Archive for the ‘Nettpolitikk’ Category

Store Norske Kunnskapsbase

Monday, June 28th, 2010

Vi ser oss blind på leksikonformen. En kunnskapsbase ser i dag annerledes ut.

Begrepet “nasjonal kunnskapsbase” er blitt kodeordet for “La Store Norske leve”. Det brukes av de som arbeider for at Kulturdepartementet eller andre offentlige aktører skal finansiere videre drift av Store Norske Leksikon (SNL).

Bruken av kunnskapsbasebegrepet i SNL-debatten er ureflektert. I realiteten har diskusjonen bare dreid seg om å bevare den tradisjonelle leksikonmodellen. De som vil at det offentlige skal redde SNL har ikke presentert noen oppdatert visjon om hvordan en kunnskapsbase faktisk bør utformes og fungere i dag. De vil videreføre SNL.no omtrent slik nettstedet i dag fremstår.

Men det gir bare mening å drive SNL videre hvis det tilpasses vår tids produksjons- og distribusjonsmåte for kunnskap. Kort sagt: En kunnskapsbase må i dag fungere i samsvar med verdensvevens logikk, ikke kjempe mot den.

(more…)

DN-kronikk: Slipp fakta fri

Tuesday, April 6th, 2010

Jeg har en kronikk i Dagens Næringsliv i dag — du finner hele teksten her. Den er sterkt inspirert av arbeidet med et prosjekt om offentlig sektors data ved Universitetet i Bergen. Du vil finne det meste av det jeg ellers skriver om dette temaet i Vox Publica, nærmere bestemt bloggen Fakta først.

(more…)

Rådata nå?

Sunday, October 4th, 2009

Det tidligere annonserte prosjektet om kartlegging av offentlig sektors data er i full sving.

Spørsmålene vi ser på er:

  • hvilke datakilder finnes faktisk i de ulike virksomhetene, og i hvilken grad og på hvilke måter gjøres disse dataene tilgjengelig?
  • hvilke planer har offentlige virksomheter på dette feltet framover?
  • hva er de viktigste hindrene mot at offentlige virksomheter opplyser om og frigir data de disponerer?

Vi har også en prosjektblogg kalt Fakta først, der vi også tar opp debatter og ideer rundt hvordan data kan brukes. Bidrag ønskes – også til selve kartleggingsarbeidet!

Det er ingenting som kan passe bedre enn at det samtidig blir bevegelse i kartdatadebatten.

The transformation from nerd to political animal

Monday, September 21st, 2009

If you have any point of contact with German cultural-political debates, you’re going to hear more about Frank Schirrmacher’s text in today’s Frankfurter Allgemeine. I’m not going to explain anything about his peculiar position in the German media landscape; if you have any points of contact, you will have heard enough about him anyway. Though one should always screen carefully for irony and double meanings, I grant myself the license to read the text as a mainly straightforward analysis of the position of the “nerd” (as ideal type, as it were), that is, what the nerds have accomplished and why they are now stepping into the political realm:

Ihrem Wesen nach sind Nerds individualistisch. Aber sie sind Individualisten, die dank der digitalen Technologie die größte Vernetzungsstufe der Menschheitsgeschichte möglich gemacht haben: Vernetzung einzelner Subjekte, die ihren Charakter und ihre Individualität bewahren können, nicht nach ihrem Äußeren beurteilt werden, nicht nach ihrem Geschlecht, nicht nach ihrem Diplomatenkoffer oder ihrer Jute-Tasche. Die Organisation ist so geschlechtsneutral, wie es das Internet ist. Das erklärt, wieso sie politisch geweckt wurden, als die Grundregeln bedroht zu sein schienen. Und das macht sie wichtig und notwendig.

The nerds are about to transform themselves into political animals, and the real importance is disclosed in this paragraph:

Die Fragen, die aus Verhaltenssteuerung und Voraussage sich ergeben, aber auch die Abhängigkeit des modernen Menschen von unverstandenen Algorithmen sind Kernfragen der gesellschaftlichen Zukunft. Sie werden nicht weggehen und nicht ein für alle Mal gelöst werden können. Aber es ist entscheidend, dass man erkennt, dass die Informationsgesellschaft auf andere Weise, aber mit ähnlicher Dramatik unser Leben revolutioniert, wie es einst die Maschinenparks des industriellen Zeitalters taten.

A detail, but not irrelevant in the context: I found the article at carta.info, not the FAZ.

“Et medieimperium i lommeformat”: Tysk nettmanifest

Tuesday, September 8th, 2009

En gruppe tyske journalister, bloggere, skribenter har produsert 17 påstander om journalistikk og internett. Manifestet, som de kaller det, inneholder mye godt, har allerede skapt mye debatt — og, heldigvis, blitt møtt med konstruktiv kritikk. Initiativtakerne oppfordrer til viderepublisering, så her er “tesene”. Det finnes også en engelsk versjon.

(more…)

Vet de hva de skriver under på? Neppe.

Tuesday, September 1st, 2009

Eirik Newth sier det som må sies om oppropet “Dele — ikke stjele”:

En sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden. Ã… AVKLARE hva man legger i begrepet “håndheves» burde være overkommelig. Ti år etter at Napster satte fildelingsproblematikken på dagsorden for alvor, er det nok av konkrete strategier å slutte seg til eller distansere seg fra. Derfor er det vanskelig å fri seg fra mistanken om at uklarheten bunner i håndhevelsens uspiselige realiteter.

Eirik skriver ikke under, og det kommer ikke jeg heller til å gjøre. Det er helt sikkert bevisst at teksten i oppropet er holdt i så tåkete ordelag. Hadde man sagt i klartekst hva konsekvensene var, ville nok flere nølt med underskriften. Katten stikker så vidt hodet ut av sekken helt på slutten av Aftenposten-kronikken i dag:

Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåking av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater.

Da er det bare å sette i gang med å liste opp disse snille virkemidlene. For problemet er at disse “enkle grepene” som tas “verden rundt” kommer med merkelapper som Hadopi og IPRED, som Eirik påpeker.

Ta det mest nærliggende tiltaket, som er å gå inn for en kraftig opptrapping av antall søksmål mot ulovlige fildelere, eventuelt i kombinasjon med straff som virkelig svir. Dette har lenge vært plate- og filmindustriens strategi i USA, og resulterer jevnlig i saker som den mot firebarnsmoren Jammie Thomas-Rasset, som nylig ble dømt til å betale 12 millioner dollar for å ha lagt ut 24 sanger på nettet. FOR Ã… GJENNOMFØRE dette effektivt, trengs det antagelig en lovendring etter modell av den svenske IPRED-loven. Den pålegger nettleverandører å utlevere opplysninger om mistenkte fildelere på oppfordring fra etterforskere som arbeider for plate- og filmbransjen.I praksis innebærer dette massiv overvåkning av svenske nettbrukere, samt en storstilt privatisering av lovhåndhevelsen.

Se min temaside om nettpolitikk.

British government planning internet cut-off

Tuesday, August 25th, 2009

After the French come the Brits: Three strikes or internet cut-off as punishment for illegal filesharing was not included in the Digital Britain report, but now the government wants it after all:

…Today the government will take the unusual step of proposing much stricter rules midway through the Digital Britain consultation process. Illegal filesharers will still get warning letters but if they continue to swap copyrighted material they could have their internet connection temporarily severed, although it may be possible to retain basic access to online public services. A similar law in France under which filesharers could be cut off for up to a year was recently kicked out by the country’s highest court as unconstitutional. In the UK, privacy groups are likely to challenge any similar legislation as contrary to human rights law.

“Basic access to online public services” is cute.

Krev svar, og følg opp når de kommer

Wednesday, August 19th, 2009

EFN og Fribit skal ha takk for at de har formulert spørsmålskatalogen om datalagring, fildeling, FRA-loven, nettsensur, “3 strikes”. Alt sammen saker jeg har arbeidet mye med i år, som leserne her vet. Det meste er samlet under “Nettpolitikk.”

Det ser ut til å være bra med aktivitet på Twitter rundt #krevsvar også. Det øker sjansen for at det faktisk kommer noen svar. Nettpolitiske saker vil ikke avgjøre valget i Norge i år, men dette initiativet bidrar til at disse temaene er en viktig understrøm i valgkampen. Og ikke minst, det presser partiapparatene til å bruke mer tid på spørsmålene, en god forberedelse til det som vil komme senere. Derfor er det også viktig at svarene ikke blir liggende som et dødt arkiv, men blir gjenstand for debatt og oppfølgingsspørsmål.

OPPDATERING 3. september: Det er nå publisert svar fra alle partier unntatt Høyre på krevsvar.no.

Offentlige data og journalistikk: Hva er status, hvor er hindrene?

Tuesday, August 11th, 2009

“Journalistikk trenger data i det 21. århundre”, skriver Zach Beauvais i en inspirerende artikkel på ReadWriteWeb. Også for oss uten IT-faglig bakgrunn demrer det at data — statistikk, værdata, kartdata, økonomiske data, helsedata — er råstoff for innovasjon. Ikke bare innen journalistikken, selvsagt. Mye av dataene det er snakk om produseres av offentlig sektor, og bevisstheten om dataenes betydning er økende.

Debatten om frigivelse og tilrettelegging av offentlige data har pågått en stund, og innenfor mediemiljøet er definitivt interessen på vei opp. Jeg håper nå å bidra til dette gjennom et prosjekt jeg skal i gang med for Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Hvor er de mulige datakildene, hva er hindrene mot utlevering og tilgjengeliggjøring, hvordan kan den nye offentlighetsloven brukes for å øke tilgangen til data? Det er blant spørsmålene jeg vil komme inn på i kartleggingen.

Hvis du vil hjelpe meg med å definere prosjektet nærmere og komme med innspill, er du velkommen til et uformelt møte NONA har vært så greie å arrangere onsdag denne uken på Litteraturhuset.

Prosjektet er knyttet til en satsing på datastøttet journalistikk (jeg liker ikke den betegnelsen, men i mangel av en bedre…) ved instituttet i Bergen. Det ble arrangert et seminar om det temaet i januar, og instituttet bidro også til at Adrian Holovaty kom til Mediedagene i Bergen i mai. Snart skal en stipendiat i gang med et prosjekt der tanken er å knytte sammen data og journalistikk.

At det finnes et engasjert miljø av folk som er opptatt av frigivelse og viderebruk av offentlige data, viser responsen på et innlegg NRK Beta skrev nylig. Forhåpentligvis kan jeg få hjelp fra dette miljøet til min kartlegging.

Et første skritt er en påbegynt lenkeliste.

Jeg lar Beauvais få siste ord:

Innovations in medicine, science, and development could all be achieved if only currently hidden data were made available. Data-driven journalism could be the first step in realizing this dream. The best stories would then come from innovators who read about trends reported in news media and are then able to draw new conclusions and solve bigger problems.

Partiene må svare om personvern

Tuesday, July 28th, 2009

Nettavisen sendte for tre uker siden et knippe seriøse, aktuelle og høyst relevante spørsmål om personvern, datalagringsdirektivet, fildeling, nettnøytralitet mm. til de politiske partiene. Bare Venstre og SV har svart. I et valgår! Dette er pinlig, på grensen til det skandaløse. Partiene må ta seg sammen og svare, slik at velgerne vet hvor de står i disse spørsmålene.

Husk på denne saken neste gang du hører en politiker beklage seg over tabloide og useriøse medier.

OPPDATERING 29. juli: Flere av partiene har åpenbart forstått hvor pinlig dette var, og har sendt sine svar. Men Arbeiderpartiet mangler fortsatt, kanskje det mest interessante av partiene i denne sammenheng.

OPPDATERING 30. juli: SVs Audun Lysbakken vil også ha svar fra Arbeiderpartiet (men kunne ikke regjerings-SV laget mer bråk om denne saken før?). Marit Nybakks svar er utsøkt arrogant: “Arbeiderpartiets organer vil drøfte denne saken når den blir aktuell.” (min kursiv).