Med en ekstra avgift som kreves inn av bredbåndsleverandøren får brukeren tilgang til allverdens musikk via nedlasting. Avgiften går til et eget fond eller lignende, som betaler ut kompensasjon til opphavspersonene. Dette er en løsning på konflikten mellom platebransjen og fildelende brukere som har sirkulert i årevis. Bransjen har vært imot og heller satset på DRM og straffeforfølgelse av fildelere, men nå er stemningen i ferd med å snu. Slik beskriver Portfolio konseptet Warner Music Group i USA nå går inn for:
Consumers will pay a monthly fee, bundled into an internet-service bill in exchange for unfettered access to a database of all known music.
En database med _all_ musikk — det er en ganske kraftfull og visjonær setning.
Bransjen må slutte å saksøke studenter og isteden finne fram til løsninger som gjør penger ut av nettets anarki, mener Warners nye digital-sjef Jim Griffin. Han ser for seg at 5 dollar i måneden kan være en passe stor avgift, men at dette må forhandles om og vil variere fra land til land (i India ville 5 dollar være meningsløst dyrt, for eksempel).
I Norge er platebransjens organisasjon IFPI fortsatt mot forslaget, fordi det vil være “umulig å gjennomføre”.
Men vil det virkelig det?
(tips: Business Week Blogspotting).
