Right Wing Radio Duck, also on Open Culture’s 2010 Best of-list.

Det er helg, og godt å se på andre arbeide!

(Foto: George Eastman Houses samling på Flickr Commons. Ingen kjente opphavsrettsrestriksjoner.)

Se alle brekksaker.

Watch — the stunning results of Karen Strunks’ 4am Project. Many of the photos taken April 4 at 0400. (via Journalism.co.uk).

Fotballtrenergeniet Brian Clough varte 44 dager som manager i Leeds United. Romanen “The Damned Utd” av David Peace bruker frontkollisjonen mellom Clough og de arrogante, suksessmette Leeds-spillerne som råstoff, og resultatet er et av de mest intense stykkene litteratur jeg har lest de siste årene (forvent ikke at alle historiske fakta stemmer, Clough-familien har ikke vært særlig glade for boken). Denne uken har filmatiseringen premiere på britiske kinoer. Jeg er litt skeptisk til valget av Michael Sheen i hovedrollen — jeg mener, kan en som har spilt Tony Blair og ser litt spinkel og snill ut klare å spille den besatte Brian Clough? Og hva vil filmen si om det gåtefulle, nesten suicidale valget Clough tok da han aksepterte jobben? Hva er det Peace lar ham si om Leeds og Elland Road helt i begynnelsen av boken: “Hateful, hateful place; spiteful, spiteful place…” (Du lurer ikke oss med den tittelen. Alle vet at du er en fanatisk Leeds-fan. Bedre lykke neste gang. Desken).

The Whitest Boy Alive får gatepublikum til å gå bananas i Berlin! (Brekksakene dine kommer seg, men de er veldig korte. Er du blitt lat også, nå? Desken. – Haha, nå må dere velge. Langhalm eller brekk?!)

Her har man blogget trøstig i vei i over fire år, uten å ta inn over seg den mest elementære barnelærdom fra nettavisproduksjon. Som det fremgår av Meland Konsernets evaluerings-ABC: vi må ha morsomme brekksaker, for pokker! Eller søte. Brekkpremieren på Undercurrent får man neppe brekninger av. Filmskuespiller Joan Caulfield poserer her for omslaget av magasinet McCall’s i september 1941. Bildet er hentet fra samlingen til George Eastman House, en av institusjonene som har lagt ut fotografier under Flickr Commons-prosjektet. Library of Congress er en annen institusjon som bidrar, og i en evalueringsrapport (pdf) de lagde etter å ha samlet erfaringer i noen måneder, framheves særlig hvordan Flickr-fellesskapet har tilført masse ny informasjon til bildene ved å kommentere og tagge dem (øøy, nå er du i gang igjen med et seriøst innlegg om digitalisering, kultur og så videre. Det var ikke meningen! Dette er en brekksak! Dessuten har du skrevet om dette prosjektet før — flere ganger! Desken). Oops. Jeg skal skjerpe meg, men bare litt mer fra konklusjonen først:

This project significantly increased the reach of Library content and demonstrated the many kinds of creative interactions that are possible when people can access collections within their own Web communities. The contribution of additional information to thousands of photographs was invaluable. Performance measures documented in this report illustrate how the project has been successful in achieving the objectives and desired outcomes of the Library’s strategic goals. The Flickr project increases awareness of the Library and its collections; sparks creative interaction with collections; provides LC staff with experience with social tagging and Web 2.0 community input; and provides leadership to cultural heritage and government communities.

Bildene under Flickr Commons er publisert med en spesiell opphavsrettsregel: “No known copyright restrictions”.