Undercurrent

Siden det er Ã…penhetsdagen i dag: her er en artikkel jeg har kalt Journalistikken etter publiseringsmonopolet. Den dreier seg om utviklingen av mediejournalistikken i Norge og hva som kan og bør skje når journalistikk om medier møter blogging og andre former for personlig publisering. Fra konklusjonen:

Mediejournalistikken bør reflektere det journalistiske mangfoldet som faktisk eksisterer og inkludere nettets nye publiseringsformer i sitt mandat. Dersom dette arbeidet utføres med et mangfold av metoder – fra graving i kollegers praksis via deltakende observasjon i bloggenes verden til klassiske undersøkelser og reportasjer, for å ta noe – kan mediejournalistikken yte et avgjørende bidrag til å øke forståelsen av journalistikken som en særpreget publiseringsvirksomhet med en framtid også i en verden uten monopol.

Artikkelen er trykket i engelsk versjon i boken “Media accountability today… and tomorrow”, redigert av Torbjörn von Krogh. God fornøyelse.

Fin kronikk om den problematiske medieåpenheten av Heidi Nordby Lunde i dag — med noe så sjeldent som lenker til eksterne sider. La oss håpe dette nå blir standard i nettpubliserte kronikker. Også kronikkskribenter må dokumentere sine kilder.

En av lenkene interesserte spesielt: Rogalands Avis’ evalueringer av seg selv, som altså har vært tilgjengelige en periode. Et utmerket tiltak. En liten smaksprøve fra i dag tyder på at evaluerer og kst. sjefredaktør Bjørn Sæbø ikke legger fingrene i mellom. Om en artikkel heter det:

Denne saken burde ikke ha stått på trykk. Vi gir helt ensidig et brillefirma gratisomtale for PR-påfunnet deres – og presenterer attpåtil premiene i en faktaboks.

Den nevnte kronikken var et oppspill til en debatt i Oslo i dag. NRK har tekst og video fra den.

Saken om finansiering av nettjournalistikk som jeg har omtalt her før og fått god hjelp av dere til å lage, er nå publisert i Journalisten (papirutgaven har illustrasjoner. Se også sidesak). Det frister definitivt til gjentakelse å forhåndsannonsere ideer på denne måten. Ã…penhet har grenser; man ville ikke gjort det samme i en sak hvor det var avgjørende å holde kortene tett til brystet, men til slike drøftende artikler har det klare fordeler å få flere innspill i løpet av arbeidsprosessen.

I forrige uke hadde jeg en workshop om nettresearch med journaliststudenter. Et av punktene vi var enige om, er at det er viktig å sjekke “datostemplingen” nøye når man er ute og leter i den store verdensveven. Det er lett å finne veldig gammel eller bare litt for gammel informasjon. Baserer man seg på denne, risikerer man alt fra små, men viktige unøyaktigheter til de helt store flausene.

Men nå har vi en ny, spektakulær variant av datostemplingsproblemet å hygge oss med. En kjede av meget uheldige omstendigheter, noen drevet av algoritmer, noen av menneskelig svikt, som det heter, førte til at verdien av United Airlines ble slanket med en kjølig dollarmilliard på noen minutter mandag denne uken. Takket være noe så kjedelig som en utgammel, inntørket nyhetssak fra 2002 som plutselig fikk nytt liv. Google er involvert via sin automatiserte nyhetstjeneste, og jeg må si deres forklaring virker mest plausibel:

It has been widely reported that many readers were unable to determine the original date of publication of this article, and our crawling was similarly unable to recognize that the article was old.

Det er slik folk fortærer informasjon nå, superhurtig — nærmest i vilska, som man sier på Sørlandet. Det må tas hensyn til når sakene datostemples; altså både stempelet som er beregnet for menneskelig og for maskinelt konsum. Men helt idiotsikker blir verden uansett aldri.

(Saken så jeg først nevnt hos Espen.com.

Apropos crowdfunding, Wired har publisert et utdrag av en kommende bok om crowdsourcing. Ifølge undertittelen vil massene “drive the future of business.”

Så vidt meg bekjent finnes det ingen ordentlig gode leserstatistikker for Wikipedia. Leksikonet (bokmåls- og nynorskutgavene) er for eksempel ikke med på Gallups toppliste. Det gjør det vanskelig å måle hvor stort Wikipedia er i Norge i forhold til andre nettsteder. Men det finnes nyttige verktøy likevel:

1. Artikkelstatistikk. Her kan man gå inn og se antall visninger av spesifikke artikler i de ulike språkutgavene.

2. WikiStics. Lister opp det totale antall servertreff fordelt på språkutgavene. I oversikten over ofte stilte spørsmål gjøres det helt klart at tallet ikke skal forveksles med reelle “menneskelige” sidevisninger. Hvis jeg forstår begrepsforklaringen noenlunde riktig, viser tallene at Wikipedia (de norske utgavene) antakelig ville vært rundt nr. 10-15 på Galluplisten. Men ta dette med noen skjeer salt.

(tips: Wikipedia:Tinget).