Mediejournalistikk og ansvar

De siste par ukene har jeg eksperimentert med en daglig oppsummering av norsk mediejournalistikk under overskriften Mediene om mediene. Det vil si, jeg har stort sett konsentrert meg om den journalistikken om medier som bedrives utenfor de faste sidene og nettstedene til DN/Etter Børs, Dagens Medier, Kampanje, NA24 Propaganda og Journalisten. Jeg har lenge etterlyst en mer systematisk og konsistent norsk mediejournalistikk ved siden av næringslivsvinklingen som dominerer i de fleste av de nevnte. Ikke minst har jeg savnet et større mangfold av vinklinger: en journalistikk som tar opp medienes etikk, språkbruk, kildeutvalg, genrebruk – og så videre. Som ventet har jeg funnet ansatser til slik mediejournalistikk, som da publiseres vekselvis på kultursider, politikksider, sportssider, lokalsider og ikke minst debattsider, men ikke har sin egen faste plass slik som eksempelvis i Dagens Næringsliv. Det er synd, fordi uten en konsekvent satsing over tid bygges det heller ikke opp den ekspertisen som trengs for å løfte mediejournalistikken til et høyere og mer spennende nivå. Jeg har funnet gode ting, men også en hel del mindre bra. Særlig – og litt overraskende – har det vært mye av ukritisk gjengivelse av kritikk av mediene. Kilder av ulikt slag får lange ut mot “mediene” – som oftest uten spesifisert adresse – uten særlig dokumentasjon. Kan dette være en måte for mediene å si til kildene at “joda, vi er selvkritiske, se her”? Litt paradoksalt kanskje, men viktig: Mediekritikk må behandles like kritisk som annen kritikk.

“Mediene om mediene” er ganske tidkrevende, og de nærmeste ukene vil jeg ikke ha tid til å oppdatere hver dag. Derfor vil det bli mer sporadiske glimt av denne “spalten” fremover. Hvis jeg får tid og inspirasjon, vil jeg imidlertid prøve en annen vri: En “Bloggerne om mediene”-oversikt. Det skrives mye interessant om medier i bloggene rundt omkring, og mye av dette forblir ukommentert. Mange bloggere drømmer om mer gjennomslag, om så i en liten sirkel, men det kan bare oppnås hvis bloggere spanderer tid og oppmerksomhet på hverandres anstrengelser. Med et fint ord: etablerer sin egen offentlighet.

Både mediejournalistikk og bloggeres mediekritikk er viktige fordi de fungerer som det den franske medieforskeren Claude-Jean Bertrand har kalt medieetiske ansvarssystemer (media accountability systems). Det er kanskje ikke så vanlig å se det slik, men Bertrand plasserer mediejournalistikk og medieblogging sammen med andre mer kjente slike “systemer” som selvjustisregler (jfr. Pressens Faglige Utvalg, Vær Varsom-plakaten). Leserombud er et annet system. Alt som kan bidra til at medienes virksomhet kontinuerlig granskes og debatteres bidrar til bedre medier.

Mediene om mediene: Memo om Memo og ærlige leger

Memo-salget var elendig og redaktøren måtte gå etter at journalistene gjorde opprør, ifølge boken to av journalistene har skrevet. Kristine Moody holder på sin versjon.

Redaktør for Tidsskrift for Den norske lægeforening Charlotte Haug er forbilledlig transparent i omtalen av hvordan redaksjonen jobber for å få gjennomslag for saker i mediene: “I forkant av hver utgivelse har redaksjonen, nettredaksjonen og Legeforeningens informasjonsseksjon et møte der det planlegges hvilke artikler som kan passe for de ulike medier.” Og: “I tillegg kan enkelte artikler gis eksklusivt til én redaksjon (…) Redaksjonene i Aftenposten, Dagbladet, Schrödingers katt og Verdt å vite har vært interessert i dette stoffet, og det har ført til gode oppslag. Men det fordrer at vi får vite om artikkelen når den blir akseptert, slik at vi kan koordinere vår omtale med publiseringstidspunktet.”

VG retusjerte forsidebilde fra Virginia Tech av hensyn til offeret.

Tron Strand fra Bergens Tidende hedret med J.W. Eides Stiftelses pris for fremragende journalistikk.

Har tegnerne vært Dagbladets beste journalister?

Mediene om mediene: Snaparazzis og anarkistisk medierom

Bergens Tidende tilbyr mer mediejournalistikk enn det som vanligvis reflekteres i denne gjennomgangen. Det er fordi stoffet ikke alltid legges i nettutgaven. Men i dag slår bt.no til med to lesverdige saker om massakren på Virginia Tech. Snaparazziene først ute med skolemassakren supplert med en sak vinklet på “borgerbidragene” VG mottar. VG.no får et tresifret antall tilbud daglig, ifølge redaktør Torry Pedersen. Men: “Jeg kan ikke huske en eneste episode der vi har gjort vurderinger som er etisk kontroversielle.”

I Aftenposten har PR-rådgiver Jarle Aabø et innlegg med tema som har vært tatt opp av Journalisten tidligere – og mange andre før det: bør debattinnlegg i nettavisene forhåndskontrolleres eller ikke? Aabø mener de bør det. Selv har han skrevet på NA24 og frabedt seg å få leserkommentarer. Temaet er “så viktig at det bør debatteres av flere enn redaktører og journalister”, foreslår han. Ja, men det blir det da.

Pulitzer på norsk tips: E24 om den norske professoren Erik Lie som satte Wall Street Journal på sporet av opsjonsmisbruk i næringslivet – og en Pulitzerpris.

Bare to eldre pressemenn gadd å stille opp til samtale med Østerrikes president.

Høydramatisk og lite glamorøst da TV 2 møtte Elle-redaktøren.

Mediene om mediene: Ekstremvær og nygamle korrespondenter

Sent og knapt i dag grunnet mer presserende gjøremål:

NRK safer stort sett i utvalget av nye korrespondenter, selv om Morten Ruud fra NRK Finnmark blir et nytt bekjentskap for de fleste. Interessant hvis NRK i nord klarer å bygge opp et virkelig tungt Russland-miljø.

Ekstremvær i klimadekningen. Intervju med medieforsker Marianne Ryghaug som har analysert samhandlingen mellom klimaforskere og journalister.

Nationen beskyldes for grisejournalistikk av en som burde vite noe om temaet.

Forbruker.no (Aftenposten) skriver om Oslo-vibber fra nye Vibb. Ser ut til at de prøver å bli en kommersiell “konkurrent” til Underskog.

Kagge Forlag prøver på medielitteratur igjen med bok om Memo-fiaskoen. Omtalt av Kampanje/E24.

Mediene om mediene: Budstikkas mash-ups og et betimelig opprop

Det er alltid en risiko for å bli ensidig opptatt av hva de store mediene gjør, og gå glipp av den nyskapende virksomheten i de mindre. Dagens Næringsliv omtaler i dag Asker og Bærums Budstikkes databasebaserte presentasjon av eiendomstransaksjoner, og kontroversene som er oppstått rundt dette. Nevnes bør absolutt også Budstikka.nos hendelseskart, der lokale hendelser er plottet inn ved hjelp av Google Maps. Begge konseptene er eksempler på såkalte mash-ups, genuin nettjournalistisk innovasjon som særlig Adrian Holovaty og Washingtonpost.com har gått i bresjen for (eksempler omtalt på denne bloggen i flere omganger før).

Ellers ikke så mye mediejournalistikk verdt å notere i dag (vel, Arne Blix liker Aristoteles og Leonard Cohen.)

Desto større grunn til å fremheve Kjerstin Gjengedals innlegg om forskningsjournalistikk i Aftenposten, publisert fredag. Hun tar utgangspunkt i Ole Didrik Lærums utspill om kvalitetskontroll av forskningsjournalistikk (omtalt her før), og viser korrekt hvordan Lærum skriver seg inn i en tradisjon som “går ut på at forskerne først kommer frem til objektiv kunnskap, som deretter blir en smule forenklet av journalister – før et lettfattelig destillat når ut til publikum.” Ikke akkurat oppskriften på en avansert og selvstendig journalistikk. Det er ikke vanskelig å stille seg bak følgende hjertesukk:

Tenk om forskning en dag ville bli behandlet som en helt normal samfunnsaktivitet på linje med politikk, kultur og næringsliv? Noe man ikke trenger å være spesielt spesiell eller spesielt klok for å drive med, men som innebærer subjektive prioriteringer og mulighet for feiltagelser akkurat som andre aktiviteter, og nettopp derfor burde utsettes for mer debatt og oppmerksomhet?

Noteres bør også at advokater og journalister ikke stoler på hverandre, noe som vel delvis kan forklares av korrekt rolleforståelse hos disse yrkesgruppene? Uansett et tema det sikkert blir mulig å komme tilbake til.

Mediene om mediene: Rocka redaktør og stamkneipe i Berlin

Mediene dekkes konsistent ut fra en næringslivsvinkel, men vi mangler en mediejournalistikk som følger andre innfallsvinkler like systematisk. Det blir overtydelig når mediene i dag bare kan by på dette:

Rockejournalist fra Tromsø ble redaktør i Trondheim, melder NRK Troms og Finnmark. Lokal vinkling på utnevnelsen av Arne Blix til sjef i Adressa.

Aftenposten/E24 trår vannet i Media Norge-saken.

Dagens Medier har en god og tankevekkende sak om problemer med å få gode søkere til jobber i nettmedier.

I serien mediemenende dommere melder fungerende sorenskriver i Fredrikstad Inge B. Tonholm seg: “Media gjør kriminelle til kjendiser på linje med kulturpersonligheter og idrettstopper,” sier Tonholm. Poenget har han også nedtegnet i en dom i en aktuell sak. Men han nyanserer kritikken: “Jeg tenker konkret på underholdningsprogrammer på tv og kjendisblader som portretterer og lager store reportasjer med kriminelle – på lik linje med idretts- og kulturkjendiser.” (se gjerne mitt hjertesukk om dommeres mediekunnskap.)

Og så er jammen en Dagsavisen-kommentator kritisk til Montgomery.

Mens Journalisten melder at valgkomiteen i Norsk Journalistlag skal lete etter ny nestleder “ikke langt fra Zwiebelfisch, stamkneipen for norske journalister bosatt i eller på gjennomreise i Berlin.” Ja ja. God tur.

Mediene om mediene utgår for øvrig i morgen grunnet reise.

Mediene om mediene: Følg penga

I dag følger også Mediene om mediene – MOM – det eldgamle råd om å følge penga:

100.000 kroner er navnet og bildet (og historien?) til Inger Johanne Apenes‘ drapsmann verdt for Se og Hør, skriver Journalistens Leif Gjerstad under henvisning til “sikre”, men anonyme kilder. Det går ikke fram om det fysisk viftes med sedlene/sjekkene.

OPPDATERING: Høringen om Se og Hørs metoder og sjekkheftejournalistikk generelt finner sted 11. juni i Oslo (ikke 13. juni som før meldt).

Ellers mange saker landet rundt om nedskjæringene i Edda Media-avisene. I Dagsavisen tror (eller ønsketenker?) konserntillitsvalgt Kjetil Haanes på at norske eiere kommer inn i konsernet til neste år.

Dagsavisen er på hugget i dag. Forsvinner i det nye Russland er tittelen på et interessant intervju med den danske forfatteren og journalisten Leif Davidsen, som er på markedet med en ny thriller: “Det nye Russland er i ferd med å utvikle tydelige fascistiske trekk”, sier han.

Fra i går: Bloggende skribent Heidi Nordby Lunde (a.k.a. Vampus) tar i et innlegg i Aftenposten kalt Et ubehagelig spørsmål avisens kommentator Kathrine Aspaas fatt: “Når tok Aftenposten og Aspaas sist til orde for å nedbygge subsidiene til norsk landbruk, bygge ned tollmurer generelt og mot utviklingsland spesielt? Mener hun virkelig at et effektivt og langt mer miljøvennlig landbruk som produserer mer mat pr. kvadratmeter jord er nådeløst? Og er Kongos døende barn et resultat av fransk landbruk eller komplett udugelig styring fra “svake afrikanske ledere”?” (se også Aspaas’ artikkel). Lundes innlegg ble for øvrig først publisert på Vampus-bloggen 3. april. Oppdatering: De to debatterte også saken i går (10. april) på Dagsnytt 18.

Mediene om mediene: Selvmord og kirkevold

Dagens fangst så langt:

Redaktør vil ha debatt om medienes selvmordsdekning: Reidun Kjelling Nybø i Avisa Nordland kommer snart med boken “Fra tabu til tema.” Den handler om medienes håndtering av selvmordssaker: “Omskrivinger som “en personlig tragedie” og “ikke mistanke om noe kriminelt” har utspilt sin rolle. Vi har ødelagt dem, for vi har brukt dem om selvmord, slik at hvis du bruker “ikke mistanke om noe kriminelt” om noe som ikke er et selvmord, så tror folk at det er et selvmord likevel,” sier Nybø.

Vårt Land-redaktør banket opp i fransk kirke: Ublidt møte med voldsmann for Helge Simonnes (men hvorfor har redaksjonen publisert saken i seksjonen “Kongehus“?).

Blir snill av fildeling: Ja, visste vi det ikke. BT/Adressa om en britisk studie.

Legger press på TV-sjefene gjør “Norges mektigste annonsekjøper” Arve Heltne i Lilleborg, melder E24/Aftenposten.

VG og Dagbladet vurderer lokalsatsing på nett, melder Dagens Næringsliv.

Syltynne modeller i mediene er skadelige for alle kvinner å se på, ifølge en amerikansk studie. Det får forskning.nos Ingrid Spilde til å drøfte muligheten for å få se “pæreræver og hengepupper på catwalken.”

Mediene om mediene: Pengetilbud og syndebukker

Her venter man at påskestillheten skal senke seg over mediejournalistikken, men så er det både det ene og det andre å finne likevel:

Flere pengesterke medier står parat, melder NRK Østfold og Fredriksstad Blad. Pengene tilbys selvsagt mannen som har tilstått drapet på Inger Johanne Apenes. Stå fram og fortell! Det er lett å mistenke sladrebladene, men hva med de andre velbeslåtte redaksjonene? Notert i margen: Både Dagbladet, VG, Nettavisen/TV 2 og mange andre har i dag brakt nyheten med den fortørnede advokat som forteller om pengetilbudene.

NRK best på nettet!? – på sport. Det er Dag Vidar Hanstad som har kommet fram til denne konklusjonen. Jeg har ikke gått ham etter i sømmene, men hvis han har rett er det meget interessant. Sport var i hvert fall tidligere blant det mest populære stoffet i nettavisene, og da er det temmelig oppsiktsvekkende hvis VG og Dagbladet lar seg distansere av NRK. Hvis Hanstads konklusjon er rimelig, kan det demonstrere det store, uutnyttede potensialet NRK sitter på også på andre stoffområder.

En ordentlig, liten nettnyhet er imidlertid bloggeren Overstadig Bruseth alene om: NRK har lagt Fredrik Skavlans intervju med Al Gore ut på YouTube. Så nå kan hele verden glede seg over Skavlans teori om at Katrina var vår tids Pearl Harbor (hvem var da japanerne i New Orleans?)

Etter å ha eksperimentert med “Mediene om mediene” i en uke nå, begynner jeg allerede å legge merke til noen gjengangersaker. En slik er historiene der mediene får skylden for et eller annet. I dag er det Bergens Tidendes tur. Mediene må ta skylden, heter det ganske riktig, og ikke overraskende er det en forsker som konkluderer. Denne gangen er det småjenters ønske om å bli glamourmodell som “mediene” har forårsaket. Akkurat her ligger også problemet: ved å beskylde alle medier, men ingen spesifikke, og uten å komme med eksempler eller belegge med undersøkelser, vil slik kritikk som oftest bli like rammende som slag i luften.

Mer konkret er biskop Tor G. Jørgensen i innlegget Kirke og homofili i Dagsavisen. Det dreier seg igjen om mediedekningen av hans kollega Kvarme. Jørgensen peker både på skribenter og trekker fram eksempler fra navngitte medier.

“Fotballen vil eie nyhetene”, skriver Adresseavisen på lederplass. Kritikken minner en del om den svenske redaktører rettet mot den bloggende utenriksminister Bildt. Dumme klubber som vil leke medier! Sorgarbeid over det tapte publiseringsmonopolet?

Verden går framover. I Tønsbergs Blad blir det oppdatering på nett hele påsken.

Mediene om mediene: Kulturkamp og steining

Oppdatering: Amper og oppgitt melder NRK Rogaland at stemningen er blant journalister i Stavanger Aftenblad som er blitt overført til det nye selskapet Aftenbladet Multimedia. Dette er interessant. Aftenbladet har tidligere varslet at de skal satse stort på nettet framover. Men er tvangsoverføring av motvillige papiravisjournalister veien å gå? Det sier noe om parallelle kulturer i samme mediebedrift når det åpenbart er så stor skepsis til å jobbe med nettet som publiseringskanal. Papiravisjournalistene tror tydeligvis fortsatt det betyr lavere lønn, mer stress, dårligere tid til å jobbe ordentlig med sakene. Det er ikke noe ved nettet som tilsier at det må være sånn, men det kan likevel tenkes at det stemmer.

Ellers – religion preger både de mediejournalistiske sakene og metaforene nå i påskeuken:

Feige redaktører i kristenmediene?: Klassekampen forteller om Anne-Marie Gravdahl, som ikke ble gjenvalgt som styreleder i organisasjonen Hjelp jødene hjem (HJH) i februar. “Ingen av de kristne avisene som Magazinet, Dagen eller Norge IDag tør å skrive om det, fordi HJH annonserer så mye der,” hevder Jan Hanvold, redaktør i TV-kanalen Visjon Norge. De anklagede avisene uttaler seg ikke (er ikke spurt?) i saken. (note: jeg brukte først tittelen “Kobling i kristenmediene?” her. Endret den nå, det er jo ikke egentlig det saken går på.)

Medievirkeligheten flises opp: Aftenpostens kulturredaktør om kort- og langsiktige trender innen mediebruk. Se også kritikk av Norsk Mediebarometer fra TNS Gallups forskningssjef.

Mediamobbing: I et innlegg i Hallingdølen beklager Geilos varaordfører Harald Aagaard seg over medier som, sekundert av anonyme kilder, starter de rene offentlige steininger av personer som er “klar og tydelig og derfor har skaffet seg motstandere som har klare hevnmotiv for sine utspill.” Referansen er selvsagt Valla-saken. Lærdommen: “Mitt råd til politikerne er derfor: Stikk ikke hodet frem og gi uttrykk for noe etter selvstendig tenkning. Hold deg til det som er akseptert. Da får du et langt og behagelig liv i politikk og samfunnsliv!”

Nå blir det mye kommentarer og lite researchet journalistikk her, men likevel. En gjenglemt sak fra i går var Jon Kvalbeins innlegg Kirkekaos på folkets brede vei, der han går i rette med dekningen av Oslo-biskop Kvarme (igjen brukes ordet “mobbing” om medienes behandling av en sak). Vi er vitne til en kulturkamp mellom kulturliberale medieeliter og kirker og religioner, mener Kvalbein: “Hvorfor parkerer mediene vanlige krav til saklighet? Fakta forvrenges. Reportasje og kommentar blandes sammen. Ingen kirkeleder er blitt så urettferdig behandlet av norske medier som Kvarme.”