Skjermbilde, Informations forside.

På slutten av 1980-tallet var Information avisen hvis du søkte alternativer til den ensformige norske pressen. Information hadde så mye av det norske aviser manglet: Perspektiver som evnet å pirre den intellektuelle nysgjerrigheten; reportasjer fra journalister som både behersket og tøyde sjangerens regler; kommentarer der man tok seg plass til å belegge argumenter med fakta; en seriøs dekning av europeiske forhold; til og med vakkert designede avissider.

Utover 90-tallet forsvant Information litt ut av syne. Avisen har alltid slitt med økonomien, kanskje det påvirket kvaliteten. Men mer sannsynlig skal the world wide web ha skylden — eksplosjonen i informasjons- og kunnskapstilfang utsatte alle aviser for en til da ukjent konkurranse, og samtidig var det de færreste etablerte aviser som klarte å omstille seg hurtig til den nye virkeligheten. De fleste listet seg nervøst rundt utfordringen. Mens noen klarte å tilkjempe seg en åpen holdning, var andre direkte fiendtlige mot verdensveven og alt den førte med seg.

Jeg husker ikke om Information utmerket seg i negativ eller positiv retning på nettet i årene etter 1994, men i dag er det i hvert fall ingen tvil. Information er tilbake blant de mest innovative og spennende nordiske avishusene.

De siste ukene har en diskret lenke oppe under logoen — Information.dk – nu med Wikipedia — gitt de første signaler om hva som er under utvikling. Nyheten er definitivt undersolgt. Relaterte Wikipedia-artikler som hentes inn på emnesider — det er fint, men ikke spesielt oppsiktsvekkende. Det er selve konseptet som åpner det pirrende perspektivet. Information tar i bruk prinsippene bak den semantiske weben og åpne, sammenknyttede data (linked open data). Med sitt eget arkiv som utgangspunkt har Information generert 40.000 emnesider, som så knyttes sammen med relevante data- og tekstkilder fra nettet:

Og netop det – at binde data på tværs af websites sammen – er den grundlæggende idé med det semantiske web. Ved på den måde at gøre internettet til én stor database, bliver det muligt at bruge data fra andre kilder sammen med Informations historier.

I første omgang er det mest data og tekst fra Wikipedia og Geonames. Det er bare begynnelsen. Etter hvert som flere dataeiere gjør sine data tilgjengelig, kan redaksjonen øse av stadig flere kilder og gjøre emnesidene mer og mer informative og attraktive. Koblingen til viderebruk av offentlig sektors data er åpenbar, men også medier og andre private aktører kan velge å gi andre tilgang til sine egne datakilder. Som Informations Nikolai Thyssen nevner: New York Times er allerede i gang.

Information har også planer om å gi andre tilgang til data via et programmeringsgrensesnitt (API). Også her er de mye større New York Times og Guardian tidlig ute. Ideen er den samme: Ved å dele data og innhold med andre, øker man sin egen attraktivitet. En skal heller ikke glemme betydningen av å bygge teknologisk kompetanse internt, noe ingen mediehus har råd til å neglisjere.

Utviklingen av emnesider henger sammen med en gryende debatt om journalistikkens retning. Nettmediene er fortsatt dominert av løsrevne nyheter. Kanskje leserne vel så ofte har behov for kontekst og sammenheng som for aller siste vri i saken? Ideen ville tidligere blitt møtt med hånlatter i journalistkretser, hvorpå opphavspersonen ville blitt grillet over sterk varme. Men tidene skifter. Matt Thompson møtte stor interesse da han foreslo akkurat dette for et par måneder siden. Thompson skiller mellom episodisk kunnskap og systemkunnskap. Ofte vil det være systemkunnskapen, en konsis sammenfatning av det viktigste i temaet, folk har mest bruk for. Til nå har ikke mediene vært flinke nok til å forstå dette. Men nå:

For the first time, we have a medium perfectly equipped to capture and deliver both episodic and systemic information. How will these two modes of information interact on the Web? What sort of design and storytelling structures must we invent to impart context? Fundamentally, in a medium that’s not constrained by time, what is the future of the Timeless Web?

Det er denne framtiden Information er med på å bygge med sitt nye konsept. Se etter den røde prikken.