Vollgravmentalitet
Jo Christian Oterhals’ idehistoriske refleksjoner over papiravisen er den typen lange blogginnlegg som får meg til å håpe på en del 2. Framfor alt håper jeg at avisredaktører og -direktører vil lese det. Det mest negative jeg kan si om det er at det ikke er skrevet på engelsk. Avismenneskene ser nå nemlig ikke framover i det hele tatt, de ser bakover. I første omgang ser de tilbake til den forrige krisen, i 2001-02, hvor de av en eller annen grunn tror de skal finne løsningene — løsninger som ble drøftet og til dels forsøkt da, og endte i total fiasko (selge abonnement på allmenne nettaviser; sperre søkemotorer ute; nekte “dyplenking”). Det nye denne gang er at krisen er dypere, at aviser faktisk legges ned, og dette fører til en skjerpet språkbruk, en mer desperat og til og med truende tone. Et underliggende premiss synes å være at mediestrukturen nå er sementert, med Google som den store stygge ulven som skal spise alle medielammene. Men er dette riktig? Er vi ved veis ende nå, ved web-utviklingens logiske sluttpunkt? Nå kan ingen lenger utfordre Google? Underlig. Google er vel ca. 11 år gammelt. Hvordan kan vi vite at det ikke, akkurat nå, er i ferd med å bli startet et selskap i en kjeller i Guangzhou, Bangalore eller Oslo som i løpet av en tre-fire år vil utfordre hegemonen i Mountain View? Jeg gleder meg til Jo Chr. skal pensle ut mulighetene som apokalypsen skaper.
This entry was posted
on Wednesday, April 15th, 2009 at 10:53 and is filed under Mediebransjen.
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed.
You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.
Takk for fine ord, Olav. Angående det du skriver om å skrive på engelsk: I den grad jeg behersker det språklige, er jeg redd for at jeg er best på norsk. Men alt jeg skriver på bloggen min (også bildene) er lisensiert med en Creative Commons Non Commercial-lisens, så den som føler seg kallet til å oversette står fritt til det!
Treffe spikern-på-hodet-i-likkista-innlegget om avisdøden er utvilsomt Clay Shirkys:
Newspapers and Thinking the Unthinkable.
Jo Chr. – ja, det er nettopp litt av grunnen til at det blir stadig flere norske innlegg på denne bloggen (den begynte som en rent engelsk blogg). Tekstene blir rett og slett bedre på morsmålet. Dessuten er det en del temaer som er totalt uinteressante for verden for øvrig. Men akkurat det du skrev der mener jeg altså fortjener et større publikum – får håpe noen føler seg kallet til å oversette!
Harald – enig, det var en nøkkeltekst fra Shirky. Jeg siterte et avsnitt jeg fant spesielt viktig. Hvis jeg kan strekke egenreklamestrikken enda litt lenger, så vil jeg gjerne vise til en sak jeg skrev for Journalisten i fjor. Ikke helt fornøyd med den opprinnelig, men nå synes jeg den står seg bedre og bedre.