Archive for the ‘Nettpolitikk’ Category

Insentiv med tilbakevirkende kraft

Tuesday, April 7th, 2009

lessig_2.jpg

(Foto: Re:publica09. CC-lisens: by-nc).

Mye tyder på at EU-parlamentet senere i april vil vedta en forlengelse av vernetiden for innspilt musikk fra 50 til 95 år. En av de spesielle sidene ved dette forslaget er at forlengelsen skal gis tilbakevirkende kraft. Under konferansen Re:publica09 i Berlin sist uke koste Lawrence Lessig (bildet) seg med de logiske bristene i dette forslaget. Noe av begrunnelsen for endringen skal være at nålevende artister, som Sir Cliff Richard, opplever at 50-årsperioden utløper. Men skal man først forlenge vernetiden — noe Lessig er imot –, må det i så fall skje for verk som skapes nå, ikke for allerede skapte verk. Poenget med opphavsretten er jo å gi insentiver til kunstnerisk produksjon, men insentiver kan da ikke ha tilbakevirkende kraft? Lessig viste til et dokument 17 økonomer skrev i en tilsvarende sak i USA. Blant bidragsyterne var Milton Friedman, som egentlig bare ville skrive under hvis uttrykket “no brainer” forekom i dokumentet.

Lessig: Hvis ditt verk fortsatt er populært 50 år etter at du har laget det, er du antakelig en av de rikeste artistene i verden. De små artistene tjener ingenting på en slik forlengelse. Tvert imot sørger den for at deres verk låses inne i 45 år til, istedenfor at de i hvert fall kan falle i det fri og bli brukt av nye generasjoner kunstnere.

“Dette er ren korrupsjon. Hvilken sak kan dere vinne hvis dere ikke vinner denne?”, sa Lessig til forsamlingen i Berlin, hovedsakelig folk fra “nye medier”, bloggere, journalister og nett-positive kulturarbeidere. Med korrupsjon mente han her ikke nødvendigvis penger som skifter hender, men på handlinger som viser at institusjonen er dypt korrumpert — ute av stand til å fungere som den skal.

Vi må tenke på dette spørsmålet ut fra hva kulturen som helhet taper ved forlenget vernetid, fortsatte Lessig. Det 20. århundre er det mest sårbare århundret med hensyn til kulturell produksjon. Film oppløser seg til støv i arkivene hvis den ikke reddes, innspilt musikk og tv-programmer forsvinner fordi ingen kan arkivere dem i varige formater. Med vernetid på 95 år vil det være for sent for mange verk.

Lessigs foredrag er nok et eksempel på at nettet politiseres. Han høstet stort bifall i Berlin, som den helten han er for mange. Men når han utfordrer “dere”, “oss”, til å vinne en sak som dette, hvem snakker han egentlig til? I hvert fall til en politisk svært fragmentert og dårlig organisert gruppe. De fleste i salen har nok heller brukt de siste årene til å utvikle og bruke innovative nettløsninger og frydet seg over de nye mulighetene, uten å bry seg for mye om de mørke politiske skyene på horisonten. Men det er det på tide å gjøre, som jeg noterte her nylig.

Se mer fra Re:publica09 på nye Europabloggen.no. Antakelig kommer det noen flere drypp her på bloggen også etter hvert.

For øvrig: Forslaget om forlenget vernetid har også vært på høring i Norge. Se høringsuttalelsene.

Løsninger på fildelingsknuten

Tuesday, March 24th, 2009

SV-landsmøtet tok i helgen følgende formulering inn i arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode:

SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig, i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverksloven bestemmelser.

Til forrige ukes Mandag Morgen skrev jeg en artikkel der jeg prøvde å gå i detalj om ulike forslag til løsning på konflikten mellom nettbrukere og kulturindustrien (pdf) — særlig forslaget om en bredbåndsavgift. Varianter av dette forslaget har sirkulert i flere år, og det må være noe slikt SVs forslagsstillere har hatt i tankene, selv om de ikke har sagt det helt presist (se Bård Vegar Solhjell og Snorre Valen om temaet). Det er sikkert politisk smart å holde det ganske åpent — det viktigste signalet fra SV er at de viser vilje til å diskutere og utrede nye løsninger på dette feltet. Debatten haster, fordi alternativene til konstruktive løsninger begynner å bli ganske skremmende.

Det er for øvrig et ganske stort oppsamlet behov for kulturpolitiske grep for ikke å komme for langt bakpå i den digitale epoken — pressestøtten er et annet eksempel.

Internetts frihet skal tøyles

Monday, March 23rd, 2009

I det siste har tegnene blitt flere og flere, tydeligere og tydeligere: Myndigheter, bransjer og institusjoner vil ikke lenger akseptere den økte friheten internett har ført med seg. Friheten utfordrer forretningsmodeller og meningsmonopoler, og det begynner å bli veldig ubehagelig. Merk at jeg snakker om vestlige, demokratiske samfunn; autoritære stater venter en dette av, og de har her vist vei. I litt tilfeldig rekkefølge, her er noen av tegnene jeg har notert meg:

  • Utestengelse av nettbrukere: Den franske nasjonalforsamlingen kan i begynnelsen av april vedta det som er kjent som, vekselvis, “graduate response”, “Three strikes and you’re out” eller “digital dødsstraff”. Senatet i Frankrike har allerede vedtatt loven med stort flertall, men det skal være større motstand i underhuset. Loven går altså ut på å straffe nettbrukere som tas i ulovlig fildeling. Du skal få to skriftlige advarsler før nettforbindelsen kuttes. Franske nettaktivister mobiliserer mot loven før den avgjørende avstemningen. Den samme loven har vært forsøkt brakt inn i EU-sammenheng flere ganger det siste året, men den er foreløpig blitt stoppet, blant annet etter mot-lobbyisme fra borgerrettighetsforkjempere.
  • Strengere kontroll over blogging, nettytringer: I fjor kom en EU-parlamentariker fra Estland med et ganske forvirret forslag om å regulere blogger. Bloggernes stilling skulle “klargjøres”, noe som ble tolket som at bloggere skulle registreres. Altså slutt på å kunne ytre seg anonymt. Forslaget møtte sterk motstand da det ble kjent, og ble droppet i den videre behandlingen i EU-parlamentet. Men det dukker stadig opp liknende tanker i ulike land. I Tyskland har mediepolitikeren Martin Stadelmaier nylig gitt uttrykk for at det i framtiden ikke bør være noen anonyme ytringer på internett lenger. I Italia er det fremsatt flere forslag i denne retning, noe som ble kjent for mange via BoingBoing for noen dager siden. “Räkna kallt med att liknande förslag åter kommer att komma upp i EU”, skriver Henrik Alexandersson.

Skal man tegne det virkelig store bildet, hører også datalagring og overvåkning med. Spørsmålet om utestengelse av nettbrukere er for øvrig bare et aspekt av et i seg selv veldig stort konfliktfelt, kollisjonen mellom kulturindustrien og nettbrukerne. Mer om det en annen gang.

Nettet har allerede inntatt en sentral plass som kommunikasjonsplattform og webben vil antakelig før eller senere også bli regnet som det viktigste mediet for kritikk og debatt. Nettopp derfor er disse tegnene så bekymringsfulle. Det virker som det er en mangel på prinsipiell tenkning hos mange beslutningstakere når det kommer til temaer som har med internett å gjøre. Der man ser pirater burde man også kunne se innovasjon, og skille mellom enkle lovbrudd og genuin nyskaping. Der man ser forsøpling burde man også kunne se utvidelse av det jeg vil kalle produktiv ytringsfrihet, og skille mellom stil og innhold (mye av kritikken av kommentarfelt og blogger kommer fordi man ikke evner å se bortenfor en uvant språkføring eller stilvalg).

Nå finnes det en løs koalisjon av interessegrupper og skribenter som arbeider mot tiltak som digital dødsstraff og blogger-registrering. I Frankrike er det grupper som La Quadrature du Net, i Tyskland et miljø som blant annet kommer til orde i bloggen Netzpolitik, i Sverige kjenner vi protestene mot FRA-loven. Det er imidlertid grunn til å spørre seg om disse gruppene er sterke nok og profesjonelle nok i sitt PR- og lobbyarbeid til at de klarer å vinne fram på lang sikt.

Les mer:

Dagens Nyheter

Bente Kalsnes

Jan Omdahl

Henrik Alexandersson

Rebecca MacKinnon

“Det ble en enorm storm”

Monday, February 9th, 2009

Apropos politisk blogging og blasfemiparagrafen, her er et intervju jeg nylig gjorde med Henrik Alexandersson.

(more…)