Al-Qaeda is stuck in Web 1.0 and free speech and the social web is the best way to fight them, Daniel Kimmage says:
There is a simple lesson here: unfettered access to a free Internet is not merely a goal to which we should aspire on principle, but also a very practical means of countering Al Qaeda. As users increasingly make themselves heard, the ensuing chaos will not be to everyone’s liking, but it may shake the online edifice of Al Qaeda’s totalitarian ideology.
Is he right?
From a WSJ story about Chinese bloggers and citizen journalists battling the censors during recent protests in Guizhou province:
…bloggers on forums such as Tianya.cn have taken to posting in formats that China’s Internet censors, often employees of commercial Internet service providers, have a hard time automatically detecting. One recent strategy involves online software that flips sentences to read right to left instead of left to right, and vertically instead of horizontally.
The drawn-out battle between government censors and activists or just internet users — the Chinese intriguingly use the term “netizens” — continues to be one of the most interesting reporting assignments I can imagine. Because the front is flexible, the actors continuously improving their tactics and technology — and because the eventual outcome is so important, and of course because there are brave individuals such as Zhou Shuguang aka Zuola involved. His motto: “You never know what you can do till you try.”
Sist uke møttes BBC-folk, teknologer, TV-folk, journalister og bloggere til en debatt i London om allmennkringkastingens framtid. Høres kjedelig ut? Ja, bortsett fra at her ble det virkelig tenkt fritt og nytt. Etter Bowblogs oppsummering å dømme, er dette første gang allmennkringkasting er blitt diskutert på det 21. århundres premisser. Jeg tenker spesielt på den dristige koblingen mellom BBC som dataleverandør og som kringkaster. Her knyttes to eksisterende diskusjoner sammen. Den første dreier seg om forvaltningen og prisingen av dataene offentlige virksomheter produserer, et tema jeg nylig skrev om i en Mandag Morgen-artikkel (pdf). Den andre er om hvordan lisensfinansierte allmennkringkastere skal organisere og fokusere selve “innholds”-produksjonen (programmer, bilder, lyd, tekst) i en post-monopol-, post-knapphetsæra. Det visjonære fra London-debatten er fanget i begrepet “common platform” (allmennplattform?). I dette ligger at BBC må oppfordre til og legge til rette for mest mulig viderebruk av sine data og sitt innhold, slik at institusjonen både bidrar til å gjøre samfunnet mer innovativt (et økonomisk argument) og styrker medie-”økologien” (et kulturelt-politisk argument). Til nå har det vært lite snakk om allmennkringkasterne i debatten om frigivelse av offentlige data, dels fordi de er eksplisitt unntatt i EU-direktivet som er den fremste pådriveren på dette feltet (viderebruksdirektivet). Det mest relevante eksemplet på “allmennplattform”-tankegangen i Norge er utvilsomt yr.no, der Meteorologisk institutt og NRK i fellesskap har gjort værdataene tilgjengelig og slik lagt til rette for viderebruk og innovasjon. Foreløpig er det ingen klar linje å se fra NRK som peker i retning av en allmennplattform-visjon, men du verden hvor spennende det hadde vært å få en substansiell debatt om dette. (tips: Erik, som har samlet flere lenker).
Se også:
Adobe has come up with a way for the search engines to read SWF files and index all of the information they contain. That means any text or links in a Flash application can now be indexed.
Flash is a wonderful tool for website presentation, but it’s been a long and bumpy road. In news presentation, for example, Flash was used many years ago. One problem then was the slow internet connections that many users had. Later the “findability” issue loomed larger. If this means real, fast indexing of Flash (swf) files, that’s certainly excellent news. Maybe it will also help solve some of the accessibility issues concerning Flash?
Fra tid til annen surfer jeg gjennom mine egne hjemmesider for å se om de eksterne lenkene fortsatt fungerer. Dessverre er det slik at ikke alle nettpublisister forstår at lenker ikke skal brytes. En side som en gang er publisert på webben skal være mulig å nå til evig tid, såfremt det ikke finnes veldig gode grunner til å ta den bort. Denne gang stoppet jeg opp på sidene om filmen om Gerd Høst. Her laget jeg for noen år siden en liste med eksterne lenker til omtaler, bokanmeldelser osv. Nå er listen dramatisk forkortet, fordi jeg måtte fjerne en hel bråte lenker som gikk til sider som ikke lenger eksisterer eller er flyttet. De største synderne var Aftenposten og Aschehoug (nå er vi alltid rettferdige og positive her på bloggen, så det skal også nevnes at Dagbladet, VG og NRK kom bedre ut av denne lille lenkesvinntesten).
Aftenposten har tydeligvis glemt at de en gang hadde litteratursider der bokanmeldelser ble samlet. Disse er nå, i likhet med mange andre sider fra 90-tallet, rett og slett forsvunnet. Aschehougs praksis synes å være at bøker som ikke lenger er i salg, heller ikke skal omtales. Det er som om disse titlene (i Gerd Høsts tilfelle “Syng rune syng” og “Det var i Berlin”) ikke lenger eksisterer. Isteden for å komme til bokomtalene, dirigeres brukeren til seksjonssidene for romaner osv.
Rent bortsett fra at dette er gedigne selvmål av Aftenposten og Aschehoug (ikke hørt om den lange halen ennå?), kan man bli bekymret av andre grunner. Webben er også vår hukommelse — et lovende norsk selskap heter Secondbrain — så la oss slippe å oppleve hjernesvinn før vi absolutt må!
Vox Publica Europabloggen.no Energi og Klima My tweets Latest links