Undercurrent

Eirik Newth sier det som må sies om oppropet “Dele — ikke stjele”:

En sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden. Ã… AVKLARE hva man legger i begrepet “håndheves» burde være overkommelig. Ti år etter at Napster satte fildelingsproblematikken på dagsorden for alvor, er det nok av konkrete strategier å slutte seg til eller distansere seg fra. Derfor er det vanskelig å fri seg fra mistanken om at uklarheten bunner i håndhevelsens uspiselige realiteter.

Eirik skriver ikke under, og det kommer ikke jeg heller til å gjøre. Det er helt sikkert bevisst at teksten i oppropet er holdt i så tåkete ordelag. Hadde man sagt i klartekst hva konsekvensene var, ville nok flere nølt med underskriften. Katten stikker så vidt hodet ut av sekken helt på slutten av Aftenposten-kronikken i dag:

Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåking av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater.

Da er det bare å sette i gang med å liste opp disse snille virkemidlene. For problemet er at disse “enkle grepene” som tas “verden rundt” kommer med merkelapper som Hadopi og IPRED, som Eirik påpeker.

Ta det mest nærliggende tiltaket, som er å gå inn for en kraftig opptrapping av antall søksmål mot ulovlige fildelere, eventuelt i kombinasjon med straff som virkelig svir. Dette har lenge vært plate- og filmindustriens strategi i USA, og resulterer jevnlig i saker som den mot firebarnsmoren Jammie Thomas-Rasset, som nylig ble dømt til å betale 12 millioner dollar for å ha lagt ut 24 sanger på nettet. FOR Ã… GJENNOMFØRE dette effektivt, trengs det antagelig en lovendring etter modell av den svenske IPRED-loven. Den pålegger nettleverandører å utlevere opplysninger om mistenkte fildelere på oppfordring fra etterforskere som arbeider for plate- og filmbransjen.I praksis innebærer dette massiv overvåkning av svenske nettbrukere, samt en storstilt privatisering av lovhåndhevelsen.

Se min temaside om nettpolitikk.

EFN og Fribit skal ha takk for at de har formulert spørsmålskatalogen om datalagring, fildeling, FRA-loven, nettsensur, “3 strikes”. Alt sammen saker jeg har arbeidet mye med i år, som leserne her vet. Det meste er samlet under “Nettpolitikk.”

Det ser ut til å være bra med aktivitet på Twitter rundt #krevsvar også. Det øker sjansen for at det faktisk kommer noen svar. Nettpolitiske saker vil ikke avgjøre valget i Norge i år, men dette initiativet bidrar til at disse temaene er en viktig understrøm i valgkampen. Og ikke minst, det presser partiapparatene til å bruke mer tid på spørsmålene, en god forberedelse til det som vil komme senere. Derfor er det også viktig at svarene ikke blir liggende som et dødt arkiv, men blir gjenstand for debatt og oppfølgingsspørsmål.

OPPDATERING 3. september: Det er nå publisert svar fra alle partier unntatt Høyre på krevsvar.no.

Nettavisen sendte for tre uker siden et knippe seriøse, aktuelle og høyst relevante spørsmål om personvern, datalagringsdirektivet, fildeling, nettnøytralitet mm. til de politiske partiene. Bare Venstre og SV har svart. I et valgår! Dette er pinlig, på grensen til det skandaløse. Partiene må ta seg sammen og svare, slik at velgerne vet hvor de står i disse spørsmålene.

Husk på denne saken neste gang du hører en politiker beklage seg over tabloide og useriøse medier.

OPPDATERING 29. juli: Flere av partiene har åpenbart forstått hvor pinlig dette var, og har sendt sine svar. Men Arbeiderpartiet mangler fortsatt, kanskje det mest interessante av partiene i denne sammenheng.

OPPDATERING 30. juli: SVs Audun Lysbakken vil også ha svar fra Arbeiderpartiet (men kunne ikke regjerings-SV laget mer bråk om denne saken før?). Marit Nybakks svar er utsøkt arrogant: “Arbeiderpartiets organer vil drøfte denne saken når den blir aktuell.” (min kursiv).

Den franske forfatningsdomstolen har funnet graverende feil ved HADOPI, som er Sarkozys “3 strikes and you’re out”-lov, også kjent som digital dødsstraff. Derfor suspenderte domstolen i dag loven, og begrunnelsen må være pinlig lesning for presidenten, partiet hans og flertallet som vedtok den:

Freedom of expression and communication is all the more valuable that its exercise is a prerequisite for democracy and one of the guarantees of respect for other rights and freedoms and that attacks on the exercise of this freedom must be necessary, appropriate and proportionate to the aim pursued.

Altså en president og regjering som legger stor prestisje i å lansere inngrep i ytringsfrihet og friheten til å kommunisere som ikke er proporsjonale med formålet, og i tillegg ser bort fra grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper — akkurat det motstanderne har hevdet hele tiden. Ikke rart La Quadrature du Net feirer i dag.

Den fantastiske Anaïs er allerede i gang med å oversette kommentarene og oppsummere debatten etter kjennelsen. En jussprofessors ord:

Domstolens motivering är särskilt allvarlig, betonar Rousseau, eftersom den anklagar regeringen för att ha missförstått maktdelningsprincipen och den princip som fastslår att en anklagad är oskyldig tills motsatsen bevisats – samt begreppet yttrandefrihet.

Relatert og viktig: Europarådet har denne uken slått fast at tilgang til internett er en grunnleggende rettighet.

OPPDATERING I: Sarkozy prøver å redde stumpene.

OPPDATERING II: Jan Omdahl bringer inn HADOPI i kommentar om datalagring, fildelerjakt og overvåkning.

Siden jeg har fulgt denne saken her før gjennom dens mange merkelige etapper: I dag vedtok den franske nasjonalforsamlingen (underhuset) Hadopi-loven, der et av elementene er den beryktede “3 strikes” eller digital dødsstraff for ulovlig fildeling:

Under the bill, a state agency will be set up to track and punish those who pirate music and movies on the Internet, serving as a go-between for content providers and Internet service providers. It will set up a “three-strikes” system for offenders who first receive an email warning, then a letter and finally lose their Internet account for up to a year if they are caught a third time.

Sarkozy har svingt partipisken etter fadesen ved forrige gangs forsøk på å få loven vedtatt.

Den svenske bloggeren Anais har fulgt den svært opphetede debatten i Frankrike tett i hele perioden. Hun skriver i dag:

Dagen D. Idag röstar Nationalförsamlingen om hadopi-lagen, den lag som orsakat den livligaste och bittraste samhällsdebatten hittills under Sarkozys presidentperiod. De Öppna Breven – med stöd eller avståndstaganden från olika grupper – korsar varandra som replikerna i ett hetsigt gräl. Hadopi-lagen splittrar såväl höger som vänster, men framför allt vänstern inom kulturvärlden som traditionellt alltid sympatiserat med den parlamentariska vänstern.

Se min temaside om nettpolitikk.

Dagens Nyheter har snakket med forskere i en analytisk sak om internetts frihet, og kommer til dystre konklusjoner. Vi beveger oss mot et overvåkningssamfunn, der rettssikkerheten og demokratiet trues. Samlet framstår de mange lovforslagene og reguleringsforsøkene som en krigserklæring mot det frie nettet. Forsøkene på å kontrollere nettet kommer særlig fra EU-hold, overvåkningstjenester og kulturindustrien.

Monica Horten er inne på noe sentralt her, på spørsmål om hvorfor politikerne følger argumentasjonen fra kulturindustrien:

De är också människor. Regeringarna har inte hört den andra sidan. Hittills har de lyssnat till den rika industrin och som ger en version. Om den upprepas för dig gång på gång så tror du till slut på den.

Et sitat til fra Horten:

Numera diskuterar man inte på pubarna, utan på internet. Därför måste ett öppet internet bevaras. Annars riskerar vi demokratin.

Se min temaside om nettpolitikk.

Fullstendig overraskende har den franske nasjonalforsamlingen i dag avvist regjeringens lovforslag (HADOPI), som blant annet inneholdt den kontroversielle regelen om å kutte nettforbindelsen til brukere som blir tatt for fildeling. Jeremie Zimmermann fra La Quadrature du Net kommenterer, oversatt fra fransk til svensk av Anaïs:

Det är en formidabel seger för medborgarna. Den här omröstningen visar att det fortfarande är möjligt att göra sin röst hörd. Det är ett fantastiskt exempel på Nätets kraft att kontrollera de som vill kontrollera oss. Individens rättigheter har inte offrats till förmån för några förbisprungna industriers korporativistiska intressen. Hadopi-lagen har begravts mycket tidigare än väntat.

Spørsmålet er om loven virkelig er begravd for godt med dette. Vi får følge godt med videre.

OPPDATERING: Svenska Dagbladet har noen flere detaljer. Nasjonalforsamlingen var nesten tom da avstemningen skjedde. Bisarr utvikling av saken. “Sivil ulydighet” av representanter fra regjeringspartiene?

Se min temaside om nettpolitikk.

Paul Chaffey skriver godt om nettdebatt og samfunnsdebatt på sin blogg (få også med debatten under innlegget):

Noen av de mest entusiastiske nettskribentene har glemt at politisk debatt ikke handler om internett, men først og fremst handler om politiske meninger og ideer. Der det primære er politikk, ikke kanal. Og noen av de som er mest opptatt av å kritisere politikere for å ikke delta i debatter på nett har lite å komme med når det gjelder hva de skal diskutere. De fører en debatt om nettdebatten, men uten å tilføre selve den politiske debatten så mye.

OPPDATERING: Fra en frafallen SV-er til en troende(?). Bård Vegar Solhjell skriver også godt om samme tema:

Både hypen og kritikken av Facebook (og no Twitter) er etter mitt syn sterkt overdrive. Eit enkelt sosialt medium kjem neppe til å endre verda, slik ei enkelt avis sjeldan har gjort det. Derimot kunne systematisk bruk av og tilgang til massekommunikasjon endre verda. Det frigjorde oss ved å auke informasjonstilgangen dramatisk, men det passiviserte oss også ved å bli tilskodarar til dei som skal ta avgjerder. Kanskje kan også systematisk bruk av og tilgang sosiale medier på ei rekke ulike felt endre verda. Ved å gjere oss til delarar og deltakarar, og ved å presse fram samtale i staden for monolog. Mykje gjenstår før sosiale medier fungerer godt politisk. Vi har brukt 2500 år på å få det representative demokratiet til å fungere brukbart, så vi tåler at det tek litt tid med sosiale medier også.

Oppfølging av den siste tidens nettpolitikk-tendens her på bloggen: Venstre har noen lovende og interessante formuleringer i landsstyrets forslag til program (pdf) for neste stortingsperiode. Punkt 15.5 på side 77 tar for seg opphavsrett:

Venstre mener at dagens åndsverkslovgivning ikke er tilstrekkelig tilpasset vårt moderne samfunn. Balansen mellom samfunnets og forbrukernes behov for åpenhet, tilgjengelighet og spredning av åndsverk, og kunstnerens krav på anerkjennelse og vederlag, må bedres. Venstre mener det må utvikles modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling. Nasjonalt og internasjonalt regelverk må endres slik at det gjøres helt klart at de bare regulerer anvendelse og kopiering av verker i kommersiell sammenheng. Enhver som har kjøpt bruksretten til et åndsverk må ha teknologinøytrale muligheter til å bruke åndsverket som en vil. Venstre mener derfor at produsent og teknologileverandør ikke skal kunne styre hvordan den enkelte skal benytte seg av det åndsverket de har kjøpt ved hjelp av DRM (Digital Rights Management).

Dette følges opp med denne listen med mer eller mindre konkrete tiltak som partiet vil gå inn for (hvis programmet vedtas på landsmøtet 24-26. april):

• Redusere opphavrettens vernetid.
• At norske åndsverk gjøres tilgjengelig for fri bruk når vernetiden utløper. Nasjonalbiblioteket skal gis ansvaret for å registrere og synliggjøre disse verkene.
• Sette i gang en offentlig utredning for å oppdatere dagens åndsverk- og opphavsrettslovgivning, både nasjonalt og internasjonalt.
• Sørge for at forskningsresultater som er finansiert med offentlige midler skal gjøres gratis tilgjengelig for allmennheten umiddelbart etter publikasjon (”open access”).
• Vurdere en differensiert bredbåndsavgift, abonnement eller lignende modeller for å finansiere fri fildeling.
• Støtte bruken av fribrukslisenser.

Den franske nasjonalforsamlingen vedtok sist uke den mest kontroversielle delen av en pakke lovforslag (HADOPI) rettet mot fildelere: Brukere som ikke retter seg etter advarsler skal stenges ute fra nettet. Det skal bygges opp et helt apparat med en svarteliste over brukere, slik at de ikke kan skaffe seg abonnement hos andre selskaper:

The government committee would maintain a list of people who had been banned and their addresses to prevent them from signing up with another Internet provider. Such controls would be relatively simple to put in place here because there are only four major Internet firms. Critics worry the law could lead to the invasion of personal privacy, with providers eventually being forced to turn over people’s Web-surfing records to the government. “The entertainment industry should not be allowed to act as the police of the Internet,” said Jérémie Zimmerman, an Internet activist opposed to the law. “It’s a betrayal of people’s basic liberties.”

Zimmerman jobber for borgerrettighetsorganisasjonen La Quadrature du Net, som har signert videoen ovenfor.

Bloggeren Anaîs skriver (via HAX) om den franske debatten etter vedtaket, som raskt har antatt bisarre former:

Själva den praktiska ogenomförbarheten har givit upphov till mycket löje. Kulturminister Albanel menar till exempel att den som orättvist anklagas för illegal nedladdning skall bevisa sin oskuld genom att sända hårddisken till HADOPI. Oppositionen i Nationalförsamlingen frågade sig då snabbt hur stora lagerlokaler och hur mycket personal som rimligtvis kan ställas till HADOPIs förfogande, då arbetsbördan måste förutsättas bli enorm.

Spørsmålet er nå om den samme loven, eller en variant, blir vedtatt i EU-parlamentet om kort tid.

Se også:

Internetts frihet skal tøyles.

OPPDATERING 9. april: Loven ble ikke vedtatt likevel!

(Foto: Re:publica09. CC-lisens: by-nc).

Mye tyder på at EU-parlamentet senere i april vil vedta en forlengelse av vernetiden for innspilt musikk fra 50 til 95 år. En av de spesielle sidene ved dette forslaget er at forlengelsen skal gis tilbakevirkende kraft. Under konferansen Re:publica09 i Berlin sist uke koste Lawrence Lessig (bildet) seg med de logiske bristene i dette forslaget. Noe av begrunnelsen for endringen skal være at nålevende artister, som Sir Cliff Richard, opplever at 50-årsperioden utløper. Men skal man først forlenge vernetiden — noe Lessig er imot –, må det i så fall skje for verk som skapes nå, ikke for allerede skapte verk. Poenget med opphavsretten er jo å gi insentiver til kunstnerisk produksjon, men insentiver kan da ikke ha tilbakevirkende kraft? Lessig viste til et dokument 17 økonomer skrev i en tilsvarende sak i USA. Blant bidragsyterne var Milton Friedman, som egentlig bare ville skrive under hvis uttrykket “no brainer” forekom i dokumentet.

Lessig: Hvis ditt verk fortsatt er populært 50 år etter at du har laget det, er du antakelig en av de rikeste artistene i verden. De små artistene tjener ingenting på en slik forlengelse. Tvert imot sørger den for at deres verk låses inne i 45 år til, istedenfor at de i hvert fall kan falle i det fri og bli brukt av nye generasjoner kunstnere.

“Dette er ren korrupsjon. Hvilken sak kan dere vinne hvis dere ikke vinner denne?”, sa Lessig til forsamlingen i Berlin, hovedsakelig folk fra “nye medier”, bloggere, journalister og nett-positive kulturarbeidere. Med korrupsjon mente han her ikke nødvendigvis penger som skifter hender, men på handlinger som viser at institusjonen er dypt korrumpert — ute av stand til å fungere som den skal.

Vi må tenke på dette spørsmålet ut fra hva kulturen som helhet taper ved forlenget vernetid, fortsatte Lessig. Det 20. århundre er det mest sårbare århundret med hensyn til kulturell produksjon. Film oppløser seg til støv i arkivene hvis den ikke reddes, innspilt musikk og tv-programmer forsvinner fordi ingen kan arkivere dem i varige formater. Med vernetid på 95 år vil det være for sent for mange verk.

Lessigs foredrag er nok et eksempel på at nettet politiseres. Han høstet stort bifall i Berlin, som den helten han er for mange. Men når han utfordrer “dere”, “oss”, til å vinne en sak som dette, hvem snakker han egentlig til? I hvert fall til en politisk svært fragmentert og dårlig organisert gruppe. De fleste i salen har nok heller brukt de siste årene til å utvikle og bruke innovative nettløsninger og frydet seg over de nye mulighetene, uten å bry seg for mye om de mørke politiske skyene på horisonten. Men det er det på tide å gjøre, som jeg noterte her nylig.

Se mer fra Re:publica09 på nye Europabloggen.no. Antakelig kommer det noen flere drypp her på bloggen også etter hvert.

For øvrig: Forslaget om forlenget vernetid har også vært på høring i Norge. Se høringsuttalelsene.