
(Foto: Re:publica09. CC-lisens: by-nc).
Mye tyder på at EU-parlamentet senere i april vil vedta en forlengelse av vernetiden for innspilt musikk fra 50 til 95 år. En av de spesielle sidene ved dette forslaget er at forlengelsen skal gis tilbakevirkende kraft. Under konferansen Re:publica09 i Berlin sist uke koste Lawrence Lessig (bildet) seg med de logiske bristene i dette forslaget. Noe av begrunnelsen for endringen skal være at nålevende artister, som Sir Cliff Richard, opplever at 50-årsperioden utløper. Men skal man først forlenge vernetiden — noe Lessig er imot –, må det i så fall skje for verk som skapes nå, ikke for allerede skapte verk. Poenget med opphavsretten er jo å gi insentiver til kunstnerisk produksjon, men insentiver kan da ikke ha tilbakevirkende kraft? Lessig viste til et dokument 17 økonomer skrev i en tilsvarende sak i USA. Blant bidragsyterne var Milton Friedman, som egentlig bare ville skrive under hvis uttrykket “no brainer” forekom i dokumentet.
Lessig: Hvis ditt verk fortsatt er populært 50 år etter at du har laget det, er du antakelig en av de rikeste artistene i verden. De små artistene tjener ingenting på en slik forlengelse. Tvert imot sørger den for at deres verk låses inne i 45 år til, istedenfor at de i hvert fall kan falle i det fri og bli brukt av nye generasjoner kunstnere.
“Dette er ren korrupsjon. Hvilken sak kan dere vinne hvis dere ikke vinner denne?”, sa Lessig til forsamlingen i Berlin, hovedsakelig folk fra “nye medier”, bloggere, journalister og nett-positive kulturarbeidere. Med korrupsjon mente han her ikke nødvendigvis penger som skifter hender, men på handlinger som viser at institusjonen er dypt korrumpert — ute av stand til å fungere som den skal.
Vi må tenke på dette spørsmålet ut fra hva kulturen som helhet taper ved forlenget vernetid, fortsatte Lessig. Det 20. århundre er det mest sårbare århundret med hensyn til kulturell produksjon. Film oppløser seg til støv i arkivene hvis den ikke reddes, innspilt musikk og tv-programmer forsvinner fordi ingen kan arkivere dem i varige formater. Med vernetid på 95 år vil det være for sent for mange verk.
Lessigs foredrag er nok et eksempel på at nettet politiseres. Han høstet stort bifall i Berlin, som den helten han er for mange. Men når han utfordrer “dere”, “oss”, til å vinne en sak som dette, hvem snakker han egentlig til? I hvert fall til en politisk svært fragmentert og dårlig organisert gruppe. De fleste i salen har nok heller brukt de siste årene til å utvikle og bruke innovative nettløsninger og frydet seg over de nye mulighetene, uten å bry seg for mye om de mørke politiske skyene på horisonten. Men det er det på tide å gjøre, som jeg noterte her nylig.
Se mer fra Re:publica09 på nye Europabloggen.no. Antakelig kommer det noen flere drypp her på bloggen også etter hvert.
For øvrig: Forslaget om forlenget vernetid har også vært på høring i Norge. Se høringsuttalelsene.