Papir mot nett: Blir det stygt?

Her om dagen hørte vi fra klubbleder for journalistene i VG at “kvalitetsjournalistikk finner du fortsatt kun på papir og ikke på nett”. I dag følger professorene Helge Østbye og Hans-Jarle Kind opp. I deres kronikkforsvar for pressestøtten går det nesten like friskt for seg. Først får leseren høre at det er et problem med nettaviser at “de prøver å skaffe et størst mulig publikum for å maksimere reklameinntektene.” Det gjør at de alle løper etter den samme nyheten, blir til forveksling like, og vi får ensretting av mediene. Videre:

Det andre hovedproblemet med reklamefinansierte aviser er at de i liten grad tar hensyn til publikums kvalitetsønsker. Litt populistisk kan det hevdes at det eneste som har betydning for nettavisene er hvor mange lesere de tiltrekker seg, ikke hvor godt fornøyd leserne er med innholdet – de mottar den samme prisen fra publikum uansett: Null. Siden annonseinntektene pr. leser heller ikke avhenger av hvor godt publikum liker innholdet, har derfor nettavisene små incentiver til å investere mye i kvalitetsjournalistikk. Det er følgelig ikke overraskende at norske nettaviser typisk er veldig raske til å komme med nyheter for å tiltrekke seg lesere, men at artiklene gjennomgående er overfladiske og grunne.

Her rulles altså det tyngste skytset ut, men hvem er det Fehr, Østbye og Kind slåss mot? Uttalelser av dette kaliberet skulle tyde på at støtten til papiravisene er i umiddelbar fare, kanskje etter gjentatte angrep og en opphetet debatt i lengre tid. Men noen slik debatt har vi slett ikke hatt. Det er også lite som tyder på at de som forsøker å utvikle nettjournalistikken er særlig opptatt av pressestøtten (jeg forsøkte meg riktignok med noen tanker her for en stund siden, men se hvor mange reaksjoner jeg fikk).

Jeg har ikke sett noen empiriske studier som gir støtte til forskernes og Fehrs kvalitetsvurderinger. Er det ikke på tide å studere nettjournalistikken framfor å slynge ut enkle påstander? En kan også henge seg opp i deler av “bevisførselen” i kronikken. Tidligere het det seg at den store faren med nettaviser var fragmentering av offentligheten. Vi ville få et “Daily Me” for hver leser istedenfor de store, samlende massemediene vi hadde før. Limet i samfunnet ville løses opp. Nå er det altså det motsatte som er problemet: at alle er opptatt av det samme. Og hva med debatten om nisjer og den lange halen?

Hvis dette er opptakten etter at et par lokalaviser har gått inn, hvordan blir da tonen i debatten om papir mot nett når det virkelig går på stumpene for papiravisene? Men må vi ha en slik debatt i det hele tatt? Den kan unngås ved å debattere journalistikken framfor distribusjonsformen, mener jeg fortsatt.

La oss se.

(Forresten – ja, jeg har sett på kalenderen, men tror etter en helhetsvurdering at kronikken ikke er ment som en spøk.)

OPPDATERING 7. april: Nok et sammenstøt mellom papir- og nettsivilisasjonene:

En statsviter utløser Twitter-feide (ABC Nyheter).

Dessuten: dette minner også sterkt om en viss BT-kronikks etterspill, som Eirik Newth reflekterer videre over i Bok og Bibliotek og Vox Publica (samme artikkel, parallellpublisert).

2 thoughts on “Papir mot nett: Blir det stygt?

  1. Jeg måtte se flere ganger på datoen, og tenkte at dette må jeg kommentere. Men de to er så til de grader på viddene at de egentlig ikke trenger noen kommentar.

  2. Det se sier skiller jo heller ikke nettavisene ut fra papiravisene. Og nettopp begrep eller uttalelser som ved nærmere analyse ikke skiller mellom de to formene som skal kontrasteres (fx “industriland» / “utviklingsland») bærer bud om at her er det svada, her tenkes det ikke stort.

    Papiravisene gis ut for å tjene penger. Annonsene var helt fra starten av hovedpoenget med å gi ut aviser. Som det heter den dag idag: “Journalism is that thing on the back of the ads.»

Comments are closed.