Tydelig og ærlig retting av feil er en av de enkleste og beste måtene å styrke medienes troverdighet på. Tror jeg, i hvert fall. Publikum forstår at alle kan gjøre feil. Men når det gjelder å innrømme feil og rette dem på en logisk måte mangler det fortsatt mye. Jan Arild Snoen tar opp en drøy feil i en NTB-melding om global oppvarming. Snoen påpeker at ørten nettaviser har tatt inn NTB-meldingen ukritisk. Én medvirkende årsak til det er nok at mange nettmedier sluser NTB-stoffet rett inn, uten redigering (korriger meg gjerne, jeg har ikke fersk informasjon om hvordan dette foregår). Det er arbeidsbesparende, men problemet oppstår altså når det er direkte feil eller misvisende informasjon i en NTB-melding. Hvordan er da rutinene for retting og erstatning av den gamle artikkelen?
Jon Hoem tar opp en annen variant av “hvordan rette feilen”: Bergens Tidende hadde sist uke et førstesideoppslag i papiravisen basert på direkte feil data. Dagen etter kom dementiet, men som Jon skriver — det er jo ingen lenke tilbake til den opprinnelige artikkelen. Antakelig er rette-artikkelen her “shovelware” fra papiravisen, men det tyder ikke på særlig omtanke for nettleseren.
Feilretting er selvsagt atskillig enklere for nettmedier enn papirmedier, men her oppstår et annet problem. Nyhetsartikler i nettaviser oppdateres gjerne i et så forrykende tempo at det kan skape forvirring for leserne. Informasjon som sto i en artikkel kan forsvinne og erstattes med ny (her er det ofte ikke snakk om feilretting, bare om oppdatering). Slik sett er det synd at nettaviser ikke lages med wiki-funksjonalitet, der man alltid har fullt innsyn i versjonshistorikken. Guardian har imidlertid innført en fiffig ting her som hjelper litt: nederst i hver artikkel kan du sjekke “Article history”. Se eksempel. Her går det fram når artikkelen først ble publisert (papir, nett osv) og endret — ideelt sett også hva som ble forandret, men det har jeg ikke sett eksempler på ennå.
Og i serien gode virkemidler har Svenska Dagbladet sin kvalitetsredaktør som skriver og blogger om feil i avisen. Bloggen er imidlertid svært sparsomt oppdatert — er det utrolig få feil i SvD eller blir nettavisen nedprioritert?
