Som så mange andre er også jeg en tilhenger av Bergens Tidendes initiativ om å faktasjekke valgkamppåstander. Den positive responsen prosjektet har fått viser at det ennå er stort potensial for innovasjon i nettjournalistikken (og at det er ingenting som tilsier at nyskapingen må skje i Oslo — selvsagt, men folk i Bergen liker å høre dette!). De av BTs faktasjekkartikler jeg har lest, virker grundige, ryddige og rettferdige i “dommen”.
Samtidig har Tord Nedrelid et godt poeng når han i dag trekker fram det underliggende premisset for BTs faktasjekk: Hva sier det om faktasjekk-nivået blant politiske journalister? Jeg vil tilføye: Og hva med nivået generelt?
Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er hvor flaut det må være for politiske journalister. Med sin blotte eksistens understreker det at journalister som normalt dekker politikk ikke overholder et av grunnprinsippene i journalistikken og kildekritikken: Å… sjekke kildenes påstander.
Spennende vinkling, ja. For strengt tatt burde det jo ikke være nødvendig med faktasjekk.no om journalistene gjorde jobben sin.
Men, det som er styrken til faktasjekk.no og tilsvarende nettsteder, er at de i utgangspunktet tillegges en objektivitet som aviser og andre medier, f.eks. NRK, ikke tiltros. Alle “vet” at NRK er for en rødgrønn minister, og vil faktasjekke alt som kommer fra Frp og Høyre, mens alle “vet” at VG vil være negative til Krf, SV og Senterpartiet. Sånn er det bare i norsk politikk, og NJ har fortalt oss at de fleste jounalister stemmer rød/grønt.
I utgangspunktet virket det som om faktasjekk.no greide å styre unna den fellen det er å bli ansett som talerør for en fraksjon i det politiske landskapet. Etterhvert som det skrider frem, har de nok fått litt mindre cred, men enn så lenge er de med.
Begynner å ligne på en samfunnsvitenskaplig variant av naturvitenskapsmannen Martin Ystenes’ klassiske “sprøytvarsleren” som raljerte med faktafeil fra 1996 til 2001 (http://sproyt.ystenes.com)
Ofte er feilene de egentlig tolking av korrelasjoner
F.eks: “Land med mange privatskoler har lavere kunnskapsnivå enn Norge». Da burde burde BT vist grafer med statistikken over privatskoleandel og PSA-resultater, slik at leserne selv kan tolke om det er en sammenheng, i steden for nøye seg ut på lange tekstlige beskrivelser av sammenhengen.
@Harald: Enig, det er en logisk videreutvikling for BT å bruke grafisk framstilling. Jeg håper – og regner med – at vi også snart får journalistisk orienterte tjenester i Norge der publikum selv enkelt kan researche sammenhenger. Ref. frigivelse av offentlige data.
@Rune: Antar NRK og VG vil protestere vilt, men du har jo et godt poeng: BTs faktasjekk vil bare fungere hvis den oppleves som helt politisk nøytral og uten slagside i vurderingene. Gammeldags objektivitet, faktisk!