Undercurrent

Finn-Erik Vinje har en veldig god blogg hvor jeg allerede har funnet mange perler.

Språk er et tema som egner seg eksepsjonelt godt for blogging.

I en artikkel publisert nylig skrev jeg om Wikipedia og det sivile samfunn, og nevnte at jeg ikke kjente til større donasjoner fra norske personer eller virksomheter til Wikimedia Foundation. Dette kunne jeg ha researchet bedre. Wikimedia-stiftelsen har en egen giverstatistikk som viser at det i 2008 er donert i norske kroner tilsvarende 13989 dollar (altså omtrent 100.000 kroner med dagens dollarkurs). Det er ikke til å kimse av.

Og her er informasjon om en fersk enkeltdonasjon: IT-gruppa ved Vestlandsforskning har gitt 10.000 kroner, forteller Svein Ølnes på sin blogg. Han begrunner:

Wikipedia er det største non-profit-prosjektet på nettet i dag og har vore ein utruleg suksesshistorie. Det har vorte det desidert største og mest brukte leksikonet på kort tid, og modellen det er bygt på, er unik. Ikkje mange ville levna modellen med (nesten) fri redigering for alle og ein kvar, nokon særleg sjanse. Men det viser seg å fungera forbausande bra i praksis.

Ølnes dukket opp på listen over givere i Wikimedias siste fundraising-runde. Målet her er 6 millioner dollar, og kampanjen har vært markedsført tydelig på Wikipedia i ganske lang tid. Lenge så totalbeløpet ut krype langsomt oppover. Så ble det nylig plassert et enormt banner øverst på alle (?) sider med lenke til en appell fra Jimmy Wales om å gi (se bilde nedenfor). Dette banneret er nå tatt vekk igjen, men det er tydelig at appellen virket, for totalbeløpet er nå steget betydelig til nær 5 millioner. På lille julaften alene mottok Wikimedia-stiftelsen nesten 284.000 dollar. Det største enkeltbeløpet var 3000 dollar.

NRK Lydverket snek seg inn på 13. plass på den første Twingly 100-listen. Velfortjent, Lydverkets side er rett og slett en veldig effektiv blogg. Det skader ikke akkurat at de kan legge ut sendingene i sin helhet og la brukere republisere dem, som her. 2008-oppsummeringen, der skjermen deles i 12 små kvadrater som “zoomes” ut til hele flaten, er stilig så det holder.

Twingly-listen er ellers en veldig smart måte å få en oversikt over blogger på. Sjåvinister bør merke seg at Twingly dekker flere land enn Gnore.

Forbudet mot politisk TV-reklame har alltid vært et interessant, problematisk ytringsfrihetstema. Konflikten er eldgammel. For 13 år siden (!) forsøkte jeg å skissere prinsippspørsmålene i en Morgenbladet-artikkel. Kåre Valebrokk kaller saken et “spøkelse” — han hadde mye med den å gjøre som TV 2-sjef.

Dommen Trond Giske mener viser en “merkelig mangel på prinsipiell tenkning”, er tilgjengelig i sin helhet. Les og døm selv. Her er konklusjonen:

In sum, there was not, in the Court’s view, a reasonable relationship of proportionality between the legitimate aim pursued by the prohibition on political advertising and the means deployed to achieve that aim. The restriction which the prohibition and the imposition of the fine entailed on the applicants’ exercise of their freedom of expression cannot therefore be regarded as having been necessary in a democratic society, within the meaning of paragraph 2 of Article 10 for the protection the rights of others, notwithstanding the margin of appreciation available to the national authorities. Accordingly, there has been a violation of Article 10 of the Convention.

Det ville være mildt sagt overraskende hvis Norge skulle anke en enstemmig dom fra Strasbourg som er begrunnet i hensynet til ytringsfriheten. Valebrokk mener dette spøkelset fra fortiden bør få hvile i fred, og denne bloggen istemmer. Konflikten har mistet sin kraft. Fjernsynet er på hell som dominerende massemedium. Politisk “TV”-reklame på nettet er ikke regulert av annet enn de vanlige reklamereglene. Advarselen om “amerikanske tilstander” får en til å dra på smilebåndet. Politisk TV-reklame vil verken redde TV-kanalenes økonomi eller reklamebransjens, og den vil ikke ruinere partiene eller forføre folket. Ja, la spøkelset hvile i fred.

OPPDATERING: Arne Hjeltnes skriver:

Eg vil anbefala at ein heller brukar tida si på å finna ut korleis ein skal rekruttera nye veljarar og få bodskapen sin gjennom i dialog med aktive og interesserte folk, som er i full sving på nettet. Og ikkje sit passive framfor skjermen medan reklame for moppar, potetgull og politiske parti flyg forbi augo deira.

Det begynner å komme flere detaljer om den lovende modellen for musikk og nedlasting som Warner arbeider med (via Dagbladet). Grunnprinsippet har vært formulert av mange og for lenge siden: en månedsavgift (på maks 5 dollar) gir adgang til ALL musikk, distribuert og brukt akkurat på den måten brukeren selv vil. I denne omgang forsøker Warner å få med andre plateselskaper på en avtale med amerikanske universiteter:

In return for a university paying fees to Choruss, its students would be able to continue downloading as they have been – bit torrent, Limewire and so on – without fear of legal reprisal. Unlike previous plans that require the use of onerous digital rights management, this one would allow students to download music in the unprotected formats they prefer, using the hardware, software and networks of their choice. Choruss, an independent organization that would not afford Warner preferential treatment despite its role in the organization’s creation, according to our source, would distribute the funds to all relevant copyright holders including indie bands and labels.

I Warners presentasjon nedenfor går det fram at institusjonene skal “make a reasonable effort to estimate the number of downloads per song”, slik at midlene kan fordeles på rettighetshavere. Det skal bli spennende å se om den norske musikkbransjen vil delta i en debatt om en slik modell denne gang.

Det skal innrømmes, den nyheten så jeg slett ikke komme: En hel rekke av Sveriges største nettsteder outsourcer arbeidet med å overvåke og moderere kommentarfelt, fora osv til firmaet Interaktiv Säkerhet. I Norge er TV2.no og Møteplassen kunder. I Sverige: Aftonbladet, Dagens Nyheter, TV4, Dagens Industri, Sydsvenskan, Göteborgs-Posten, Expressen, Svenska Dagbladet. Expressen grunngir beslutningen med kostnadskutt. Ressurser skal frigjøres, skriver Thomas Mattsson:

Dagstidningsbranschen är hårt konkurrensutsatt och våra printupplagor faller. På nätet etableras hela tiden nya sajter och sociala nätverk som utmanar oss etablerade aktörer. Utveckling är en nödvändighet, men också kostnadsmedvetenhet. Dels därför att vi står inför en lågkonjunktur, dels därför att vi behöver resurser för nya satsningar.

Så det ble et veldig kort intermezzo, dette at mediene nå endelig skulle etablere en reell dialog med leserne? Etter å ha forsøkt et par-tre år, slitt med å få til en god debattkultur, så kapitulerer man? Journalistene kan puste ut og glemme publikum igjen? Nei, sier både Mattsson og andre. Debatten skal fortsette, selv om redaksjonen ikke gjør moderasjonsjobben selv. Men kan dette virkelig bli det samme? Jeg ville trodd at nettopp leserkontakten, det å bygge lojalitet blant brukerne gjennom å ta dem på alvor med et stadig bedre interaktivt tilbud, ville tilhøre kjernevirksomheten for medier framover. Er det ikke da risikabelt å outsource? Retorisk spurt — kan man tenke seg at Wikipedia overlot pleien av diskusjonssidene til Interaktiv Säkerhet?

Det er en god debatt på Same Same But Different om dette, flere av de omtalte aktørene deltar med gode pro-argumenter, men de klarer ikke helt å fjerne min tvil.

Nå er det åpenbart alvor, ja:

Finanskrisen er alvorlig. Vi kan ikke la håndteringen av den være en del av et politisk spill mellom partiene. Derfor har jeg inviter opposisjonspartiene til et møte førstkommende onsdag, skriver statsministeren på Facebook.

Hjælp.

(utheving i sitatet gjort av bloggeren).

Ingen av deltakerne i åttendedelsfinalen i kåringen Tordenbloggen står på Undercurrents leseliste sånn til vanlig, men Ida Wulff fortjener en stemme for denne:

Som noen av dere kanskje har fått med dere, er jeg kommet videre i konkurransen om årets blogg i noe som heter Tordenbloggen. Problemet er bare det at de som driver det har et stort og eget “blogglandia” som de kaller det, hvor alle som ikke skriver om finanskrisen og golden retrivere ikke er velkomne.

Det er passe ironisk, forresten, at “bloggen-er-død”-påstandene dukket opp omtrent da blogging begynte å nå et synlig antall brukere i Norge. Blogg.no, der Wulff har parkert sin blogg, var ganske tidlig ute med en norsk tjeneste og får herved honnør for det — til sammen har blogg.no-bloggene nå over 200.000 unike brukere i uka, ifølge TNS Gallups toppliste. “Blogglandia” kan romme mer enn hunder, katter og finanskrise, det er nå til og med plass til statsråder som tar bloggingen noenlunde alvorlig. Da får det være at blogging er langsomt som sirup, ufattelig treigt, i bakleksa — det nye papyrus.

(Wulff oppdaget via Kampanje).

Vinnerne ble kåret i går av en fagjury utnevnt av Difi — se omtale og kriteriene. Tilgjengelighetsprisen gikk til Dok.no (se gjerne mitt bidrag til tilgjengelighetsdebatten). Av hele resultatlisten går det fram at mange nettredaktører og webmastere har en del arbeid foran seg…