Lenkesvinn og hjernesvinn

Fra tid til annen surfer jeg gjennom mine egne hjemmesider for å se om de eksterne lenkene fortsatt fungerer. Dessverre er det slik at ikke alle nettpublisister forstår at lenker ikke skal brytes. En side som en gang er publisert på webben skal være mulig å nå til evig tid, såfremt det ikke finnes veldig gode grunner til å ta den bort. Denne gang stoppet jeg opp på sidene om filmen om Gerd Høst. Her laget jeg for noen år siden en liste med eksterne lenker til omtaler, bokanmeldelser osv. Nå er listen dramatisk forkortet, fordi jeg måtte fjerne en hel bråte lenker som gikk til sider som ikke lenger eksisterer eller er flyttet. De største synderne var Aftenposten og Aschehoug (nå er vi alltid rettferdige og positive her på bloggen, så det skal også nevnes at Dagbladet, VG og NRK kom bedre ut av denne lille lenkesvinntesten).

Aftenposten har tydeligvis glemt at de en gang hadde litteratursider der bokanmeldelser ble samlet. Disse er nå, i likhet med mange andre sider fra 90-tallet, rett og slett forsvunnet. Aschehougs praksis synes å være at bøker som ikke lenger er i salg, heller ikke skal omtales. Det er som om disse titlene (i Gerd Høsts tilfelle “Syng rune syng” og “Det var i Berlin”) ikke lenger eksisterer. Isteden for å komme til bokomtalene, dirigeres brukeren til seksjonssidene for romaner osv.

Rent bortsett fra at dette er gedigne selvmål av Aftenposten og Aschehoug (ikke hørt om den lange halen ennå?), kan man bli bekymret av andre grunner. Webben er også vår hukommelse — et lovende norsk selskap heter Secondbrain — så la oss slippe å oppleve hjernesvinn før vi absolutt må!

2 Responses to “Lenkesvinn og hjernesvinn”

  1. haraldgroven says:

    Sletting av gamle er største tap av kollektiv hukommelse siden brannen i biblioteket i Alexandria :-) Hovedårsaken er manglende forståelse for betydningen av nettadresser som referansepunkt, inkompetanse og jevnlige bytter av publiseringssystemer i større organisasjoner. Publiseringssystemene tvinger ofte å ha alskens merkelige krimskramsadresser som gjør at sidene går fløyten når systemet byttes. Dette problemet blir sett på som et mindre “teknisk” problem, ikke som en stort kulturhistorisk katastrofe. Dessuten svekker det tilliten til at nettsider er en “ordentlig” kilde som kan siteres i akademia.

    Dette kunne vært unngått om (nett)redaktører hadde kjent prinsippene for universelle nettadresser.

    Hadde disse vært fulgt, ville Tim Berners-Lee ikke behøvd å klage.

  2. Olav A says:

    Er gjerne i samme båt som Berners-Lee :-)

    Dette er ikke helt det samme, men likevel — gode nyheter at NRK skal la podkaster ligge ute for alltid når de først er publisert.