Undercurrent

Det er en sikker vei til omtale Morten Strøksnes velger når han i en lørdagsgjest-kommentar i Bergens Tidende prøver å gjøre kort prosess med alle norske nettaviser og ABC Nyheters borgerjournalistikk-konsept — samtidig. Internasjonalt gjør Andrew Keen karriere med sin bok om “hvordan dagens internett dreper vår kultur og overfaller vår økonomi” (det er faktisk ordrett oversettelse av bokens undertittel!). Strøksnes vil ikke være så mye dårligere, og mener å vite følgende:

Hvordan kan du være sikker på at noe du leser i de norske nettavisene er forankret i virkeligheten? Svaret er at det kan du ikke. Det meste av det du leser av “nyheter» på ABC-nyheter og lignende steder på internett minner mer om et datavirus enn klassisk journalistikk. Nyheter reproduserer seg selv som kloninger eller mutanter.

Strøksnes’ historie er at han har registrert seg som borgerjournalist hos ABC og skrevet en artikkel med oppdiktet innhold som han la ut onsdag denne uken. Vrøvlet ble åpenbart ikke oppdaget av redaksjonen eller de andre borgerne som er aktive på siden, og saken lå fortsatt ute fredag ettermiddag.

Hvis hovedpoenget hadde vært å kritisere ABCs redaksjonelle rutiner på dette punkt, ville saken vært grei. Dette er akkurat som med Wikipedia, nettavisenes kommentarfelt eller overalt hvor den redaksjonelle kontrollen skjer etter publisering. Feilinformasjon og manipuleringsforsøk bør ABC ha rutiner for å avsløre, om det så gjøres av redaksjonen alene eller i samarbeid med borgerjournalistene (for ordens skyld: jeg har skrevet noen artikler for ABC som frilanser i år, men har ingen faste bånd til dem).

Men Strøksnes har større magemål: han vil ta knekken på nettavisjournalistikken, punktum. Det underlige hovedpoenget er at det hele dreier seg om tyveri og sammenlignes med deling av musikkfiler. Er det noen substans her, da? Ikke så mye:

• NTB-kreditering: Artikkelen gjør et stort nummer av hvordan ABC krediterer NTB. Det er viktig å informere leserne om kildene på en oversiktlig måte. ABC gjør som svært mange andre norske papir- og nettmedier: det står NTB i en parentes nederst i artikkelen. Strøksnes henger seg opp i at det står “Tekst: Redaksjonen” under ingressen i NTB-sakene (han sier det ikke akkurat sånn, men det må være dette han mener). Det går an å være enig i at dette kan skape forvirring hos leseren. NTB-krediteringen kunne altså vært ryddigere, men ABC fortjener ikke karakteristikken “fantastisk frekt” for sin praksis .
• Nettavis-kritikk: Men det gjør Strøksnes selv for sin diagnose av norsk nettavisjournalistikk. Det er ikke risikabelt å hevde at det aldri har vært laget mer og bedre egenprodusert journalistikk i norske nettaviser enn i dag. Dette er egentlig selvsagt for alle som følger med. Tenk på E24, NA24, nettutgavene til VG, Dagbladet, Aftenposten og regionavisene. Nettavisen, som Strøksnes nevner spesielt, har aldri hatt “nyhetskannibalisme” som livsgrunnlag (er ikke kannibalisme noe annet enn tyveri, forresten?). Overalt i nettmediene ansettes det nye journalister, og alle disse driver garantert ikke med “tyveri” av andres stoff. Også i mange mindre lokalaviser jobbes det nå godt med nettutgaven. Selvsagt bruker nettavisjournalistene fortsatt for mye av sin tid på å sitere saker fra andre istedenfor å lage originalt stoff, men dette er en svært, svært gammel kritikk.
• Skjuler eksemplene: Strøksnes’ epost til CNN er direkte merkelig. Her har han altså sendt et par eksempler på angivelig stofftyveri til CNN, og “de har satt sin juridiske avdeling på saken.” Her må han i det minste beskrive og lenke til disse eksemplene, som enhver redelig blogger ville gjort, så leserne kan få gjort seg opp sin mening om dem. Isteden skryter han på seg et slags scoop med henvisningen til den skumle juridiske avdelingen. Jøje meg.

Hva slags redigeringsjobb er det egentlig som er gjort i Bergens Tidendes kommentaravdeling når en slik grøt av ubegrunnede påstander og udokumenterte eksempler kan komme på trykk i en av landets største aviser? Teksten burde vært betraktet som et utkast og sendt tilbake til forfatteren for videre bearbeiding. “Tror jeg, tralala” er fortsatt ikke godt nok som metode.

Se også:

Hjorthen uttaler seg om saken.

Postjournal for alle på nettet rykker nærmere, noterer Journalisten.no (prosjektet ble omtalt her for et drøyt år siden). Til nå har ikke bloggere vært noe opptatt av dette, men det burde de være. Postjournalen vil bli et av de viktigste verktøyene i de seriøse borgerjournalistenes og bloggernes verktøykasse — det vil si de som ønsker å bedrive selvstendig research om det de skriver om. Andre verktøy vil være kommunale postjournaler, som jeg antar enkelte kommuner stiller til rådighet i dag.

Den departementale prosjektgruppens sider gir ikke så mye informasjon ennå, men vi får håpe de har tenkt på om de har interne ressurser til å håndtere en økning i forespørsler som åpningen av postjournalene kan medføre. Noen (en saksbehandler) må jo vurdere om dokumentene kan frigis, og noen (bibliotekar, info-medarbeider) må sende dem ut til den som bestiller.

Dagbladet er i gang med sin “brukergenererte” portal for lokalnyheter, eller hva man nå skal kalle det, og de har parkert den på nettsamfunnet Blink. Her kan man altså legge inn henvisninger til nyheter, skrive en sak selv, laste opp bilder og så videre. Publiseringsverktøyet er enkelt og greit, og det hele minner en god del om NowPublic som jeg omtalte her om dagen.

For en stund siden skrev en blogger til meg at han ofte savnet en rediger-knapp på nettavisene. Vel, her er egentlig muligheten. Alle (innloggede) kan redigere det andre har lagt inn. Man kan kanskje forvente noen redigeringskriger av dette. Dessverre bevares ikke artikkelens redigeringshistorie; det er jo en av wikiens store fortrinn.

Suksessen til Lokal-satsingen vil sikkert bero på om det blir en kritisk masse av aktive brukere. Blink har jo mange brukere, men er mange nok av dem interessert i å legge inn og vurdere nyheter? På VGs Blink-konkurrent Nettby har de også noe som kalles nyheter, men det er åpenbart ikke journalistiske nyheter brukerne prioriterer der.

Dynamikken er i dag langt større i nettsamfunn-aktivitetene enn i det som kan kalles borgerjournalistikk. Sånn vil det kanskje fortsette, likevel håper jeg at mediene også vil prøve seg fram med flere varianter av samarbeid mellom redaksjonen og “borgerne”. Det finnes flere muligheter enn å la leserne kommentere sakene eller be leserne skrive selv. For den seriøse journalistikken tror jeg fortsatt det er et uforløst potensial her.

En mulighet er å “crowdsource” innhentingen av informasjon. Robert Niles har laget en guide til dette i Online Journalism Review. Det er noe slikt Jeff Jarvis tenker på når han nå foreslår for medier i New York og New Jersey å få publikums hjelp til å sette søkelyset på infrastrukturproblemer i regionen:

Put up a Google map (with Platial on top) and town and neighborhood wikis and ask them to pinpoint every failure of infrastructure – or feared failure – they see: streets that flood every time it rains, bridges that look just too damned rusty, potholes, pipes that burst, streets that don’lt get plowed, streetlights that don’lt work, signs that are missing. . . . Ask them for dates and other specifics and for pictures and video. Urge them to blog their stories of frustration and bureaucracy.(…) Then do what you do best: add journalism. Go verify what they say and tell the story of that street that closes every time it rains, of the people whose lives lose hours as a result, of the government bureaucrats who should be fixing it of the money spent on other things instead.

Jeg tenker nok en nettavis som ba leserne sette problemer med samferdsel og trafikk på kartet, skulle fått respons så det holdt.

OPPDATERING: Her er et konkret eksempel: En redaktør i polske Gazeta Wyborcza forteller hvordan avisen fikk 40.000 bidrag fra publikum da de ba om hjelp til å undersøke kvaliteten på fødeavdelingene ved sykehusene i landet. Journalister og frivillige faktasjekket informasjonen. Konklusjon:

People are ready to collaborate with the newspaper if you give then an important cause. If you treat interaction just like another feature on your website it just doesn’t work. But if you really want to change the world readers will be happy to help you.