Jan Arild Snoen ettergår kildene til en sak om flaskevann i Aftenpostens nye papirmagasin Innsikt og spør: Hvor mye kan man ”låne” fra en annen artikkel og likevel fremstille produktet som sitt eget? Journalisten/redaksjonen har åpenbart hentet det aller meste fra en artikkel publisert i The Observer i februar, konkluderer Snoen (jeg har ikke lest Innsikt-teksten). Det forundrer en god del at avisen ikke satser utelukkende på egenprodusert stoff i en slik prestisjesatsing som dette nye magasinet. Men enda mer forundrer det at redaksjonen ikke har svart på kritikken, som ble publisert allerede 1. mai. Trenger du enda et argument for hvorfor journalistikken bør bli mer dialogpreget? Her har du det. (tips: Journalisten.no).
OPPDATERING 6. mai: Pål Hivand er også forundret over Aftenpostens taushet, og formidler dette i en festlig liten tegneseriestripe! Til dette har han brukt toonlet, en fascinerende lag-din-egen-tegneserie-tjeneste.
Jeg har lest artikkelen, og hele magasinet, som jeg totalt sett syntes var rimelig ok. Litt av meningen er visst å hente det beste fra internasjonale tidsskrifter og magasiner, så det er sånn sett veldig naturlig at ikke alt er egenprodusert. I de fleste tilfeller kom dette også helt klart frem i byline.
Det som imidlertid er veldig ironisk i denne saken er at de brukte hele lederen til å si at borgerjournalistikk og blogging ikke var godt nok, og at man alltid vil trenge profesjonelle journalister for å filtrere ut det virkelig interessante, og nevnte spesielt omgang med kilder og kildekritikk i den sammenheng!