Undercurrent

Svenske forskere og wikipedianere møttes før helgen til Wikipedia Academy med workshop, kurs i Wikipedia-skriving og foredrag. Presentasjonene er publisert, og det ble også blogget fra begivenheten. En slik møteplass er et av tiltakene vi foreslo i oppsummeringen av Vox Publica-serien om Wikipedia og forskere tidligere i høst. Forhåpentlig blir det noe av i Norge også. (tips: Wikipedia-Tinget).

Wikien openaccess.no følger arbeidet for fri tilgang til forskningslitteratur i Norge. En god kunnskapsbase, hovedsakelig rettet mot fagmiljøer, men også nyttig for andre interesserte. Inkluderer oppfølging av relevante nyheter på feltet.

I morgen lanseres de norske utgavene av Creative Commons-lisensene. Det har tatt sin tid, men desto mer gledelig at lisensene nå er her. Egentlig er det vel først nå at debatten om CCs betydning for norsk kulturliv kan starte for alvor, når folk kan begynne å gjøre seg erfaringer med konseptet i en norsk kontekst.

Her er detaljene om lanseringsarrangementet, fra pressemeldingen:

Arbeidsgruppen i Creative Commons Norge vil lansere Creative Commons-lisensene tilpasset norsk språk, lovgivning og rettspraksis på en pressekonferanse klokka 10:00 den 6. juni på Høgskolen i Oslo, rom 314, Kurs- og konferansesenteret.

OPPDATERING: ABM-utvikling har gitt ut en veiledning i opphavsrett som kan lastes ned fritt. Veiledningen er myntet på arkiver, biblioteker og museer, men kan sikkert inneholde nyttig stoff for andre også. CC er nevnt.

“Teksting for hørselshemmede” har vært med oss i lang tid. Nå kan denne viktige tjenesten bli enda nyttigere. Øyvind Solstad i NRKbeta opplyser at NRK vil prøve å legge ut tekstingen knyttet til programmene i nett-TV. Slik kan man lett søke seg fram til “noe man hørte på TV i går”, men dette kan brukes til mer. Her sitter NRK, såvidt jeg forstår, på en transkriptmaskin. Søkbare fulltekstversjoner av TV-programmer hadde vært fantastisk som researchverktøy, særlig nyhets- og debattprogrammene.

Det er enda et poeng her. NRK er blant institusjonene som tidligere i år fikk kritikk i en rapport fra Norsk Regnesentral for dårlig tilgjengelighet på sitt nettsted. Et viktig krav til god tilgjengelighet er alternativ beskrivelse av audio- og videoinnhold (for å gi hørsels- og synshemmede bedre utbytte av tilbudet). Teksting av nett-TV-tilbudet og fulltekstversjoner av programmer ville gjort en god del for tilgjengeligheten.

Tysk Wikipedia har begynt å merke artikler med “gesichtet” (sett over) eller “geprüft” (kontrollert). Meningen er å styrke artiklenes pålitelighet. Når en går inn på en artikkel som har fått en av disse merkelappene, er det den sjekkede eller kontrollerte versjonen som blir vist, ikke den aller siste versjonen. Merkelappen “gesichtet” betyr at en regelmessig bidragsyter til Wikipedia har bekreftet at denne versjonen ikke inneholder noe spor av vandalisme. “Geprüft” betyr at en faglig kvalifisert kontrollør har sjekket at det ikke er noen faktafeil eller vesentlige mangler i artikkelen. Akkurat hvordan man oppnår status som kontrollør virker ikke helt avklart ennå. (tips: Wikipedistik).

Rundt om i verden digitaliseres arkiver, bøker og samlinger på harde livet. Noen ganger kan en lure på hvor gjennomtenkte prosjektene er. Hvem skal bruke dette materialet, og hvordan? Selv om digitalisering nok har en egenverdi, er dette spørsmål som bør stilles. Prosjektet Dagbladet.no omtaler i dag er et av de mer fascinerende jeg har hørt om: rettsdokumentene fra Old Bailey i perioden 1674 til 1913, søkbare i fulltekst! Slik sørger man for at et unikt historisk materiale gjøres brukervennlig og tilgjengelig for flere enn faghistorikere. En av kommentatorene under saken viser for øvrig til et norsk prosjekt i samme gate. Antakelig vil også den planlagte wikien til Norsk lokalhistorisk institutt kunne by på en god del kriminalhistorie.