Takket være kyndig bistand gikk oversettelsen av Open Knowledge Definition til bokmål som en drøm. Men hva med nynorsk? Hva med samisk? Denne definisjonen bør absolutt være tilgjengelig på alle våre offisielle språk. Hermed er de interesserte miljøer utfordret. Jeg bidrar gjerne med koordineringen overfor Open Knowledge Foundation.
Archive for the ‘Undercurrent på norsk’ Category
Open Knowledge Definition: hvem tar nynorsk, samisk?
Friday, March 26th, 2010Open Knowledge Definition på norsk: vil du bidra?
Tuesday, March 16th, 2010Det snakkes mye om åpen kunnskap, åpen tilgang til forskning, åpne data, men hva ligger egentlig i “åpen”? Britiske Open Knowledge Foundation arbeider som navnet sier for å gjøre kunnskap mer åpen, blant annet ved å lage gode verktøy for produksjon og deling (se en oversikt over prosjektene deres). De har tatt initiativet til en Open Knowledge Definition, som allerede finnes på en rekke språk. Nå har de bedt meg om å oversette den til norsk. Vil du bidra?
Jeg har begynt på en oversettelse til bokmål på dette Google-dokumentet. Send meg en melding hvis du ønsker å hjelpe til, så gir jeg deg redigeringstilgang (olav.ovrebo@gmail.com eller via Twitter). Selvsagt er det veldig fint om noen også er interessert i å oversette til nynorsk.
Definisjonen på åpen kunnskap er nært beslektet med andre initiativer for mer åpenhet, som Creative Commons og Open Access, og supplerer disse.
OPPDATERING: Med rask og god hjelp fra Svein-Magnus og Harald er oversettelsen allerede fiks ferdig og publisert. (Det er bare å si fra hvis du finner noe som bør rettes på — korrektur selvsagt fortsatt mulig).
Bloggarkeologi
Tuesday, March 9th, 2010Tilbake i 2002-2004, før Undercurrent så dagens lys, skrev jeg noe jeg kalte Notatblogg. Den ble laget med et for lengst forsvunnet og glemt (og ikke særlig bra) bloggverktøy som het WebCrimson. Lenge anså jeg disse innleggene som tapt; det vil si, de lå på serveren som flate html-filer, men det var neppe mange som fant fram til dem. I forbindelse med den altfor lenge utsatte overgangen til WordPress oppdaget jeg tilfeldigvis en fabelaktig plug-in som – ja, nettopp – lar deg importere html-filer til WordPress! Dermed lå alt brått og uventet til rette for å utvide Undercurrent bakover i tid, helt til september 2002 (eneste kontinuitetsbruddet i bloggingen er dermed fra juni 2004 til premieren på den egentlige Undercurrent i oktober 2004). Alle innleggene fra denne tidlige bloggperioden har fått stikkordet notatblogg.
Et mindre hyggelig aspekt ved å “redde” disse gamle blogginnleggene er lenkeråten. Dette er virkelig et stort problem. Inntrykket er at store, ressurssterke medieorganisasjoner ikke er noe flinkere enn små aktører til å sørge for at URLer opprettholdes (eller videresendes) ved skifte av publiseringsverktøy osv. Litt sjekking av lenkene i de gamle innleggene gjør at man blir glad når en lenke faktisk virker! (godt eksempel på det siste – New York Times er et av få medier som konsekvent har tatt ansvar for at URLer beholdes).
Det er ikke akkurat noen løsning å slutte å lenke til kildene. Men hvis lenkemålet har informasjon som det er virkelig viktig at ikke forsvinner, må man ta konsekvensen av lenkeråten — altså skaffe seg en forsikring. For eksempel enten lagre den opprinnelige siden på en tjeneste som WebCite, eller ta kopi av siden.
Svart mediehumor
Thursday, January 21st, 2010
Tilfeldig møte mellom redaksjonelt stoff og annonser? (klikk på bildet for større versjon).
Store Norske og Wikipedia som kilder
Friday, January 15th, 2010
(Klikk på bildet for større versjon. Eller hent bakgrunnstallene).
Wikipedia er fortsatt mest siterte kilde i et utvalg av de største norske mediene. I 2009 falt imidlertid antall ganger Wikipedia ble eksplisitt nevnt som kilde for første gang i leksikonets historie, fra 1038 til 859 i ni av de største avisene pluss NTB. Store Norske Leksikon hadde pen vekst, fra 306 til 415, men har altså ikke passert Wikipedia, som Eirik Newth antydet i et blogginnlegg.
Mediene som er med i utvalget: Adresseavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VG, Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NTB, Nordlys. Søkebegreper: (kilde* AND wikipedia*), (kilde* AND “store norske leksikon*”). Noen journalister siterer Store Norske ved å skrive snl.no. Det har jeg funnet med dette søket: (kilde* AND “snl*” NOT “store norske”). Metodemerknad: Dette vil ikke fange opp om journalistene siterer de norske eller den engelskspråklige utgaven. Og det fanger selvsagt ikke opp om journalistene bruker et av disse leksikonene uten å kreditere.
Som Eirik håper jeg at diskusjonen om eventuell statsstøtte til Store Norske kan føres nyansert og med likebehandling av Wikipedia. Samtidig er jeg stadig ikke helt sikker på om alle kommersielle muligheter for Store Norske er uttømt. Kanskje et bokforlag ikke er den beste eieren av en leksikonbase i 2010? Kanskje man heller trenger et kommersielt miljø knyttet til redaksjoner med mer dagsaktuell publiseringstradisjon? I hvert fall som samarbeidspartner.
Enda et alternativ er naturligvis at Store Norske knyttes til en ikke-kommersiell (eller antatt ikke-kommersiell) aktør som NRK.
Om Wikipedia som kilde for journalister, se også:
NRK holdt seerne for narr
Wednesday, January 6th, 2010Noen annen konklusjon er ikke mulig etter “Harry & Charles”. Alt ved produksjonen la opp til at vi skal tro på at den som dramatisering trygt basert på historiske kilder. Så er de sentrale hendelsene oppdiktet. Tor Bomann-Larsen tar det nødvendige oppgjøret:
Det ligger et uomtvistelig ansvar i å dikte med historiske personer, et ansvar både i forhold til fortidens mennesker og til samtidens publikum. Ingen vil nekte fri kunstnerisk utfoldelse på historisk grunn. Men det må ikke herske tvil om at man befinner seg i fiksjonens lukkede rom, der diktningen står og faller på sin egen sannhet
Produksjonen gjorde det motsatte: Forsøkte å innbille oss at dette ikke var fiksjon:
Jo mer man nærmer seg historisk autentisitet, desto vanskeligere er det å opprettholde dette skillet. Om noen forteller at en liten gutt falt i vannet og holdt på å drukne, så er det sant nok både som fakta og fiksjon. Dersom det sies at han het prins Alexander og at det skjedde sommeren 1905, så er det bare sant som fiksjon. Og det blir ikke sannere om vi legger til at foreldrene het prins Carl og prinsesse Maud og at gutten ble reddet av hoffdamen Tulle Carstensen. Det blir mindre sant. Jo mer man belegger en fiksjon med fakta, desto nærmere rykker den løgnen.
Jeg selv og de jeg så serien sammen med hadde nøyaktig det samme inntrykket og reaksjonen da det ble kjent at trekantdramaet – med mer – var oppdiktet: Vi følte oss snytt, lurt og holdt for narr.
Les heller Bomann-Larsens utmerkede “Folket”.
“Att hävda rätten till en egen encyklopedi är typiskt för dumheten!”
Tuesday, October 20th, 2009Umberto Eco har kommet med en bok om boken og skriftspråket, og Anaïs rapporterer og oversetter fra et interjvu med forfatteren:
Det finns en sorts encyklopedi av delat vetande, även om en 70-årings är mer välfyllt än det hos en ung 25-åring. Internet kan i förlängningen betyda att den gemensamma encyklopedin smulas sönder och ersätts av sex miljarder, att varje individ konstruerar sin egen och fritt kan föredra Ptolemaios framför Copernikus, berättelsen i Första Mosebok framför arternas evolution. Vi riskerar att kommunikationen och det universella, kollektiva vetandet blir omöjligt. Givetvis kommer de traditionella kontrollmekanismerna fortsätta att fungera, framför allt genom skolan, men dessa kommer att hamna i ökad konflikt med självhävdandet hos särintressen. Att hävda rätten till en egen encyklopedi är typiskt för dumheten! Kulturen finns där just för att sådana som Bouvard och Pécuchet inte skall vinna.
Mediestøtteutvalget
Monday, October 19th, 2009Så kom endelig mediestøtteutvalget. Mandatet ser ok ut (med ett viktig unntak). Det viktigste er at utredningen blir “plattformnøytral.” Dette er en grei formulering:
Konvergensen på medieområdet og utviklingen av mediehus gjør at de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system, der støtte til én type medier kan påvirke konkurranseforholdene for andre medier. Utvalget bør derfor på bredt grunnlag vurdere behovet for tilskudd eller andre økonomiske virkemidler, og hvordan slike virkemidler på best mulig måte kan bidra til å oppfylle statens infrastrukturansvar og de politiske målsetningene på medieområdet.
Unntaket: Lisensfinansieringen av NRK skal ikke utredes. Sikkert fordi dette ville komplisert en allerede veldig vanskelig utredningsoppgave. Likevel er det uheldig. Det siterte avsnittet som postulerer at “de ulike mediene i stadig større grad må betraktes som ett integrert system” harmonerer svært dårlig med at en gigant som NRK i neste åndedrag fjernes fra oppdraget. Hva om utvalget finner ut at det er en svært god ide om deler av lisensinntektene bør fordeles på andre aktører enn NRK? Blir et slikt forslag “verboten”?
(Veldig) relevant: Intervju med Sven Egil Omdal i Vox Publica. Han lanserer et forslag om pressestøtte til enkeltjournalister.
Rådata nå?
Sunday, October 4th, 2009Det tidligere annonserte prosjektet om kartlegging av offentlig sektors data er i full sving.
Spørsmålene vi ser på er:
- hvilke datakilder finnes faktisk i de ulike virksomhetene, og i hvilken grad og på hvilke måter gjøres disse dataene tilgjengelig?
- hvilke planer har offentlige virksomheter på dette feltet framover?
- hva er de viktigste hindrene mot at offentlige virksomheter opplyser om og frigir data de disponerer?
Vi har også en prosjektblogg kalt Fakta først, der vi også tar opp debatter og ideer rundt hvordan data kan brukes. Bidrag ønskes – også til selve kartleggingsarbeidet!
Det er ingenting som kan passe bedre enn at det samtidig blir bevegelse i kartdatadebatten.
