Det er ikke lenger så lett å huske hvordan man hørte om noe nytt for første gang. Var det på Twitter, i en blogg, en nettavis, et tips på e-post — eller kanskje til og med over den urgamle eteren? Uansett. For noen uker siden begynte jungeltelegrafen å knitre om Bokelskere.no. Et kjapt klikk fortalte meg at Bokelskere.no hadde mye til felles med en annen brukerdrevet tjeneste jeg alt hadde erfaring med — goodreads.com.

Goodreads er et av disse sympatiske nettstedene hvor du etter hvert likevel tilbringer mindre og mindre tid. Det er ikke noe galt med oppbygning og funksjonalitet — her gjøres det meste riktig. Men for en litteraturinteressert nordmann er det en avgjørende ulempe: Språket. Diskusjonene er en viktig del av et sosialt nettsted. Å diskutere litteratur på halvgodt engelsk — nei. Å få noe ut av dette vil kreve en for stor tidsinvestering.

Derfor er det allerede fordel Bokelskere.no når jeg begynner min egen beta-testing. Hvordan tar nettstedet imot en ny bruker? Tross alt skal det få meg til å registrere meg, et hinder man ikke skal undervurdere. Bokelskere.no gjør det lett for meg, for slik begynner introduksjonsteksten:

Fordi hodet ditt koker. Fordi du har lest en roman, fordi du har lest en diktsamling, fordi du har lest en kokebok om asiatiske retter. Og nå har du vann i munnen. Du vil dele det med noen.

Det virker opplagt at et nettsted om litteratur må briljere med godt norsk, men mange hadde snublet allerede her (tenk på det språklige kaoset i nettavisene). Bokelskere.no er språklig gjennomarbeidet.

Jeg går videre til neste test. Goodreads har en eksportfunksjon som gjør det mulig for meg å ta med meg “bokhyllen” min derfra, slik at jeg slipper å legge inn bøkene på nytt. Dette har Bokelskere.no tenkt på! På første side etter registreringen tilbys jeg et importverktøy. Etter litt småplunder med å hente ISBN-numrene ut av Goodreads-filen, går alt som en drøm. Boksamlingen er flyttet. Nå kan den bibliofile kose seg i hyllene! Å redigere boksamlingen — legge til nye bøker, kaste terning og lage leselister — er nemlig enda lettere enn hos Goodreads.

Vel og bra, men det som virkelig overbeviser med Bokelskere.no er noe annet. Det er følelsen av hele tiden å bli hjulpet videre i prosessen med å oppdage, dele og diskutere litteratur og leseopplevelser. Jeg får dette demonstrert første gang når jeg har lagt inn mine bøker fra Goodreads. På “min side” finner jeg en liste med “Diskusjoner om dine bøker”. Dette må jeg se nærmere på! Noen sekunder senere har jeg bidratt til en diskusjon om leseopplevelsen av den engelske originalen i forhold til den norske oversettelsen av “The Damned Utd”, David Peaces roman om Brian Cloughs 44 dager som Leeds-manager.

Og det er klart: Jo flere bøker jeg plasserer i min bokhylle, jo mer stiger sjansen for at det dukker opp ideutvekslinger og diskusjoner som jeg er interessert i.

På mange andre måter blir jeg trukket inn i Bokelskere.no. Det er de andre lesernes lister og bokhyller, det er rangeringer av favorittbøker, det er lister over bøker som leses nå (tapetsert med den uunngåelige Knausgård). Bokelskere.no er som et hus med mange rom fylt med bokhyller, og overalt sitter det mennesker og diskuterer litteratur, plukker bøker ut av hyller og gir hverandre velmente tips. Et litteraturhus for lesere.

Bokelskere.no har mer enn bestått beta-testingen. Men hva gjør huset verdt å besøke i lengden? Hva må til for å holde interessen oppe?

Førsteinntrykket er så godt fordi kombinasjonen av smart tilrettelegging og brukernes bidrag umiddelbart setter i gang givende assosiasjonsrekker. Lenkene produserer tanker. Men disse prosessene må hele tiden fornyes. Det kan bare skje ved at bokelskerne er aktive og ved en stadig tilstrømning av nye brukere. Ikke bare det: Mange ulike smaksretninger og interesser må være representert, for bare slik kan det oppstå mange nok overraskende krysskoblinger. Jeg ønsker ikke å møte bare folk som meg selv eller utelukkende 21 år gamle fantasyhoder – eller bare “knausere”, for den del. Et helt nettsted hvor alle bare diskuterer “Min kamp” — en skrekkvisjon.

Jeg skal gjøre mitt, og begynner nå. Sånn — der er “Brothers” av Yu Hua plassert på leselisten!

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 3, 2010.