Archive for the ‘Undercurrent på norsk’ Category

Bloggarkeologi

Tuesday, March 9th, 2010

Tilbake i 2002-2004, før Undercurrent så dagens lys, skrev jeg noe jeg kalte Notatblogg. Den ble laget med et for lengst forsvunnet og glemt (og ikke særlig bra) bloggverktøy som het WebCrimson. Lenge anså jeg disse innleggene som tapt; det vil si, de lå på serveren som flate html-filer, men det var neppe mange som fant fram til dem. I forbindelse med den altfor lenge utsatte overgangen til Wordpress oppdaget jeg tilfeldigvis en fabelaktig plug-in som – ja, nettopp – lar deg importere html-filer til Wordpress! Dermed lå alt brått og uventet til rette for å utvide Undercurrent bakover i tid, helt til september 2002 (eneste kontinuitetsbruddet i bloggingen er dermed fra juni 2004 til premieren på den egentlige Undercurrent i oktober 2004). Alle innleggene fra denne tidlige bloggperioden har fått stikkordet notatblogg.

Et mindre hyggelig aspekt ved å “redde” disse gamle blogginnleggene er lenkeråten. Dette er virkelig et stort problem. Inntrykket er at store, ressurssterke medieorganisasjoner ikke er noe flinkere enn små aktører til å sørge for at URLer opprettholdes (eller videresendes) ved skifte av publiseringsverktøy osv. Litt sjekking av lenkene i de gamle innleggene gjør at man blir glad når en lenke faktisk virker! (godt eksempel på det siste – New York Times er et av få medier som konsekvent har tatt ansvar for at URLer beholdes).

Det er ikke akkurat noen løsning å slutte å lenke til kildene. Men hvis lenkemålet har informasjon som det er virkelig viktig at ikke forsvinner, må man ta konsekvensen av lenkeråten — altså skaffe seg en forsikring. For eksempel enten lagre den opprinnelige siden på en tjeneste som WebCite, eller ta kopi av siden.

Svart mediehumor

Thursday, January 21st, 2010

anne_george_lite.jpg

Tilfeldig møte mellom redaksjonelt stoff og annonser? (klikk på bildet for større versjon).

Store Norske og Wikipedia som kilder

Friday, January 15th, 2010

leksikonkilder_mindre.jpg

(Klikk på bildet for større versjon. Eller hent bakgrunnstallene).

Wikipedia er fortsatt mest siterte kilde i et utvalg av de største norske mediene. I 2009 falt imidlertid antall ganger Wikipedia ble eksplisitt nevnt som kilde for første gang i leksikonets historie, fra 1038 til 859 i ni av de største avisene pluss NTB. Store Norske Leksikon hadde pen vekst, fra 306 til 415, men har altså ikke passert Wikipedia, som Eirik Newth antydet i et blogginnlegg.

Mediene som er med i utvalget: Adresseavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VG, Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NTB, Nordlys. Søkebegreper: (kilde* AND wikipedia*), (kilde* AND “store norske leksikon*”). Noen journalister siterer Store Norske ved å skrive snl.no. Det har jeg funnet med dette søket: (kilde* AND “snl*” NOT “store norske”). Metodemerknad: Dette vil ikke fange opp om journalistene siterer de norske eller den engelskspråklige utgaven. Og det fanger selvsagt ikke opp om journalistene bruker et av disse leksikonene uten å kreditere.

Som Eirik håper jeg at diskusjonen om eventuell statsstøtte til Store Norske kan føres nyansert og med likebehandling av Wikipedia. Samtidig er jeg stadig ikke helt sikker på om alle kommersielle muligheter for Store Norske er uttømt. Kanskje et bokforlag ikke er den beste eieren av en leksikonbase i 2010? Kanskje man heller trenger et kommersielt miljø knyttet til redaksjoner med mer dagsaktuell publiseringstradisjon? I hvert fall som samarbeidspartner.

Enda et alternativ er naturligvis at Store Norske knyttes til en ikke-kommersiell (eller antatt ikke-kommersiell) aktør som NRK.

Om Wikipedia som kilde for journalister, se også:

Skjer det en googlisering av journalistikken?

Journalister velger Wikipedia.

NRK holdt seerne for narr

Wednesday, January 6th, 2010

Noen annen konklusjon er ikke mulig etter “Harry & Charles”. Alt ved produksjonen la opp til at vi skal tro på at den som dramatisering trygt basert på historiske kilder. Så er de sentrale hendelsene oppdiktet. Tor Bomann-Larsen tar det nødvendige oppgjøret:

Det ligger et uomtvistelig ansvar i å dikte med historiske personer, et ansvar både i forhold til fortidens mennesker og til samtidens publikum. Ingen vil nekte fri kunstnerisk utfoldelse på historisk grunn. Men det må ikke herske tvil om at man befinner seg i fiksjonens lukkede rom, der diktningen står og faller på sin egen sannhet

Produksjonen gjorde det motsatte: Forsøkte å innbille oss at dette ikke var fiksjon:

Jo mer man nærmer seg historisk autentisitet, desto vanskeligere er det å opprettholde dette skillet. Om noen forteller at en liten gutt falt i vannet og holdt på å drukne, så er det sant nok både som fakta og fiksjon. Dersom det sies at han het prins Alexander og at det skjedde sommeren 1905, så er det bare sant som fiksjon. Og det blir ikke sannere om vi legger til at foreldrene het prins Carl og prinsesse Maud og at gutten ble reddet av hoffdamen Tulle Carstensen. Det blir mindre sant. Jo mer man belegger en fiksjon med fakta, desto nærmere rykker den løgnen.

Jeg selv og de jeg så serien sammen med hadde nøyaktig det samme inntrykket og reaksjonen da det ble kjent at trekantdramaet – med mer – var oppdiktet: Vi følte oss snytt, lurt og holdt for narr.

Les heller Bomann-Larsens utmerkede “Folket”.

Snølandet

Monday, December 28th, 2009

winterland.JPG

More snow on Flickr!

“Att hävda rätten till en egen encyklopedi är typiskt för dumheten!”

Tuesday, October 20th, 2009

Umberto Eco har kommet med en bok om boken og skriftspråket, og Anaïs rapporterer og oversetter fra et interjvu med forfatteren:

Det finns en sorts encyklopedi av delat vetande, även om en 70-årings är mer välfyllt än det hos en ung 25-åring. Internet kan i förlängningen betyda att den gemensamma encyklopedin smulas sönder och ersätts av sex miljarder, att varje individ konstruerar sin egen och fritt kan föredra Ptolemaios framför Copernikus, berättelsen i Första Mosebok framför arternas evolution. Vi riskerar att kommunikationen och det universella, kollektiva vetandet blir omöjligt. Givetvis kommer de traditionella kontrollmekanismerna fortsätta att fungera, framför allt genom skolan, men dessa kommer att hamna i ökad konflikt med självhävdandet hos särintressen. Att hävda rätten till en egen encyklopedi är typiskt för dumheten! Kulturen finns där just för att sådana som Bouvard och Pécuchet inte skall vinna.

Mediestøtteutvalget

Monday, October 19th, 2009

Så kom endelig mediestøtteutvalget. Mandatet ser ok ut (med ett viktig unntak). Det viktigste er at utredningen blir “plattformnøytral.” Dette er en grei formulering:

Konvergensen på medieområdet og utviklingen av mediehus gjør at de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system, der støtte til én type medier kan påvirke konkurranseforholdene for andre medier. Utvalget bør derfor på bredt grunnlag vurdere behovet for tilskudd eller andre økonomiske virkemidler, og hvordan slike virkemidler på best mulig måte kan bidra til å oppfylle statens infrastrukturansvar og de politiske målsetningene på medieområdet.

Unntaket: Lisensfinansieringen av NRK skal ikke utredes. Sikkert fordi dette ville komplisert en allerede veldig vanskelig utredningsoppgave. Likevel er det uheldig. Det siterte avsnittet som postulerer at “de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system” harmonerer svært dårlig med at en gigant som NRK i neste åndedrag fjernes fra oppdraget. Hva om utvalget finner ut at det er en svært god ide om deler av lisensinntektene bør fordeles på andre aktører enn NRK? Blir et slikt forslag “verboten”?

(Veldig) relevant: Intervju med Sven Egil Omdal i Vox Publica. Han lanserer et forslag om pressestøtte til enkeltjournalister.

Rådata nå?

Sunday, October 4th, 2009

Det tidligere annonserte prosjektet om kartlegging av offentlig sektors data er i full sving.

Spørsmålene vi ser på er:

  • hvilke datakilder finnes faktisk i de ulike virksomhetene, og i hvilken grad og på hvilke måter gjøres disse dataene tilgjengelig?
  • hvilke planer har offentlige virksomheter på dette feltet framover?
  • hva er de viktigste hindrene mot at offentlige virksomheter opplyser om og frigir data de disponerer?

Vi har også en prosjektblogg kalt Fakta først, der vi også tar opp debatter og ideer rundt hvordan data kan brukes. Bidrag ønskes – også til selve kartleggingsarbeidet!

Det er ingenting som kan passe bedre enn at det samtidig blir bevegelse i kartdatadebatten.

The transformation from nerd to political animal

Monday, September 21st, 2009

If you have any point of contact with German cultural-political debates, you’re going to hear more about Frank Schirrmacher’s text in today’s Frankfurter Allgemeine. I’m not going to explain anything about his peculiar position in the German media landscape; if you have any points of contact, you will have heard enough about him anyway. Though one should always screen carefully for irony and double meanings, I grant myself the license to read the text as a mainly straightforward analysis of the position of the “nerd” (as ideal type, as it were), that is, what the nerds have accomplished and why they are now stepping into the political realm:

Ihrem Wesen nach sind Nerds individualistisch. Aber sie sind Individualisten, die dank der digitalen Technologie die größte Vernetzungsstufe der Menschheitsgeschichte möglich gemacht haben: Vernetzung einzelner Subjekte, die ihren Charakter und ihre Individualität bewahren können, nicht nach ihrem Äußeren beurteilt werden, nicht nach ihrem Geschlecht, nicht nach ihrem Diplomatenkoffer oder ihrer Jute-Tasche. Die Organisation ist so geschlechtsneutral, wie es das Internet ist. Das erklärt, wieso sie politisch geweckt wurden, als die Grundregeln bedroht zu sein schienen. Und das macht sie wichtig und notwendig.

The nerds are about to transform themselves into political animals, and the real importance is disclosed in this paragraph:

Die Fragen, die aus Verhaltenssteuerung und Voraussage sich ergeben, aber auch die Abhängigkeit des modernen Menschen von unverstandenen Algorithmen sind Kernfragen der gesellschaftlichen Zukunft. Sie werden nicht weggehen und nicht ein für alle Mal gelöst werden können. Aber es ist entscheidend, dass man erkennt, dass die Informationsgesellschaft auf andere Weise, aber mit ähnlicher Dramatik unser Leben revolutioniert, wie es einst die Maschinenparks des industriellen Zeitalters taten.

A detail, but not irrelevant in the context: I found the article at carta.info, not the FAZ.

“Et medieimperium i lommeformat”: Tysk nettmanifest

Tuesday, September 8th, 2009

En gruppe tyske journalister, bloggere, skribenter har produsert 17 påstander om journalistikk og internett. Manifestet, som de kaller det, inneholder mye godt, har allerede skapt mye debatt — og, heldigvis, blitt møtt med konstruktiv kritikk. Initiativtakerne oppfordrer til viderepublisering, så her er “tesene”. Det finnes også en engelsk versjon.

(more…)

Vet de hva de skriver under på? Neppe.

Tuesday, September 1st, 2009

Eirik Newth sier det som må sies om oppropet “Dele — ikke stjele”:

En sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden. Ã… AVKLARE hva man legger i begrepet “håndheves» burde være overkommelig. Ti år etter at Napster satte fildelingsproblematikken på dagsorden for alvor, er det nok av konkrete strategier å slutte seg til eller distansere seg fra. Derfor er det vanskelig å fri seg fra mistanken om at uklarheten bunner i håndhevelsens uspiselige realiteter.

Eirik skriver ikke under, og det kommer ikke jeg heller til å gjøre. Det er helt sikkert bevisst at teksten i oppropet er holdt i så tåkete ordelag. Hadde man sagt i klartekst hva konsekvensene var, ville nok flere nølt med underskriften. Katten stikker så vidt hodet ut av sekken helt på slutten av Aftenposten-kronikken i dag:

Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåking av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater.

Da er det bare å sette i gang med å liste opp disse snille virkemidlene. For problemet er at disse “enkle grepene” som tas “verden rundt” kommer med merkelapper som Hadopi og IPRED, som Eirik påpeker.

Ta det mest nærliggende tiltaket, som er å gå inn for en kraftig opptrapping av antall søksmål mot ulovlige fildelere, eventuelt i kombinasjon med straff som virkelig svir. Dette har lenge vært plate- og filmindustriens strategi i USA, og resulterer jevnlig i saker som den mot firebarnsmoren Jammie Thomas-Rasset, som nylig ble dømt til å betale 12 millioner dollar for å ha lagt ut 24 sanger på nettet. FOR Ã… GJENNOMFØRE dette effektivt, trengs det antagelig en lovendring etter modell av den svenske IPRED-loven. Den pålegger nettleverandører å utlevere opplysninger om mistenkte fildelere på oppfordring fra etterforskere som arbeider for plate- og filmbransjen.I praksis innebærer dette massiv overvåkning av svenske nettbrukere, samt en storstilt privatisering av lovhåndhevelsen.

Se min temaside om nettpolitikk.

Hvor mye koster faktasjekk.no?

Monday, August 31st, 2009

Bergens Tidendes faktasjekk.no er åpenbart inspirert av amerikanske PolitiFact.com. Det prosjektet er anslått til å ha kostet fra 600.000 til 1 million dollar. Tall på hvor mye kvalitetsjournalistikk faktisk koster er spesielt interessant i disse tider. Så hvor mye regner BT med å investere i valgkamp-faktasjekkingen?

British government planning internet cut-off

Tuesday, August 25th, 2009

After the French come the Brits: Three strikes or internet cut-off as punishment for illegal filesharing was not included in the Digital Britain report, but now the government wants it after all:

…Today the government will take the unusual step of proposing much stricter rules midway through the Digital Britain consultation process. Illegal filesharers will still get warning letters but if they continue to swap copyrighted material they could have their internet connection temporarily severed, although it may be possible to retain basic access to online public services. A similar law in France under which filesharers could be cut off for up to a year was recently kicked out by the country’s highest court as unconstitutional. In the UK, privacy groups are likely to challenge any similar legislation as contrary to human rights law.

“Basic access to online public services” is cute.

Faktasjekknivået

Tuesday, August 25th, 2009

Som så mange andre er også jeg en tilhenger av Bergens Tidendes initiativ om å faktasjekke valgkamppåstander. Den positive responsen prosjektet har fått viser at det ennå er stort potensial for innovasjon i nettjournalistikken (og at det er ingenting som tilsier at nyskapingen må skje i Oslo — selvsagt, men folk i Bergen liker å høre dette!). De av BTs faktasjekkartikler jeg har lest, virker grundige, ryddige og rettferdige i “dommen”.

Samtidig har Tord Nedrelid et godt poeng når han i dag trekker fram det underliggende premisset for BTs faktasjekk: Hva sier det om faktasjekk-nivået blant politiske journalister? Jeg vil tilføye: Og hva med nivået generelt?

Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er hvor flaut det må være for politiske journalister. Med sin blotte eksistens understreker det at journalister som normalt dekker politikk ikke overholder et av grunnprinsippene i journalistikken og kildekritikken: Ã… sjekke kildenes påstander.

Fakta kan ødelegge enhver god debattskapingssnakkis

Friday, August 21st, 2009

Når alle snakker i munnen på hverandre og de skravlende klasser eser ut, blir det vanskeligere, og dermed desto mer attraktivt, å nå målet — å bli en snakkis! Fortvil ikke. Det finnes en idiotsikker metode. Av alle yrkesgrupper er det debatt- og kulturredaktører som har oppfunnet den. Slik gjør du: Du er skribent og har gjort det du mener er en sensasjonell oppdagelse, men dessverre har du ikke dekning i kilder og fakta for hypotesene. Reportasjesjefene vil ikke publisere den slags. Det er tid for plan B. Du pakker det du har av opplysninger inn i en passe harmdirrende kronikk eller kommentarartikkel. Det skader absolutt ikke om du dekorerer pakken med litt klassisk antisemittisk konspirasjonsteori. Det gjør teksten bare mer kontroversiell og debattskapende! Så kontakter du debatt- eller kulturredaktøren. Sjansen er nå god for at vedkommende værer en snakkis, og vil droppe brysomme spørsmål om kildegrunnlag, -fortolkning og dokumentasjon. Som Aftonbladets redaktør så vakkert sier det (min utheving):

Aftonbladet tar inte ställning till sanningshalten i sakuppgifterna. Artikeln är en opinionsartikel som återger den palestinska familjens vittnesmål och Donald Boströms ostridiga foto av en pojkes döda kropp som blivit uppsprättad.

Aftonbladet er en kjempestor avis. Anna Veeder er, ifølge Newsmills presentasjon av henne, “ekonomiansvarig på ett israeliskt hitechföretag samt frilansskribent med hjärtat (och en hel del av fritiden) i den israeliska fredsrörelsen.” Men det er Veeder i sin Newsmill-artikkel, ikke Aftonbladet, som har gjort elementært fotarbeid:

…jag ringde ju helt enkelt upp några från olika organisationer som jag ansåg vara relevanta och talade med dem. Efter publiceringen i Newsmill fick jag också ett officiellt svar från advokaten Limor Yehuda på ACRI (www.acri.org.il) som precis som de andra förklarade att hon aldrig stött på den här anklagelsen (att israeliska soldater skulle ha fångat in palestinier och dödat dem i syfte att handla med deras organ). Hon hade överhuvudtaget inte stött på anklagelser om organstöld för något syfte.

Andre trinn i debattskapingssnakkismetoden er at det velter inn kritikk, gjerne fra angrepne eller berørte parter, ofte kritikk av det overdrevne eller lite smarte slaget. Da kan debattredaktøren enkelt iscenesette seg selv som pressefrihetens forsvarer og “stå oppreist i stormen”. Også dette skjer nå i Aftonbladet-saken.

Jeg vet jo hva den opplagte innvendingen er: Skulle man sende artikler som Boströms i retur og forlange forbedringer, nye fakta, fjerning av konspirasjonssløret, hva ville da skje? Jo, sikkert mye mindre oppmerksomhet, ingen nasjonal snakkis, ingen global storm.

Har de rett, og jeg feil?

Noen oppdateringer (25. august):

Palestinerens familie: Sa ikke til utenlandske journalister at organer var stjålet.

Anna Veeder til Aftonbladet: “Ta ansvar för artikeln och gör själva den utredning som ni kräver ska ske”.

Cordelia Edvardson: Trykkefriheten misbrukes: “…då man framställer lösa rykten och anklagelser för de vidrigaste brott som – visserligen obevisade – sanningar. Det är vad Aftonbladets kultursida har ägnat sig åt. Därför kan tidningen inte ta skydd bakom tryckfrihetslagen.”

Roland P. Martinsson: Kan Linderborg bli sittende som kulturredaktør? (via document.no.)

Treholt reddet ut av Facebook

Friday, August 21st, 2009

PST har lagt ut fotoalbumet fra Treholt-saken ikke bare på lukkede Facebook, men heldigvis også på åpne Flickr. Sikkerhetstjenesten har til og med spionert seg fram til en Creative Commons-lisens på bildene — navngivelse, ingen bearbeidelse (står egentlig noe i veien for å velge den aller frieste lisensen, med kun navngivelse? De ivrigste vil nok remikse Treholt-bildene uansett).

Jeg håper virkelig at mange offentlige institusjoner vil følge PST og gjøre historiske fotografier tilgjengelig. Treholt-bildene er en påminnelse om at det ikke bare er arkiver, biblioteker, museer eller NRK som sitter på viktig historisk materiale.

Digitaliseringen av fotografier, både av offentlige hendelser og private minner, har potensial til å påvirke vår historieforståelse. Både profesjonelle aktører og amatører vil bidra. Min personlige favoritt for tiden er Bergensavisens Fotomuseum på Origo. Ved siden av bilder fra avisens eget arkiv er det nå begynt å dukke opp mange spennende bilder fra private samlinger. Se for eksempel bilder tatt av Franz Blaha. Fascinerende. En utfordring for Origo blir å legge til rette for at publikum kan føre på stikkord (tags) som på Flickr, og å innarbeide Creative Commons-lisenser. Burde være mulig å få til, folkens?

Se min temaside med flere relevante saker om historisk fotografi.

Krev svar, og følg opp når de kommer

Wednesday, August 19th, 2009

EFN og Fribit skal ha takk for at de har formulert spørsmålskatalogen om datalagring, fildeling, FRA-loven, nettsensur, “3 strikes”. Alt sammen saker jeg har arbeidet mye med i år, som leserne her vet. Det meste er samlet under “Nettpolitikk.”

Det ser ut til å være bra med aktivitet på Twitter rundt #krevsvar også. Det øker sjansen for at det faktisk kommer noen svar. Nettpolitiske saker vil ikke avgjøre valget i Norge i år, men dette initiativet bidrar til at disse temaene er en viktig understrøm i valgkampen. Og ikke minst, det presser partiapparatene til å bruke mer tid på spørsmålene, en god forberedelse til det som vil komme senere. Derfor er det også viktig at svarene ikke blir liggende som et dødt arkiv, men blir gjenstand for debatt og oppfølgingsspørsmål.

OPPDATERING 3. september: Det er nå publisert svar fra alle partier unntatt Høyre på krevsvar.no.

Offentlige data og journalistikk: Hva er status, hvor er hindrene?

Tuesday, August 11th, 2009

“Journalistikk trenger data i det 21. århundre”, skriver Zach Beauvais i en inspirerende artikkel på ReadWriteWeb. Også for oss uten IT-faglig bakgrunn demrer det at data — statistikk, værdata, kartdata, økonomiske data, helsedata — er råstoff for innovasjon. Ikke bare innen journalistikken, selvsagt. Mye av dataene det er snakk om produseres av offentlig sektor, og bevisstheten om dataenes betydning er økende.

Debatten om frigivelse og tilrettelegging av offentlige data har pågått en stund, og innenfor mediemiljøet er definitivt interessen på vei opp. Jeg håper nå å bidra til dette gjennom et prosjekt jeg skal i gang med for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Hvor er de mulige datakildene, hva er hindrene mot utlevering og tilgjengeliggjøring, hvordan kan den nye offentlighetsloven brukes for å øke tilgangen til data? Det er blant spørsmålene jeg vil komme inn på i kartleggingen.

Hvis du vil hjelpe meg med å definere prosjektet nærmere og komme med innspill, er du velkommen til et uformelt møte NONA har vært så greie å arrangere onsdag denne uken på Litteraturhuset.

Prosjektet er knyttet til en satsing på datastøttet journalistikk (jeg liker ikke den betegnelsen, men i mangel av en bedre…) ved instituttet i Bergen. Det ble arrangert et seminar om det temaet i januar, og instituttet bidro også til at Adrian Holovaty kom til Mediedagene i Bergen i mai. Snart skal en stipendiat i gang med et prosjekt der tanken er å knytte sammen data og journalistikk.

At det finnes et engasjert miljø av folk som er opptatt av frigivelse og viderebruk av offentlige data, viser responsen på et innlegg NRK Beta skrev nylig. Forhåpentligvis kan jeg få hjelp fra dette miljøet til min kartlegging.

Et første skritt er en påbegynt lenkeliste.

Jeg lar Beauvais få siste ord:

Innovations in medicine, science, and development could all be achieved if only currently hidden data were made available. Data-driven journalism could be the first step in realizing this dream. The best stories would then come from innovators who read about trends reported in news media and are then able to draw new conclusions and solve bigger problems.

Fortolkende journalistikk

Monday, August 10th, 2009

Mange bekymrer seg for hvordan det skal gå med “kvalitetsjournalistikken”. De burde lese Thomas Friedmans kommentar om “grønne skudd” på Vestbredden. Dette er fortolkende journalistikk på sitt beste: I løpet av en kort tekst klarer Friedman å oppsummere og sette inn i en forståelig sammenheng en overraskende positiv utvikling som har pågått over tid, og som man ved å følge fragmenterte nyhetsmeldinger antakelig har gått glipp av. Hadde du for eksempel fått med deg via norske medier at Israel har fjernet to tredeler av veisperringene på Vestbredden, og at en ny nasjonal palestinsk sikkerhetsstyrke er en viktig årsak til forbedringene?:

The key to this rebirth was the recruitment, training and deployment of four battalions of new Palestinian National Security Forces – a move spearheaded by President Mahmoud Abbas and Prime Minister Salam Fayyad of the Palestinian Authority. Trained in Jordan in a program paid for by the U.S., three of these battalions have fanned out since May 2008 and brought order to the major Palestinian towns: Nablus, Jericho, Hebron, Ramallah, Jenin and Bethlehem. These N.S.F. troops, who replaced either Israeli soldiers or Palestinian gangs, have been warmly received by the locals. Recently, N.S.F. forces wiped out a Hamas cell in Qalqilya, and took losses themselves. The death of the Hamas fighters drew nary a peep, but a memorial service for the N.S.F. soldiers killed drew thousands of people. For the first time, I’ve heard top Israeli military officers say these new Palestinian troops are professional and for real.

Jeg hadde det ikke, og en rask og overfladisk sjekk litt bakover i tid er interessant: Fragmenter av bildet Friedman skisserer har selvsagt vært meldt, men (med nødvendig forbehold) ikke helheten.

VG-arkivet (litt) tilgjengelig

Monday, August 3rd, 2009

Via VGs forside kan brukere søke i hele VG-arkivet tilbake til avisens første utgave i 1945. Men det er ikke akkurat helt gratis: 49 kroner for døgn-adgang og 199 kroner for en uke er temmelig stivt; det skulle vært morsomt å vite hva brukerresponsen er. For den som har tilgang til Atekst/Retriever (f.eks. alle med brukerkonto på universiteter og høyskoler som har avtale med Atekst), ligger hele arkivet der også.

Kontekst: Et innlegg jeg skrev da VG-arkivet ble åpnet i 2008 er en av de største “evergreens” her på bloggen; folk finner stadig tilbake til dette innlegget via søk. Nu altså korrekt oppdatert!