Rundt om i verden digitaliseres arkiver, bøker og samlinger på harde livet. Noen ganger kan en lure på hvor gjennomtenkte prosjektene er. Hvem skal bruke dette materialet, og hvordan? Selv om digitalisering nok har en egenverdi, er dette spørsmål som bør stilles. Prosjektet Dagbladet.no omtaler i dag er et av de mer fascinerende jeg har hørt om: rettsdokumentene fra Old Bailey i perioden 1674 til 1913, søkbare i fulltekst! Slik sørger man for at et unikt historisk materiale gjøres brukervennlig og tilgjengelig for flere enn faghistorikere. En av kommentatorene under saken viser for øvrig til et norsk prosjekt i samme gate. Antakelig vil også den planlagte wikien til Norsk lokalhistorisk institutt kunne by på en god del kriminalhistorie.
Archive for April, 2008
Digitalisering med mening
Wednesday, April 30th, 2008A world wide web anniversary
Wednesday, April 30th, 2008Fifteen years ago today CERN released the protocols of the world wide web into the public domain. Occasion good enough for quoting from a BBC interview with Tim Berners-Lee:
Sir Tim predicted that the web’s ability to engender collaboration could one day see the web being used to help manage the planet. “What’s exciting is that people are building new social systems, new systems of review, new systems of governance. My hope is that those will produce… new ways of working together effectively and fairly which we can use globally to manage ourselves as a planet.”
And here you can see copies of the original documents that made the web protocols available for everyone.
Da haster det jo ikke
Wednesday, April 30th, 2008Skatteetaten tenker på alt:
Skattytere som skal levere selvangivelse på vegne av avdød, kan ikke levere på Internett. Disse må levere på papir, PIN-koder kan ikke benyttes.
Stjeler TV 40 norske wikipediaer – hvert år?
Monday, April 28th, 2008Clay Shirky inviterer til morsom tall-lek i det inspirerende foredraget Gin, Television and Social Surplus. Hans resonnement om det samfunnsendrende potensialet i hverdagslig, sosial kunnskapsproduksjon har mye til felles med Yochai Benklers analyse. Shirky setter tiden brukt på TV-titting opp mot tidsbruk på aktiv web-deltakelse, og bruker Wikipedia som eksempel. Regnestykket hans er basert på at amerikanerne bruker 200 milliarder timer i året på å se TV, mens det “bare” har gått med 100 millioner timer menneskelig tankevirksomhet for å produsere Wikipedia til nå (og da mener han alle språkversjonene, hver eneste redigering, alle formene for bidrag). Amerikanerne sløser altså bort 2000 prosjekter av samme omfang i året på å se TV.
Hvis vi godtar disse tallene og overfører det på Norge, skulle det bli sånn: 4 millioner nordmenn tilbringer i snitt to og en halv time i døgnet foran TV-skjermen, altså til sammen ti millioner timer. Det skulle bli nærmere 4 milliarder timer i året. Altså kunne det norske folk alene produsert 40 prosjekter av Wikipedia-omfang i året, hvis det sluttet å se TV!
Det nye potensialet for sosial kunnskapsproduksjon kaller Shirky et kognitivt overskudd. Ennå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, så vi prøver og feiler:
Now, the interesting thing about a surplus like that is that society doesn’t know what to do with it at first–hence the gin, hence the sitcoms. Because if people knew what to do with a surplus with reference to the existing social institutions, then it wouldn’t be a surplus, would it? It’s precisely when no one has any idea how to deploy something that people have to start experimenting with it, in order for the surplus to get integrated, and the course of that integration can transform society.
Dette er det nok mye i. Wikipedia er igjen et godt eksempel. Vi er blitt så vant til at det finnes at vi ikke tenker så mye over det lenger, og dermed står vi i fare for å undervurdere potensialet. Hva om, tenker Shirky, Wikipedia bare er den forsiktige, vaklende begynnelsen?
Så får vi heller se bort fra at han ber oss akseptere som premiss at TV-titting bare er passivt og ingen sosial eller kulturell aktivitet av verdi (blant annet). Det er for drøyt — selv skrev jeg dette før og etter Viking-Vålerenga, den spennende TV-kampen ble prioritert! Men det undergraver langt fra hele Shirkys resonnement.
OPPDATERING 18. mai: Nicholas Carr har noen solide innvendinger mot Shirkys teser. Legg merke til debatten i kommentarfeltet der både Shirky, Kevin Kelly, Ed Cone og Carr selv deltar.
Ã…rets internettstrategi
Saturday, April 26th, 2008Nylig tok jeg til orde her for å innføre flere journalistpriser. Vel, det ville jo ikke være helt risikofritt. Se på reklamefolket, som er de store prisekspertene. Nå har “Gulltaggen”-juryen (nei, det er ikke en taggerkonkurranse) kåret platebransjens “piraterdrepermusikk”-kampanje til årets internettstrategi. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Her har det egenverdi å liste opp: NRK Beta — Anders Brenna — Jon Hoem…
A counter extremism think tank
Wednesday, April 23rd, 2008Yesterday saw the launch of the Quilliam Foundation, a British “counter extremism think tank” started by ex-islamists Ed Husain and Maajid Nawaz. Here is what Nawaz wrote in The Sun this week:
A new standard needs to emerge. Protecting “our own” means all the people of our country, not merely one religious faction. Freedom of speech is a non-negotiable right. Just as some Muslims invoke this right when they attack freedom and democracy, others may invoke this right when drawing cartoons criticising our faith. If Muslim sensitivities are a reason not to draw the cartoons, then others’ sensitivities are also a reason not to attack freedom and democracy.
Sunny Hundal comments on the launch event and the Quilliam people’s challenges.
Now why write about this in a Norwegian blog? As the cartoon controversies and many other conflicts have shown in the past few years, stories and developments involving extremism — in the name of islam, but not only that — are domestic now. In this sense, the old concept of foreign news is dead. The launch of a think tank in London is a British event, but also a Norwegian/Scandinavian and Middle Eastern. Tellingly, I first read about the Quilliam initiative in an article in the Swedish magazine Axess, written by a Swedish muslim writer.
Varsku fra varslerblogg
Tuesday, April 22nd, 2008Pål Hivand står bak Ad:varsel, en blogg om varsling og arbeidstakeres ytringsfrihet — et særs viktig tema som har fått økt aktualitet de siste årene. Nå varsler Pål at bloggen står foran nedleggelse – eller kanskje utvidelse?. Det vil avgjøres av om flere melder sin interesse til å drive Ad:varsel videre som en gruppeblogg. Er du interessert i å bidra selv, ta kontakt med Pål. Har du andre ideer til hvordan bloggen kan drives videre, står kommentarfeltet her åpent.
Dette er knyttet til et generelt interessant tema: er det på tide at kvalitetsblogger slår seg sammen i et tettere nettverk, kanskje til og med et nytt forlag, et bloggmediehus? John Battelle, mest kjent for sin blogg (og bok) om utviklingen på søkemotormarkedet, står bak Federated Media, som markedsfører en hel rekke forskjellige blogger og mindre nettsteder. I et intervju forteller han utførlig om tankegangen bak.
Hvorfor bruker ikke flere RSS?
Monday, April 21st, 2008En diskusjon om nyhetsvaner nylig viste at det i hvert fall er noen av oss er RSS-oholikere og ikke kan leve uten. Men det er nok riktig som Per på Infontology skriver, svært mange som hadde hatt nytte av RSS vet ikke om muligheten eller har ikke giddet/orket å sette seg inn i det. Erik på Mymarkup har noen forklaringer: for få kilder, dårlig brukeropplevelse, for få har lært seg den nødvendige teknikken med fane-sjonglering i nettleseren. Her trengs det nok folkeopplysning…
Redaktørpartiet
Friday, April 18th, 2008Den årlige undersøkelsen om norske journalisters partisympatier er her. Interessant nok har Nordiske Mediedager/Norsk Respons også spurt redaktører denne gang, og de slutter sterkt opp om Arbeiderpartiet. Hele 46 prosent vil stemme Ap (hvor mange er A-presse-redaktører?). Samtidig med at journalistene er blitt litt mindre røde — hele 20 prosent av dem sier de vil stemme Venstre — betyr dette at redaktørene nå faktisk er rødere enn journalistene. Det er en smule overraskende.
Og denne gang ligger faktisk datamaterialet ute (lenke til word-dok. i TV 2-saken). Jippi. (tips: VamPus).
Drømmesaken
Friday, April 18th, 2008Tittelen Klassekamp-deskerne alltid har drømt om, men trodde de aldri ville få oppleve.
To som har pusset opp
Thursday, April 17th, 2008To journalistiske nettsteder med en etter hvert lang og solid historie på den norske webben er digi.no og forskning,+.no. Begge har i det siste — digi senest i går — fullført sårt tiltrengte oppussingsprosjekter og fremstår nå i en atskillig lettere og mer tiltalende form. Begge klarer å presentere mange saker og reklame på forsiden uten å lage den vanlige norske lenkelapskausen ut av det.
En grundigere gjennomgang må ligge til senere, men en viktig detalj på forskning.no er ikke vellykket: håndtrykkikonet som (finner man ut etter hvert) skal signalisere at artikkelen er produsert av en av forskning.no’s eiere og ikke redaksjonen selv. Denne merkingen, som er nyttig informasjon for brukeren, var atskillig tydeligere i det gamle designet.
Say no more
Wednesday, April 16th, 2008Jon Stewart on the “bitter” moment — hits new high…!
Historien bak Obama-kommentaren
Tuesday, April 15th, 2008Det er for tidlig å si hvor viktig Barack Obamas kommentar om “bitre” småbymennesker i Pennsylvania vil bli i 2008-valgkampen. Men historien om hvordan sitatet kom ut i offentligheten vil bli sett som et sentralt eksempel på hvordan blogging eller borgerjournalistikk eller personlig publisering forandrer medielandskapet, det er jeg sikker på. Som i andre milepæl-saker for bloggere (Trent Lott-skandalen, særlig) dreier det seg her om hvordan en ikke-journalists innsats påvirker en sak av stor samfunnsmessig interesse. Men det nye i denne saken er at etiske dilemmaer — av både personlig og profesjonell art — settes på spissen.
I norske medier har sakens tilblivelse til nå bare blitt omtalt i knappe vendinger: Obama-sitatet ble “offentliggjort av nettstedet Huffington Post,” lyder en typisk formulering. Men det er bare litt av historien. Artikkelen der sitatet første gang sto ble skrevet av 61 år gamle Mayhill Fowler, en borgerjournalist-blogger-politisk interessert kvinne som i en tid har vært en av skribentene i prosjektet Off The Bus. Det ble startet for snart et år siden av journalistikkprofessor Jay Rosen og Arianna Huffington. Her skulle skriveføre mennesker som ikke var en del av det etablerte, akkrediterte mediemiljøet (on the bus) få en plattform for sine rapporter og meningsytringer.
Fowler har skrevet en hel del om valgkampen siden hun ble med i fjor. Hun har reist rundt på valgkampmøter, finansiert ut av egen lomme. Fowler har gjort noe helt uhørt for en “ordentlig” journalist: donert penger til Obamas valgkamp mens hun har skrevet om ham.
Fowlers artikkel gikk ikke akkurat godt hjem hos en del Obama-tilhengere. Hun har blitt kritisert både for å være en slags Hillary-spion og for å ha sneket seg inn på arrangementet der Obama lot de uheldige ordene falle. For å kunne bedømme Fowlers handlinger her, er det viktig å se nøye på detaljene. Dette var et fundraising-møte i San Francisco der Obama-tilhengere fikk høre kandidaten holde en tale. Mediene var ikke invitert. Det var Fowler, som sier hun ikke fikk noen beskjed på forhånd om at det ikke var lov å skrive om hva som skjedde på møtet. Hun har dessuten vært på lignende arrangementer før og skrevet om dem etterpå uten å få negative reaksjoner. Enda en viktig detalj: det var mange av tilhørerne som tok opp talen med videokamera og lydutstyr. Obama stirret så å si inn i en skog av kameralinser. Dette var ikke akkurat en intim middagstale hjemme i privatsfæren. Han har vel hørt om YouTube?
Off The Bus har retningslinjer for bidragsyterne. Ã…pen støtte til en av kandidatene er akseptert. Men som Jay Rosen selv skriver om hendelsen, bloggeres eller borgerjournalisters roller er ennå ukjent farvann. Fowler har pendlet i dette farvannet mellom tilhenger og kommentator eller reporter i månedsvis mens hun har fulgt valgkampen. Det er dilemmaer her. At hun var klar over det, viser hennes nølen før skrev. Hun ruget på avgjørelsen i fire dager og forsto på forhånd at artikkelen kunne skade Obama: “I thought I wouldn’t put it out there, this really might damage his campaign,” sier hun til New York Times. Til slutt, oppmuntret av Off The Bus, skrev hun likevel.
Var det galt av henne å skrive eller av Off The Bus å publisere? Ut fra informasjonen som er tilgjengelig, synes jeg ikke det. Måten artikkelen ble til på brøt ikke med retningslinjene som var kjent på forhånd. Det virker ikke som Fowler lurte seg inn på arrangementet på uærlig vis. Hun var ikke noen offisiell Obama-medarbeider og slik bundet av lojalitet. Om hun skulle skrive eller ikke, var i denne situasjonen faktisk mest opp til henne selv — hvordan hun forstår sin rolle og hva hun selv kan leve med. Hvis ikke dette hadde skjedd med henne, hadde noen andre havnet i et tilsvarende dilemma. Siden alle har muligheten til å publisere nå, måtte det før eller siden dukke opp en skriveglad person som sto i nettopp denne mellomposisjonen. For en Obama-aktivist eksisterer ikke dilemmaet. Hun ville aldri skrevet noe hun trodde kunne svekke Obama. For en journalist i en avis er også saken klar. Hun skal ikke foreta den typen vurderinger i det hele tatt, men bare skrive om det som skjer. Mellom disse ytterpunktene befinner bloggerne og borgerjournalistene seg. Pressetikk er ikke lenger bare for pressen.
Det går fram av Fowlers artikkel at hun var genuint skuffet over Obama. Det var faktisk en god grunn til å skrive. Som en annen av bidragsyterne på Off The Bus sier: “She is that rare Barack Obama admirer who can admit he’s not perfect.” Obama har profilert seg som kandidaten som skal bringe amerikanerne sammen igjen, en brobygger. Da må han regne med at folk som virkelig tror på budskapet blir skuffet når de hører ham si noe de mener bryter med det. I dag må han regne med at de skriver om det også, helt offentlig.
TV4 med åpen nyhetskanal på web
Tuesday, April 15th, 2008Svenske TV4 har i dag startet en web-basert nyhetskanal der innholdet er fritt tilgjengelig. Dermed har de kommet Sveriges Television i forkjøpet, skriver Martin Jönsson. For TV4-kanalen er fritt tilgjengelig, her er ingen abonnementsløsning som den TV 2 har satset på med sin nyhetskanal (dessverre bruker TV4 i likhet med NRK og andre Windows Media Player, som fungerer meget dårlig i Firefox). Jeg lurer på om noen er villig til å vedde på hvor lenge TV 2 Nyhetskanalen fortsetter å være abonnementsbasert på web. For den som orienterer seg i nyhetene hovedsakelig via web og liker web-TV er nemlig TV 2 helt usynlig og NRK dermed helt enerådende på norske nyheter.
How to get quality comments
Sunday, April 13th, 2008After seeing the latest comments from Metafilter vs. YouTube users side by side, the Freakonomics blog asks if the $5 membership fee on Metafilter is the reason behind the obvious difference in quality. The comments to that question clarify things. The pair is rather odd — it would be more instructive to see similar, competing entities such as newspaper websites side by side – but it’s anyway clear that the entrance fee itself can’t be decisive. As Brandon Blatcher says:
Metafilter’ls success and generally better comments are probably due to a number of factors, and the $5 admission fee is just one. There’ls also the presence of the mods, how they’lre moderating, how many people are posting links, how many people of are posting comments and more importantly, the quality of the those two things (a crappy post of a controversial subject tends explode), timing (if a crappy post of a controversial subject happens when the mods are off somewhere, the explosion tends to last longer, sparking other explosions), the state of the world in general and the United States in particular (most Mefi members are American and with the elections going on, there’ls a tug of war about whether to post political links) and just sheer luck. All of these things and more are at play in particular moment, so Mefi’ls light moderation touch tends to work well. There’ls also a certain X-factor that comes from the mods, in that they actually seem to care about the site and it’ls goals and the sum of those parts make it more than a job, which tends to shine through in the site’ls darker moments. $5 ain’lt got nothin’ on that.
Glimt av uendelige muligheter
Friday, April 11th, 2008Anders Brenna forteller fra noe som høres som et svært meningsfylt kurs i gravejournalistikk, der det blant annet dreier seg om et prosjekt om å lage en politikerbase i NRK Brennpunkt “for å vise hva slags verv og interesser landets politikere har ved siden av jobben som politiker”. Denne type mash-ups (Brenna bruker det i mine ører arkaiske “datastøttet journalistikk”, men det er i det minste norsk) må vi bare få fram flere av (se tidligere etterlysning.)
Gode toppmøtetips
Friday, April 11th, 2008Hvis du som journalist noen gang har måttet dekke et politisk toppmøte, vet du at det kan føles som det minst givende og mest uselvstendige du noen gang har gjort. Edward Lucas har noen smarte tips om hvordan du bør bruke tiden din ved sånne anledninger, fortalt i en herlig småkynisk tone:
…it is a good rule of thumb to disbelieve anything and everything that officials, diplomats and spin doctors say, at least for a few hours. Truth at big events is a manufactured commodity, not an absolute value.
VG som ventureinvestor
Wednesday, April 9th, 2008VG lover 3 millioner til de som kommer opp med ideer til nye nett-tjenester. Noe uvanlig at et medieselskap agerer som såkorn- eller ventureinvestor på denne måten, men slett ikke dumt. Slik kan man presentere seg som på parti med nyskaperne der ute, og samtidig sikre seg en andel av den neste store tingen. Kanskje. Blir spennende å følge. Det er allerede kommet inn forslag.
Sjokkert over Mediedagene
Wednesday, April 9th, 2008Nordiske Mediedager er i gang med sin årlige utporsjonering av resultater fra en spørreundersøkelse. I ukene før konferansen starter “selges” hver godbit “inn”, som det heter, til utvalgte medier. I dag er det VG som får fortelle om manglende allmennkunnskaper blant norske journalister og redaktører. Helt greit det, men hvert år dukker det samme problemet opp: Mediedagene-redaksjonen forutsetter at vi bare skal godta konklusjonene den trekker uten at vi får tilgang til kildematerialet. Dette er dårlig journalistikk. Der det er mulig, skal leseren selv kunne vurdere undersøkelsens kvalitet. Da er det essensielt å få se spørsmålsstilling, svaralternativer osv. Spør Frank Aarebrot — han ville helt sikkert vært enig.
Men selvsagt — det er flaut og pinlig at en tredel av journalistene som jobber med politikk og økonomi ikke vet hva KS er, og at fire av ti journalister ikke vet at NATO-innsatsen i Afghanistan er FN-hjemlet…
OPPDATERING: VG har lagt ut spørsmålene som quiz. Vi får anta det er nøyaktig samme spørsmålsstilling som i undersøkelsen.
OPPDATERING II: Spørsmålene er lagt ut også på Nettavisen. På et av spørsmålene er faktisk to svaralternativer korrekte, spørsmål 3. AFP er et nyhetsbyrå OG en tidligpensjonsordning.
OPPDATERING III: Dataene fra undersøkelsen kan lastes ned fra Mediedagenes sider.
Blog til you drop? Not me
Sunday, April 6th, 2008This is why I’ve always been skeptical to the idea of blogging for a living:
A growing work force of home-office laborers and entrepreneurs, armed with computers and smartphones and wired to the hilt, are toiling under great physical and emotional stress created by the around-the-clock Internet economy that demands a constant stream of news and comment.
The health risk is not the only reason, though. Paid blogging as it is portrayed in the New York Times story, sounds to me more like round-the-clock news agency reporting or the assembly-line-style breaking news production at news websites. Blogging as it should be is — for me — something else completely: taking new ideas and thoughts for a test-drive, experimenting with writing in a loose and unpretentious and informal way that is impossible in a paid environment, even taking days off from blogging if I don’t feel that I have anything to say there and then. Actually, it’s a way of escaping from tedious work, so it’s really ironic if people substitute the assembly line for the sweatshop!
24/7 blogging about something you’re very interested in can be fun for a while, as several sources note in the NYT story, but then you have to earn your living in another way — and return to “free” blogging.
