Svenske TV4 har i dag startet en web-basert nyhetskanal der innholdet er fritt tilgjengelig. Dermed har de kommet Sveriges Television i forkjøpet, skriver Martin Jönsson. For TV4-kanalen er fritt tilgjengelig, her er ingen abonnementsløsning som den TV 2 har satset på med sin nyhetskanal (dessverre bruker TV4 i likhet med NRK og andre Windows Media Player, som fungerer meget dårlig i Firefox). Jeg lurer på om noen er villig til å vedde på hvor lenge TV 2 Nyhetskanalen fortsetter å være abonnementsbasert på web. For den som orienterer seg i nyhetene hovedsakelig via web og liker web-TV er nemlig TV 2 helt usynlig og NRK dermed helt enerådende på norske nyheter.
Archive for the ‘Mediebransjen’ Category
TV4 med åpen nyhetskanal på web
Tuesday, April 15th, 2008VG som ventureinvestor
Wednesday, April 9th, 2008VG lover 3 millioner til de som kommer opp med ideer til nye nett-tjenester. Noe uvanlig at et medieselskap agerer som såkorn- eller ventureinvestor på denne måten, men slett ikke dumt. Slik kan man presentere seg som på parti med nyskaperne der ute, og samtidig sikre seg en andel av den neste store tingen. Kanskje. Blir spennende å følge. Det er allerede kommet inn forslag.
Sjokkert over Mediedagene
Wednesday, April 9th, 2008Nordiske Mediedager er i gang med sin årlige utporsjonering av resultater fra en spørreundersøkelse. I ukene før konferansen starter “selges” hver godbit “inn”, som det heter, til utvalgte medier. I dag er det VG som får fortelle om manglende allmennkunnskaper blant norske journalister og redaktører. Helt greit det, men hvert år dukker det samme problemet opp: Mediedagene-redaksjonen forutsetter at vi bare skal godta konklusjonene den trekker uten at vi får tilgang til kildematerialet. Dette er dårlig journalistikk. Der det er mulig, skal leseren selv kunne vurdere undersøkelsens kvalitet. Da er det essensielt å få se spørsmålsstilling, svaralternativer osv. Spør Frank Aarebrot — han ville helt sikkert vært enig.
Men selvsagt — det er flaut og pinlig at en tredel av journalistene som jobber med politikk og økonomi ikke vet hva KS er, og at fire av ti journalister ikke vet at NATO-innsatsen i Afghanistan er FN-hjemlet…
OPPDATERING: VG har lagt ut spørsmålene som quiz. Vi får anta det er nøyaktig samme spørsmålsstilling som i undersøkelsen.
OPPDATERING II: Spørsmålene er lagt ut også på Nettavisen. På et av spørsmålene er faktisk to svaralternativer korrekte, spørsmål 3. AFP er et nyhetsbyrå OG en tidligpensjonsordning.
OPPDATERING III: Dataene fra undersøkelsen kan lastes ned fra Mediedagenes sider.
Vi trenger flere journalistpriser
Wednesday, March 26th, 2008Derfor er det en god ide at Schibsted nå kommer med sine Schibsted Journalism Awards. Der skal det kåres vinnere i kategoriene beste fortelling, nyskaping og avsløring blant kandidater hentet fra alle konsernets redaksjoner.
Hvorfor en god ide? Jo, det finnes noen mediepriser i dag, men listen har store huller. Skup-prisen er veldig orientert mot avsløringer, Den store journalistprisen får man for lang og tro tjeneste eller eksepsjonelle bragder. Vi mangler priser f.eks. for beste reportasje (i ulike medier), beste journalistiske nyskaping (f.eks. en ny tjeneste, et nytt konsept), beste kommentarartikkel. Særlig hadde det vært viktig å få fremhevet reportasjen, siden det er en sjanger som stadig står i fare for å bli utvannet eller bortprioritert. En pris ville fungert som et peilemerke for kvalitet. Et eksempel er Tyskland, hvor de har flere priser. En av de viktigste er Theodor-Wolff-Preis, der kategoriene som man ser er for beste lederartikkel/kommentar/essay, generelt (kan gå til arbeider i ulike sjangre), lokalt eller for livsverk. Hvis du kan tysk, les Astrid Geislers prisvinnende reportasje “Det glemte landet”, som handler om høyreekstreme miljøer i det nordøstlige hjørnet av Tyskland.
OPPDATERING: Edda Media har allerede egne priser. En journalistpris, en engasjementspris og en innovasjonspris. Tønsbergs Blad vant to av dem for 2007.
OPPDATERING 17. april: Juryleder for Den store journalistprisen åpner for å diskutere en endring. Til Journalisten, som har en grundig sak om journalistpriser, sier Sven Egil Omdal:
Det er godt mulig å tenke seg en norsk Pulitzer-variant, med priser for flere ulike kategorier. Og det er faktisk noe vi snart skal diskutere på et møte om Den Store Journalistprisen.
Fortsatt mest for fulle sjømenn
Sunday, March 9th, 2008Tenk om Bergens Tidendes nettavis så ut som New York Times, drømmer iNyhetene. Ja, det hadde vært noe. Dessverre er “toneangivende” norske nettaviser fortsatt primært tilrettelagt for full sjømann-atferd med musen. Det blinker og hopper som på et surrealistisk karneval (det er en slags logikk bak dette, se mitt forsøk på forklaring). Da kan en følsom leser fort gå glipp av fine saker, f.eks. en om reportasjefotografiets framtid, et intervju med David Alan Harvey fra Magnum som deltok på dok08 i Oslo.
Hvorfor fikser ikke NRK næringsliv?
Tuesday, February 19th, 2008Nyheter fra Dagens Næringsliv blir heretter å finne på NRKs nettsider og tekst-tv. Der kom partene bloggeren i forkjøpet, her har man lenge brygget på nettopp dette: hva er det som gjør at NRK aldri har fått skikkelig taket på økonomi- og næringslivsstoff? Det er ganske oppsiktsvekkende at en av landets største redaksjoner ikke lykkes på et av de viktigste stoffområdene. En mulig forklaring er historiens bør: politikk og u-tenriks (legg inn litt offisiøs uttale her) har hatt prioritet nummer 1 så lenge bloggeren kan huske. Næringsliv, ikke minst børs, har hatt et litt suspekt preg. En hypotese: Var NRK bedre på økonomi i en epoke da politikk og økonomi var tettere sammenvevd? Da smelteverkene gikk fra krise til krise landet rundt, syntes NRK å være på høyden i sin fortløpende dekning av regjeringens redningsaksjoner. Det samme merkes i dag — når regjeringen kjøper seg inn i Aker eller skal hamstre aksjer i StatoilHydro, kvikner man til på Marienlyst. Mens DN har gått fra seier til seier i takt med nasjonal og global liberalisering.
Uten monopol på debattarenaer
Wednesday, February 6th, 2008Et lite apropos til nettdebattdebatten som ruller videre: Det er fint at mediefolk diskuterer sin egen oppførsel, men debatten kan også bli veldig selvsentrert. Mediene har ikke lenger noe monopol på å være debattarena. Hvem som helst, også offentlige myndigheter, uavhengige utvalg osv, kan starte sin “egen” debatt. Ta for eksempel Energi21, nettstedet som ledsager en “prosess” for en “bred og samlende FoU-strategi for energisektoren”, som det heter i mandatet. Rapporten fra gruppen som har jobbet med dette ble levert i går, og nettstedet har lagt til rette for kommentarer underveis. Det ser ut til at det er kommet ganske få kommentarer, og det vites ikke om innspillene har hatt noen verdi for arbeidsgruppen. Men poenget er altså generelt: slike spesialiserte og gjerne ad hoc debattarenaer vil vi se flere av. Mange av dem vil ha debatter på høyt nivå. Mediene bør ikke prøve å utkonkurrere slike, heller gjerne samarbeide med dem og gi dem oppmerksomhet, trafikk og rom. Det er på tide å tenke “økologisk” om mediestrukturen. Slik har mediene et ansvar som går lenger enn “bare” å sørge for en etisk holdbar og konstruktiv debatt på sine egne nettsider.
Hva nå, Flickr?
Sunday, February 3rd, 2008Det er kanskje ikke et av spørsmålene som får finansanalytikerne til å ligge våkne om natten, men likevel et godt symbol på hva Microsoft vil stå overfor hvis de får kjøpt Yahoo. For Yahoo har selv vært på handletur de siste årene, og blant web-godbitene de har snappet opp er Flickr og del.icio.us. Hver på sin måte har begge disse blitt nærmest uunnværlige arbeids- og underholdningsverktøy for meg. Derfor deler jeg skepsisen og uroen mange Flickr-brukere gir uttrykk for nå. Mange var skeptiske også da Yahoo overtok, men det har gått ganske bra, kanskje fordi Yahoo-folket er unge nok til å huske hvordan det er å være en oppstartsbedrift. Derfor har de latt Flickr stort sett få utvikle seg videre i fred. Men Microsoft? Vil gründer Caterina Fake & co få arbeidsro framover? Vil Caterina kunne videreføre den grunnleggende riktige innstillingen til å bygge opp et nettfellesskap rundt brukernes bidrag som hun redegjør for i intervjuet med .net magazine? Det vanskeligste er ikke å få teknologien til å virke, men å få folk til å oppføre seg, sier hun. Da Flickr satte i gang brukte teamet nesten hele døgnet på å ønske hver enkelt nye bruker velkommen og ellers pleie fellesskapet.
After a certain point you can let go and the community will start to maintain itself, explains Caterina. “People will greet each other and introduce their own practices into the social software. It’ls always underestimated, but early on you need someone in there everyday who is kind of like the host of the party, who introduces everybody and takes their coat.”
Og det lyktes faktisk, stemningen på Flickr er definitivt både vennlig, positiv og konstruktiv. Se for eksempel på hvordan folk diskuterer bilder fra samlingen til Library of Congress som jeg omtalte nylig. (.net-lenke via NRK Beta).
OPPDATERING: Google angriper Microsoft-budet.
Pressens uavhengighet
Tuesday, January 8th, 2008Et solid salattråkk av Tinius’ etterfølger — det må det kalles når Ole Jacob Sunde vil pusse Datatilsynet på VG/E24 for utstrakt Facebook-surfing, og Datatilsynet svarer slik: “Det skulle tatt seg nydelig ut om vi skulle gå inn og overprøvd redaktørenes vurdering av disse tingene.” Akkurat.
Hvem blir først i Norge?
Sunday, December 30th, 20072008 kan bli året da en av de norske avisene gjør som New York Times, Economist og Spiegel: åpner arkivet over gamle artikler og slipper søkemotorene til. Til nå har den tradisjonelle tankegangen dominert: arkivet over papiravisens artikler er bare tilgjengelig via den dyre abonnementstjenesten Atekst eller med egne betalløsninger (men selv i Atekst går arkivet ofte bare noen få år tilbake; VG er på gang med en egen arkivtjeneste tilbake til 1945). Slik kan man tjene noen slanter. Men ingen norske medier har til nå gjort som de tre nevnte (eller som Guardian, som har hatt et åpent arkiv i årevis). Begrunnelsen for å åpne arkivet er først og fremst at den økte trafikken via søkemotorer og blogger genererer mer inntekter via annonsesalg enn ved salg via Atekst og lignende. Men strategien har flere fordeler. Her er fire norske aviser som burde vurdere gratisgrepet i 2008:
- Dagbladet: Har en sterk posisjon på nettet, men papiravisens opplag faller katastrofalt og det er ingen ende på nedskjæringer og sluttpakker. Nyheter om offensiv satsing er dypt savnet. Dagbladet har et av de viktigste arkivene i norsk presse. Ved å gjøre dette — eller så mye som mulig av det — fritt tilgjengelig, kan avisen være tidlig ute med å skaffe seg større andeler av trafikken fra søkemotorer (denne har ikke vært så stor i Norge som i andre land, men det er opplagt at den vil øke, og øke). Avisens merkevare kan bygges gjennom å gjøre historien levende igjen. Dagbladet var kjent som kulturradikalernes avis, den liberale, urbane avisen. Tradisjonen kan fornyes og gjenskapes ved å gjøre Dagbladet til den ledende nettavisen. I en slik strategi er et åpent arkiv en hjørnestein. (OPPDATERING: Magnus påpeker i en kommentar nedenfor at Dagbladets tekstarkiv nå er åpent, selv om presentasjonen av det sier noe annet. Dette er artikler tilbake til 1996).
- Dagsavisen: Har aldri prioritert nettutgaven. I 2007 ble den pusset litt opp, men fortsatt går nesten alle ressursene til papiravisen. Behovet for å skaffe seg en bedre nettposisjon er delvis erkjent, men radikale grep er nødvendig. Ã…pning av arkivet er også her en hjørnestein i en offensiv nettstrategi. Også Dagsavisen (Arbeiderbladet) har et arkiv av enorm kulturhistorisk verdi, men det kan også få en kommersiell verdi, direkte og indirekte. Både Dagbladet og Dagsavisen burde for øvrig studere Spiegels varslede samarbeid med andre aktører om å gjøre det nye arkivet til en ledende kunnskapsportal. Noe lignende burde definitivt være mulig i Norge også. Kunnskapsforlaget ville være en opplagt partner, de trenger drahjelp for å få fres på sitt leksikon- og ordboktilbud på nettet.
- Morgenbladet: Nettutgaven er et rent vedheng til papiravisen, kun bestående av papirartikler (“shovelware”), hvorav de aller fleste befinner seg bak en betalmur. Det er liten grunn til å tro at Morgenbladet vil prioritere nettutgaven særlig høyt, men å åpne arkivet — særlig hvis man kunne gå langt bakover i tid — ville i hvert fall være et konstruktivt første skritt. Morgenbladet ønsker å være en viktig kultur- og debattavis. Uten et levende nettsted vil et slikt organ oppleves som gradvis mer og mer isolert og irrelevant etter hvert som medieforbruket flytter seg til nettet.
- Klassekampen: Resonnementet om Morgenbladet kan i grunnen bare kopieres for Klassekampens del. Det siste poenget har enda større gyldighet for Klassekampen. Dette er en avis som har alle muligheter til å bygge et stort fellesskap av intenst lojale lesere/brukere på nettet. Isteden har avisen tatt et bevisst valg: ressursbruk på nettutgaven skal holdes på et minimum. Derfor er det liten grunn til å vente at Klassekampen vil ta arkivgrepet i 2008, dessverre.
For samtlige gjelder nok at digitalisering av de delene av arkivet som ennå bare finnes på papir blir et økonomisk løft. Nettopp av den grunn kan det være verdt å vurdere å slå seg sammen, med hverandre og/eller med andre kommersielle og offentlige aktører, for å få større økonomiske muskler og gjøre det endelige tilbudet mer attraktivt. Igjen kan Spiegel og deres Eines Tages-prosjekt være en interessant inspirasjonskilde.
OPPDATERING: Interessant diskusjon om økonomien i Wall Street Journals ventede åpning av sin abonnementsbaserte nettutgave.
