Archive for the ‘Allmenningen’ Category

Riksarkivet på Flickr Commons

Sunday, September 11th, 2011

Foto: Riksarkivet/Landslaget for reiseliv i Norge. (No known copyright restrictions).

Riksarkivet er blitt den tredje norske institusjonen til å legge ut fotohistorisk materiale på Flickr Commons. Dette prosjektet vokser støtt og stadig; nye arkiver, biblioteker og museer kommer til, og de som har vært med lengre legger ut nye bilder. For to år siden skrev jeg en artikkel i forbindelse med at Bergen Offentlige Bibliotek ble den første norske deltakeren i prosjektet.

Wikipedia sekund for sekund

Tuesday, March 29th, 2011

Ved å hente ut data fra Wikipedias API har Zeit Online laget denne fine saken, som fortløpende viser redigeringene av den tyskspråklige utgaven av nettleksikonet. Det hadde vært moro å få til det samme for de norske utgavene.

Gi meg gjerne tips om annen kreativ bruk av Wikipedia-APIet.

(PS Bloggen er ikke nedlagt, men det er mye å gjøre på andre fronter. Mange av disse kan nå overvåkes i bloggens høyrespalte. Håper likevel å skrive noe oftere her framover).

Spre kulturarven med semantisk teknologi

Wednesday, January 5th, 2011

Nå nedlagte/ut-fisjonerte ABM-utvikling publiserte i høst en rapport som anbefales for alle som er opptatt av koblingen mellom kultur, semantisk webteknologi og linked data. Forfatter er Robert Engels. Ved siden av å forklare hvordan arkiv, biblioteker og museum kan spre kulturarven langt mer effektivt ved bruk av semantisk teknologi, inneholder rapporten også mange gode eksempler og tips. Blant dem er Evri, en portal som viser noe av potensialet i den semantiske tilnærmingen. Eksempel — se hvordan Evri kobler sammen kilder til informasjon om Edvard Grieg.

Ska’ru deale ha’ru valget…

Sunday, November 7th, 2010

Innpakket Kjøtt.

Når det er snakk om musikk, digitalisering og medier, dreier det seg nå til dags om forretningsmodeller, økonomi og avstraffelse før du rekker å få inn et ord om rytme, driv og melodi. Kjøtt får derfor min pris for årets mest sympatiske handling med sin publisering av alle bandets innspillinger for fri nedlasting. Jøran Rudi:

Vi ser ikke poenget med å tjene penger på noe vi gjorde for 30 år siden. Det er klart, hadde det vært snakk om 100 000 kroner i lomma på hver av oss, skulle vi nok vurdert det. Men det er ikke snakk om slike summer, ikke i det hele tatt.

Rudi vil rett og slett at folk skal få høre musikken, som lenge har vært vanskelig å få kjøpt; bandet har ikke noen ideologisk begrunnelse for å legge ut låtene i mp3 og i høy kvalitet (.aiff). Det skal bli spennende å se om eksperimentet likevel får noen overraskende effekter. Man kan tenke seg to typer. 1) Det kan godt hende at interessen for Kjøtts musikk og tekster vil stige så mye som følge av den nye tilgjengeligheten at det blir etterspørsel etter nye utgivelser — og dermed kan det bli økonomi i det likevel. 2) Kjøtt har tydeliggjort betingelsene for nedlasting og videredistribusjon med en Creative Commons-lisens — nærmere bestemt varianten “Navngivelse-ikke-kommersiell-ingen bearbeidelse”. Dette kan det komme etterlengtede erfaringer ut av; til nå har Creative Commons stått noe i stampe i Norge på grunn av mangel på eksempler med tyngde. Lisensen gir deg og meg mulighet til å dele og spre Kjøtt-låtene, mot at vi krediterer, ikke prøver å tjene penger på dem og ikke endrer/remikser. Dele, ikke stjele, på en måte.

Men se, der var vi over i systemverdenens språk igjen. Det var nettopp dit vi ikke ville. Derfor — værsågod:

Ska’ru deale ha’ru valget mellom clean deal eller dirty deal
Er det dirty deal er’e no deal, er det clean deal er’e greit
Ha’rru penger får du venner, er du plagsom blir du ensom
er du frekk nok går’e lett nok, er du sleip nok går’e greit

Hvis du satser på et straight liv, og gjemmer skriket bak et stivt smil
Yeah – straight liv, og gjemmer grinet bak et glatt flir
Så går’e greit

Ska’ru deale ha’ru valget mellom clean deal eller dirty deal
Er det dirty deal er’e no deal, er det clean deal er’e greit
Er’u blakk nok blir’u nekta gjør du brekk nok blir’u hekta
har’u fin stil er det clean deal er det fritt liv er e greit

Hvis du satser på et straight liv, og gjemmer skriket bak et stivt smil
Yeah – straight liv, og gjemmer grinet bak et glatt flir
Så går’e greit

Ska’ru deale ha’ru valget mellom clean deal eller dirty deal
Er det dirty deal er’e no deal, er det clean deal er’e greit

Last ned Clean deal med Kjøtt (mp3, 4 MB). Fra EP-en Hue uten sanser (7″, FS/Mai 61).

OPPDATERING 19. november: Filene er lagt ut som torrent på Kjøtt-siden, og nedlastingen går som en drøm. Veldig smart: CC-lisensen er vedlagt og forklart i egne tekstfiler i nedlastingsmappen.

Store Norske Kunnskapsbase

Monday, June 28th, 2010

Vi ser oss blind på leksikonformen. En kunnskapsbase ser i dag annerledes ut.

Begrepet “nasjonal kunnskapsbase” er blitt kodeordet for “La Store Norske leve”. Det brukes av de som arbeider for at Kulturdepartementet eller andre offentlige aktører skal finansiere videre drift av Store Norske Leksikon (SNL).

Bruken av kunnskapsbasebegrepet i SNL-debatten er ureflektert. I realiteten har diskusjonen bare dreid seg om å bevare den tradisjonelle leksikonmodellen. De som vil at det offentlige skal redde SNL har ikke presentert noen oppdatert visjon om hvordan en kunnskapsbase faktisk bør utformes og fungere i dag. De vil videreføre SNL.no omtrent slik nettstedet i dag fremstår.

Men det gir bare mening å drive SNL videre hvis det tilpasses vår tids produksjons- og distribusjonsmåte for kunnskap. Kort sagt: En kunnskapsbase må i dag fungere i samsvar med verdensvevens logikk, ikke kjempe mot den.

(more…)

DN-kronikk: Slipp fakta fri

Tuesday, April 6th, 2010

Jeg har en kronikk i Dagens Næringsliv i dag — du finner hele teksten her. Den er sterkt inspirert av arbeidet med et prosjekt om offentlig sektors data ved Universitetet i Bergen. Du vil finne det meste av det jeg ellers skriver om dette temaet i Vox Publica, nærmere bestemt bloggen Fakta først.

(more…)

Open Knowledge Definition: hvem tar nynorsk, samisk?

Friday, March 26th, 2010

Takket være kyndig bistand gikk oversettelsen av Open Knowledge Definition til bokmål som en drøm. Men hva med nynorsk? Hva med samisk? Denne definisjonen bør absolutt være tilgjengelig på alle våre offisielle språk. Hermed er de interesserte miljøer utfordret. Jeg bidrar gjerne med koordineringen overfor Open Knowledge Foundation.

Open Knowledge Definition på norsk: vil du bidra?

Tuesday, March 16th, 2010

Det snakkes mye om åpen kunnskap, åpen tilgang til forskning, åpne data, men hva ligger egentlig i “åpen”? Britiske Open Knowledge Foundation arbeider som navnet sier for å gjøre kunnskap mer åpen, blant annet ved å lage gode verktøy for produksjon og deling (se en oversikt over prosjektene deres). De har tatt initiativet til en Open Knowledge Definition, som allerede finnes på en rekke språk. Nå har de bedt meg om å oversette den til norsk. Vil du bidra?

Jeg har begynt på en oversettelse til bokmål på dette Google-dokumentet. Send meg en melding hvis du ønsker å hjelpe til, så gir jeg deg redigeringstilgang (olav.ovrebo@gmail.com eller via Twitter). Selvsagt er det veldig fint om noen også er interessert i å oversette til nynorsk.

Definisjonen på åpen kunnskap er nært beslektet med andre initiativer for mer åpenhet, som Creative Commons og Open Access, og supplerer disse.

OPPDATERING: Med rask og god hjelp fra Svein-Magnus og Harald er oversettelsen allerede fiks ferdig og publisert. (Det er bare å si fra hvis du finner noe som bør rettes på — korrektur selvsagt fortsatt mulig).

Store Norske og Wikipedia som kilder

Friday, January 15th, 2010

leksikonkilder_mindre.jpg

(Klikk på bildet for større versjon. Eller hent bakgrunnstallene).

Wikipedia er fortsatt mest siterte kilde i et utvalg av de største norske mediene. I 2009 falt imidlertid antall ganger Wikipedia ble eksplisitt nevnt som kilde for første gang i leksikonets historie, fra 1038 til 859 i ni av de største avisene pluss NTB. Store Norske Leksikon hadde pen vekst, fra 306 til 415, men har altså ikke passert Wikipedia, som Eirik Newth antydet i et blogginnlegg.

Mediene som er med i utvalget: Adresseavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VG, Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NTB, Nordlys. Søkebegreper: (kilde* AND wikipedia*), (kilde* AND “store norske leksikon*”). Noen journalister siterer Store Norske ved å skrive snl.no. Det har jeg funnet med dette søket: (kilde* AND “snl*” NOT “store norske”). Metodemerknad: Dette vil ikke fange opp om journalistene siterer de norske eller den engelskspråklige utgaven. Og det fanger selvsagt ikke opp om journalistene bruker et av disse leksikonene uten å kreditere.

Som Eirik håper jeg at diskusjonen om eventuell statsstøtte til Store Norske kan føres nyansert og med likebehandling av Wikipedia. Samtidig er jeg stadig ikke helt sikker på om alle kommersielle muligheter for Store Norske er uttømt. Kanskje et bokforlag ikke er den beste eieren av en leksikonbase i 2010? Kanskje man heller trenger et kommersielt miljø knyttet til redaksjoner med mer dagsaktuell publiseringstradisjon? I hvert fall som samarbeidspartner.

Enda et alternativ er naturligvis at Store Norske knyttes til en ikke-kommersiell (eller antatt ikke-kommersiell) aktør som NRK.

Om Wikipedia som kilde for journalister, se også:

Skjer det en googlisering av journalistikken?

Journalister velger Wikipedia.

Rådata nå?

Sunday, October 4th, 2009

Det tidligere annonserte prosjektet om kartlegging av offentlig sektors data er i full sving.

Spørsmålene vi ser på er:

  • hvilke datakilder finnes faktisk i de ulike virksomhetene, og i hvilken grad og på hvilke måter gjøres disse dataene tilgjengelig?
  • hvilke planer har offentlige virksomheter på dette feltet framover?
  • hva er de viktigste hindrene mot at offentlige virksomheter opplyser om og frigir data de disponerer?

Vi har også en prosjektblogg kalt Fakta først, der vi også tar opp debatter og ideer rundt hvordan data kan brukes. Bidrag ønskes – også til selve kartleggingsarbeidet!

Det er ingenting som kan passe bedre enn at det samtidig blir bevegelse i kartdatadebatten.