En Aftenpost-artikkel om angivelig fare for lammende trafikkork på nettet får fryktelig medfart i avisens eget kommentarfelt. Her hagler det med kritikk for faktafeil og manglende teknisk og konseptuell forståelse. Frode skriver for eksempel:
“Ekspertene” spådde nettets undergang allerede på 90 tallet. Er det noen større grunn til å tro de nå? Neppe. Nettet er designet for å kunne skaleres, og det vil det gjøre. Mye kan gjøres via rene programvareløsninger også. Vi har allerede multicasting. Kombiner det med P2P teknologi og lokal buffering hos internettleverandørene og man kan lokalisere mye båndbreddebruk og dermed frigjør eventuelle overbelasted internasjonale linjer.
På Eiriks forfatterblogg går det ikke særlig mye bedre for artikkelen.
Man undrer seg igjen over avisens taushet, som minner om forrige gang en artikkel fra Innsikt-magasinet ble kritisert. Kan det være noe særlig festlig å se sin artikkel revet i biter av leserne, uten å forsøke å forsvare seg, eventuelt innrømme feil, svare på konkrete innspill, rette feil i nettversjonen? Begynn gjerne med påstanden i faktaboksen om at operativsystemet Windows slapp nettleseren Mosaic — hva i all verden skal det bety?
Artikkelen passer godt i diskusjonen om journalister og deres kunnskapsnivå. Dan Gillmors mantra for noen år siden var at “leserne mine vet mer enn meg”. Mediene har ikke helt fått med seg at en voksende andel av befolkningen er høyt utdannet. Det betyr ikke bare at redaksjonene må ansette godt utdannede journalister, de må også ha folk som selv er eksperter — som biologer, informatikere, medisinere. I det aktuelle eksemplet har leserne i tillegg snart 15 års intensiv erfaring med temaet det skrives om. Den erfaringen er rimelig entydig: opplevelsen av å bruke nettet har jevnt og trutt blitt bedre, til tross for tiltakende nedlasting av tyngre filer og alskens YouTube-effekter. Forrige gang jeg kan huske at nettet gikk tregt var 11. september 2001. Her hadde det vært en mer spennende vinkling å skrive om hvorfor vi _ikke_ kommer til å få en trafikkork i 2010. Og hva med å ta en tur til Blindern og snakke med noen av de norske ekspertene på feltet? Original research går aldri av moten.
Tausheten er litt fascinerende. Jeg opplever som fagskribent regelmessig at mine lesere påpeker det de mener er faktafeil, og i mitt tilfelle fører det uvegerlig til at yrkesstolteten slår inn. Enten ved at jeg tilbakeviser påpekningen, eller ved at jeg anerkjenner riktigheten, men respondere gjør jeg i alle fall. Noe annet ville oppleves litt flaut.
Jeg skjønner med andre ord ikke hvordan en profesjonell skribent kan la så mange innvendinger stå helt uimotsagt. Kommer det et punkt der man rett og slett lar være å bry seg om hva leserne mener?
Vel, hittil har det kanskje ikke hatt så store konsekvenser for medienes troverdighet å ignorere hva som står på norske blogger (for få leser blogger). Men når man selv inviterer til debatt for deretter å overtydelig vise at man ikke bryr seg om innholdet i denne debatten, tror jeg man undergraver egen troverdighet og autoritet ganske effektivt…