewhere in the middle we have to learn to accept a little bit of noise but hopefully have more signal than noise.”

Undercurrent: But it’s essential to actually have participants moderate themselves or take responsibility for the discussion?

Wales: “Yes, and also for them to actually have the tools available to moderate themselves. One of the things that we’ve seen on the internet was, I’ll call it the rise and the fall of Usenet. The rise of Usenet was fuelled by, it was really open to participation by anyone. And particularly for some parts of Usenet there was no controls at all, and no possibility of having control. Simply because the architecture, design of it, there was no one organization which controlled it, so to be able to kick a problem user out was impossible. And it killed it. I was in a small Usenet group and there was good discussions for a while, and then there was this guy who came on and he would post in all capital letters about the Armenian genocide. Daily, every day, hundreds of… It completely destroyed the forum because we weren’t discussing his issue and we didn’t care, but he was crazy or something and there was nothing we could do about it. Those of us who were having a political debate and were maybe on different sides of the question, before we were all like saying we’re trying to have a discussion here. If we had had the tools, then we wouldn’t have used the tools against each other, even if we disagreed politically. I actually think even in the world of blogs it has progressed in some areas to where, speaking very loosely, you’ll have bloggers on the right and bloggers on the left, but who have been in a dialogue for a couple of years and who have gained respect for each other. Even if they don’t agree, they may be very polemical, but they can at least say, you know, he’s wrong about everything but he’s a good writer, or something like this.”

More legal trouble for German bloggers

Wednesday, December 12th, 2007

The German legal system has some real, eh, compatibility problems with how free speech is practiced on the web. “Mahnungen” is one problem. Judges unhappy with how discussion on the web de facto works, is another. The blogger and journalist Stefan Niggemeier has been taken to court by the company Callactive (which produces a kind of call-in TV programme for MTV). In a court in Hamburg he has now lost and been given a fine of 6.000 euro. The reason: he didn’t pre-moderate comments on his blog. Specifically, a commenter made an illegal statement (in the middle of the night) about Callactive. Niggemeier removed it a few hours later. But that wasn’t good enough for the court. In effect, this means that the court means that all bloggers must pre-moderate the comments. Niggemeier concludes (my translation):

My view is unchanged: Were the Hamburger Landgericht’s understanding of the law (…) to win through, it would mean the end of open discussion on forums, blogs and online media. Because then the risks connected with running a forum or a blog that deals with controversial issues or dubious business practices would be much too large. I will appeal this ruling.

And thanks for that. It seems clear that someone needs to take these cases to the highest level — the German constitutional court or the European Court of Human Rights. Mercedes Bunz offers her help, for what it’s worth, this blog does the same. But where are the press organizations? When I interviewed the leaders of the Norwegian editors’ and journalists’ associations for a report about blogging and journalism last year, I asked specifically if they would support a (hypothetical) blogger who was being pressed to reveal his sources, and they confirmed that they would. Niggemeier’s case is different, but the principle the same: The German press should take Niggemeier’s case and a representative “Mahnung”-case and make them their own.

(via Netzeitung Blogblick.)

En digital bumerang

Tuesday, December 11th, 2007

Via et bestillingsverk (pdf) av en “rapport” fra Econ Pöyry forsøker Forleggerforeningen å gjøre kort prosess med NDLA, prosjektet for digitale læremidler i skolen (jeg skrev om dette prosjektet tidligere i høst).

Til nå ser det ikke ut til at “rapporten” har fått noe medieomtale. Men bloggere med interesse for feltet levner liten tvil om kvaliteten (leser ikke kulturjournalister blogger?). Et latterlig angrep, et makkverk, skriver Espen Andersen. Ikke plagsomt vellykket, konkluderer Jon Hoem. Makkverk, istemmer Eirik Newth, og dessverre representativt for gjennomsnittet av strategisk tenkning i bokbransjen. IKT og skole, der bloggeren er tilknyttet NDLA, reflekterer også over forlagenes ivrige fandenmalerier. Så når en leser disse solide folkenes vurdering, skulle en tro saken var klar. Men som Jon Hoem skriver:

Nå er det dessverre slik at selv makkverk kan få betydning når det presenteres for rette vedkommende, på den rette måten, i den riktige settingen.

Forleggerne er durkdrevne lobbyister og timingen på angrepet er neppe tilfeldig. Det er likevel grunn til spørre om de ikke har gått for langt nå. Som Espen skriver: skal vi virkelig tro på at utviklingen av digitale læremidler skal gi oss redusert mangfold i læremidler? Det er også veldig vanskelig å tro på at NDLA vil ødelegge konkurransen i læremiddelmarkedet (“rapporten” sier faktisk at dette kan skje). Det er langt mer sannsynlig at NDLA vil skape mer konkurranse og kreativitet i arbeidet med digitale læremidler. Allerede har jo NDLA valgt en tilnærmingsmåte som er annerledes enn forlagenes, med satsing på medvirkning fra elever og lærere og eksperimentering med opphavsrettslisenser. Mer mangfold, ikke mindre. Espen igjen, om forlagene:

De kan jo bare sette igang og lage sine egne NDLA’er, sine egne lærelaboratorier, bruke sine utmerkede (og fastlønte) lærebokforfattere til å lage læremidler som kan tilbys skolene. Betalingen kommer til å skje ved at forlag (og/eller NDLA) kommer til å få betalt direkte, av stat og skoleeiere, for utviklingen av læremidlene, slik forskning og utvikling finansieres idag.

“Rapportens” del om mediemangfold (under pkt.4.3) fortjener et eget avsnitt. Her sammenlignes NDLA med et tenkt eksempel hvor myndighetene oppretter en offentlig eid nettavis som skal konkurrere med privateide nettaviser. Bytt ut noen ord her, for eksempel nettaviser med kringkasting og offentlig eid nettavis med NRK, og du får faktisk et prinsipielt angrep på kultur- og mediepolitikk. Og dette fra en bransje som har nytt godt av: fastprisordning, innkjøpsordning, mva-fritak…

The year in ideas: catch up on what you missed

Sunday, December 9th, 2007

tinychengdu.jpg

The 2007 version of the NYT annual year in ideas is as entertaining and useful as always. Here everyone can find their personal favourites and catch up on the brilliant ideas and trends they overlooked during the year (at least one idea was noted here — wikiscanning).

Earth2marsh’s photo of Chengdu above was found after reading the entry on fake tilt-shift photography. (and of course the photo is published under a Creative Commons license.)

Another idea in the spirit of this blog was the New Zealand police’s adoption of mob jurisprudence in its police act wiki.

There are ideas that are useful in daily life and some that are less so, but still fascinating.

And then there are the ideas that just sound beautiful.

Test: German Wikipedia better than encyclopedia

Saturday, December 8th, 2007

German magazine Stern has tested the German language version of Wikipedia against the online version (for subscribers) of the encyclopedia Brockhaus. 50 random words were picked from a range of topics and a professional research agency evaluated the entries. Wikipedia came out on top in no less than 43 of the 50 words.

The whole 13-page (!) article is not online, but Wikipedistik (in German) has more details. The criteria were: accuracy (weight 40 percent), completeness (30), topicality/up to date (20), intelligibility/easy to understand (10). Out of this notes were constructed, and Wikipedia received on average 1,7, Brockhaus 2,7 (on a scale from 1 to 6 where 1 is best). (via the Wikimedia fundraising blog).

UPDATE after reading the whole article:

The only criteria where Brockhaus became a better note was for “Verständlichkeit” — i.e. how easy the text is to understand. That is of course a structural problem for Wikipedia that has been noted by many. Articles tend to suffer from a lack of editing. They are often too long, some aspects are described in too much detail, there is no real narrative flow. Theoretically this should improve over time. If it really is true that Wikipedia will run out of new topics, contributors could spend time on improving editing, adding references etc to existing articles. However, the big encouragement that (German) Wikipedians must bring with them from this test is that their articles got the excellent note 1,6 on accuracy (Brockhaus: 2,3). That really is impressive.

Multimediejournalistikk endelig på vei

Wednesday, December 5th, 2007

Andreas Lunde har en fin drøftende oversikt over multimediejournalistikk. Han spør om norske journaliststudenters holdninger til å prøve seg på de nye sjangerne. Vanskelig å si noe generelt om, men det er neppe tvil om at studenter som skaffer seg erfaringer med multimedieproduksjoner nå — og gjerne enkle, men effektfulle — vil skaffe seg et fortrinn.

Listen over gode eksempler kan gjerne utvides med New York Times From Ladles of Molten Metal, om den svært manuelle produksjonen av New Yorks kumlokk.

Se også:

Multimedia documentary about Dalits

Make your own Internet TV

BBC experiment covering Turkey elections

Photo stories

Won’t you blog about this song?

Wednesday, December 5th, 2007

Yes, of course I will!

Hva var det jeg sa?

Tuesday, December 4th, 2007

I en debatt om Dagbladet.nos system for leserkommentarer i mars i år skrev jeg: “Et konkret forslag til videreutvikling: Gjør det lett for brukerne å holde oversikt over sine egne debattinnlegg, så man lettere kan finne tilbake til dem og følge opp med nye replikker osv.” Nå har avisen gjort akkurat dette (man kan også følge andre debattanters innlegg via RSS-feed). Flott, for inntil nå har det vært som å finne gullkornet i høystakken å lete seg tilbake til sine egne eller andres kommentarer. Litt testing viser at den nye funksjonen både fungerer og ikke fungerer. Den omtalte uhyggelig kloke kommentaren min har tilsynelatende en permanent lenkeadresse, men der finner jeg den ikke igjen. På en annen kommentar kom jeg imidlertid rett til målet.

Et ytterligere forslag kan være: lag noen interaktive bruksanvisninger for nye brukere på Dagbladet.no.

Ellers er det mange reaksjoner i debatten under artikkelen om de nye funksjonene. Det er tydelig at mange ønsker et mer raffinert system for kvalitetsvurdering av kommentarene.

Wikipedia får Creative Commons-lisens

Tuesday, December 4th, 2007

Som mange av dem som kommenterer nyhetenWikipedia-tinget er jeg usikker på hva de virkelige implikasjonene av dette er. Men i hvert fall: Lisensen kalt GNU som Wikimedia-prosjektene, deriblant Wikipedia, publiseres under, skal tilpasses slik at de kan migrere til en Creative Commons Attribution Share-Alike-lisens. Altså en lisens som eksplisitt gjør det mulig å republisere Wikipedia-innhold og bygge videre på det, forutsatt at man siterer kilden og at det nye verket publiseres under samme lisens.

Nyheten ble annonsert av Jimmy Wales under en fest i San Francisco i helgen. (se noe grøtete video nedenfor). Man må vel se det som en god indikasjon på at dette har stor betydning at Wales og Lawrence Lessig er så euforiske (via Lessig blog).

Try T

Sunday, December 2nd, 2007

The New York Times style magazine T is online. And it’s stunning. It feels like a watershed in magazine publishing online. (via journalism.co.uk). In the words of the editor Stefano Tonchi:

We have re-thought the way we want people to experience the beauty of T in a virtual environment and have expanded our content in an elegant, sophisticated way to embrace the movement and interactivity of the web.

Avisspråket korrekturslaktet!

Saturday, December 1st, 2007

Språkrådet leste korrektur på alt stoff i VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende 26. oktober, og Sylfest Lomheim fant mange feil. Ikke overraskende. Noen artikler er tilnærmet feilfrie og andre fulle av hårreisende feil, er et av Lomheims funn. Betyr dette at det faktisk foregår lite tekstbearbeiding og -kontroll på desken? Slik at sluttresultatet blir avhengig av nivået på den enkelte skribent?

Det er på tide at de store norske avisene publiserer sine retningslinjer for språk og stil. Lær av The Economist. Men ikke bare det, de bør også informere leserne om arbeidsprosessen bak en artikkel. Hvordan sjekkes faktaopplysninger og språk etter at journalisten har levert sin tekst?

Istedenfor å gjeninnføre korrekturleserne kunne mediene gå sammen om å skape en ny spesialgren innen journalistikken: fakta- og språksjekkeren. Jeg tar sjansen på å gjenta et forslag nevnt før her: gjør fakta- og språksjekk til et eget tema på journalistutdanningene.

Det skal bli spennende å se hva avisredaktørene sier til Lomheims kritikk — hvis de svarer i det hele tatt.

Kommentar-trøbbel?

Saturday, December 1st, 2007

Jeg ser at noen antakelig høyst legitime kommentarer blir stoppet. Det er mest sannsynlig på grunn av mitt tiltak for spam-forebygging, der jeg ber om at dere skriver inn en “captcha”-frase i et eget felt rett under kommentarboksen. Noen overser antakelig dette feltet. (Jeg har også fått én — men bare en — tilbakemelding om at systemet avviser også kommentarer med captcha’en. Vil gjerne høre om flere møter slike problemer her).