I noticed these stories first on the New York Times’ free Android app. Then I saw them tweeted and retweeted; it was clear they were being shared and recommended, driving readers in cascades to the articles (maybe the NY Times people could share the traffic data?) Recommending and sharing has a social logic* that may well have played a part in the stories’ success. When you recommend something to your friends, followers, circles or whatever, it reflects back on you. If you want to belong to the group of people who consider themselves enlightened citizens, politically aware, curious, discerning, and even with good taste, you recommend the investigation of working conditions producing the iPad, not the latest paparazzi scoop (in this case, it didn’t hurt that the imagined recipient of the recommendation would indeed be reading the article on an… iPad).

On a structural level, we might be witnessing the well-known circulation spiral effect, but now on an international scale. In its original version, the theory claims that in a competition between two newspapers, over time the bigger one gains more and more of the advertising market, making it able to invest in quality journalism. The smaller newspaper gradually loses its share of the ad market, the quality declines, and often it eventually will fold. In the digital market(s), there are x competitors. But it appears that size and quality matters here as well. The NY Times and others are able to reinvent themselves digitally while keeping the printed newspaper going as main source of revenue for as long as possible, financing increasingly attractive digital content across platforms. Buoyed by the combination of what The Economist Group’s CEO terms “the mega-trend of mass intelligence”, and the recommendation effect, this strategy might well succeed.

You guessed it, my second example of quality journalism winning is The Economist. Its audience is growing strongly. In the first half year of 2011 the weekly had close to 1,5 million subscribers and 100.000 digital subscribers. The large majority of the latter paid for the iPad app. The Economist now has a unique opportunity to invest in the quality of its content, reinforcing the positive spiral effect. Especially interesting is how the website is used to maintain and increase interest in the weekly edition. Keen users will have noted how several new blogs have strengthened both quality and interactivity. Essential ingredients here are that the blogs are authored by the magazine’s own writers and that they contain lots of original research and observations. This is more expensive than the more common model of having external bloggers contributing (often for free). However in-house bloggers makes it easier to ensure a consistent level of quality, and consistency with profile and brand values.

The Economist’s concept of quality journalism sets it apart from traditional thinking on the nature and value of news. By reading The Economist you expect to gain a better understanding of a topic. You do not expect to find the latest expose of some secret document. In fact, many of the articles are well-written and edited summaries, with an analytical edge, strictly speaking not news at all. Many old school news journalists would find that utterly meaningless, but it might be just what many readers need. Classic news stories have a very short halflife and are seldom very interesting to read — as texts. You probably will not recommend a typical news story of five paragraphs about working conditions in Guangzhou. But a broader analysis of how China’s labour market affects your country’s economy or an investigaton into how Apple is managing its supply chain, that’s something else.

*Thanks to Håvard for pointing out this dynamic to me.

Opplysninger merket med gult dokumentert med kildemateriale.

ProPublica er en stødig leverandør av praktisk innovasjon for journalister. Det siste påfunnet fra journalistikk-produsentens nerdeavdeling er “Explore sources”, et verktøy som gjør det mulig å vise i detalj kildematerialet som ligger til grunn for faktapåstander i artikler. Her kan du se det i praksis — aktiver kildedokumentasjonen ved å velge “ON” i begynnelsen av artikkelen.

Vi skal ikke akkurat vente at journalister flest vil ta slike verktøy med det første. Dette er primært noe for mer ambisiøse prosjekter, ikke minst innen såkalt gravejournalistikk/undersøkende journalistikk, og analytisk journalistikk.

De første som burde hive seg over dette i Norge, er Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Brennpunkt presenterer som regel sine saker som avsløringer av kritikkverdige forhold. Det følger logisk at programmene ofte er kontroversielle. Det oppstår gjerne diskusjoner om kildegrunnlaget og fortolkningen av det. Programmene ville stå sterkere hvis redaksjonen samtidig med TV-programmet presenterte en transkripsjon med kildemateriale dokumentert som hos ProPublica. Trolig ville vissheten om at kildene skal legges ut for granskning føre til kvalitetsheving på den journalistiske researchen.

Et neste skritt som ville gjort mye for kunnskap om journalistikk og kompetanseheving: Alle vinnere av Skup-priser dokumenterer sitt kildegrunnlag på like grundig vis.

Forhåpentlig kan nyvinninger som Explore Sources være skritt på veien mot en god dokumentasjonspraksis i journalistikken.

Ai Weiwei, 2009 (?). Copyright: Gao Yuan.

Å grave seg ned i Ai Weiweis virke er som å dra på en ferd i ukjent terreng, der hver ny oppdagelse produserer nye spørsmål (det er også grunnen til at jeg pepret denne saken med så mange lenker, det reflekterer min egen arbeidsprosess enda mer enn vanlig). Enhver konklusjon må bli midlertidig og usikker, likevel våger jeg påstanden om at vi her har med et geni å gjøre — en mann som er i stand til å absorbere, forstå og prege sin samtid som få andre. At det er fra Kina en slik person trer fram på den globale scenen er ikke overraskende; det sier seg selv at landets ufattelige endringsprosesser må produsere stor kunst og kultur. Desto mer deprimerende er det å observere hvordan de kinesiske myndighetene behandler sine beste.

As Felix Salmon has pointed out, the NYT paywall model is different from other high-profile attempts such as the FT’s and the WSJ’s. The NYT does its best to integrate its subscriber model with the open web: Users coming to a page on nytimes.com via links on other websites or search engines, will not see the wall. Regular users have 20 free articles per month. If they read an article more than once, only the first time is counted.

More efforts are made to entice the user to pay. When you are logged in, a module in the right column is telling you how many articles you have read during the past 30 days, and showing you ten recommendations based on your behaviour on the site. Of course, the more articles I read, the better the recommendations get. If the NYT can continue to pile up such incentives, chances of making me pay will increase.

As a contrast, the FT and the WSJ paywalls try to shut you out. Especially the FT is bombarding you with user-unfriendly messages that are annoying even to paying subscribers, as Salmon shows.

It’s too early to tell if the NYT paywall is a success (others have criticized the pricing model). Are happy users really more likely to become paying subscribers? So far the signs are encouraging: By making the paywall so porous, the NYT can uphold its commitment to the open public sphere. The porous paywall has been ridiculed by many tech-savvy users, but actually the ease of sneaking past the wall is the point, as Salmon concludes:

Paying for something you value, even when you don’t need to, is a mark of a civilized society. The NYT treated its readers as mature and civilized adults, and outperformed internal expectations as a result. Meanwhile, the WSJ and FT are still treating their readers with mistrust, as though they’ll be robbed somehow if they ever let their guard down a little. It’s a sad and ultimately self-defeating stance, and I hope in future they learn from the NYT’s embrace of the open web, even in conjunction with a paywall.

It is becoming more and more clear that the NYT functions as a leading innovator for all the world’s established news media, both on the business and editorial side (see beta620 for examples). It is now really a global Leitmedium.

Jeg håper at jeg i juli 2021 slipper å se en film om at Arbeiderpartiet planla Utøya-massakren, selv om den skulle være utstyrt med aldri så mange redaksjonelle advarsler. Det er på et slikt nivå NRK plasserer seg når de sender dette rælet. Hvis de ønsket å sette et søkelys på konspirasjonstenkningen, kunne de ikke valgt å sende en seriøs dokumentar om konspirasjonsteorier? Hadde de ikke budsjetter til å kjøpe ordentlig journalistikk? Står det så dårlig til med statskringkasteren?

På NRKs nettsider, der “Loose Change” er tilgjengelig i noen dager til, presenteres programmet som “amerikansk dokumentar” på lik linje med andre dokumentarproduksjoner om 11. september 2001. Det er ingenting her som markerer at dette er et problematisk program, snarere må publikum anta at det er et “bidrag til økt kunnskap”, som de øvrige NRK-programmene:

Skjermbilde nrk.no 11.09.2011

NRKs erstatning for en seriøs behandling av konspirasjonstenkningen er altså å gi “Loose Change” en prominent plassering og gi det hedersbetegnelsen dokumentar. Da hjelper det fint lite med den underlige advarselen NRK har utstyrt programmet med, der det heter at “Loose Change er en film basert på konspirasjonsteorier og ikke fakta”. En dokumentar som ikke er basert på fakta, altså?

NRK er ikke alene om å ha vist denne produksjonen. For noen år siden fant TV 2 grunn til å sende den ikke bare en, men to ganger — og også der uten noen som helst slags eksplisitt redaksjonell begrunnelse, ei heller med noen problematisering i for- eller etterkant. NRKs presentasjon er likevel hakket verre, siden redaksjonen plasserer programmet i et eksklusivt selskap av dokumentarer knyttet til markeringen av tiårsjubileet.

NRK og TV 2 burde se det som en viktig oppgave å problematisere konspirasjonstenkning, og gjøre det fra ulike vinkler og i ulike sjangrer. Isteden driver de markedsføring. Er det fordi det selger? Konspirasjonstenkning er også blitt et populærkulturelt fenomen. Se bare på hvordan nrk.no så ut mot slutten av tiårsdagen for terrorangrepene:

Konspirasjoner som popkultur - i nyhetene.

PS: Her finner du allmennkringkastingsplakaten (pdf-format).

Foto: Riksarkivet/Landslaget for reiseliv i Norge. (No known copyright restrictions).

Riksarkivet er blitt den tredje norske institusjonen til å legge ut fotohistorisk materiale på Flickr Commons. Dette prosjektet vokser støtt og stadig; nye arkiver, biblioteker og museer kommer til, og de som har vært med lengre legger ut nye bilder. For to år siden skrev jeg en artikkel i forbindelse med at Bergen Offentlige Bibliotek ble den første norske deltakeren i prosjektet.

I nyhetsbloggen slik disse mediene har formet den, synliggjøres mye av den journalistiske kompetansen som før har ligget skjult i nyhetsvurderings- og redigeringsarbeidet forut for publisering. Typisk er at bloggene, som Guardians om kampene i Libya, siterer fortløpende fra en rekke kilder. Det kan være viktige uttalelser, faktabiter, Twitter-meldinger, videoer som dukker opp på YouTube, og altså ikke bare mediets egenproduserte saker. Ofte dreier det seg om å vurdere kildenes troverdighet, noe få er bedre til enn erfarne journalister (flere aktuelle eksempler: Telegraph, New York Times).

En god nyhetsblogg blir dermed en stor hjelp for leserne til å orientere seg i et nyhetsbilde som er på sitt mest forvirrende akkurat mens en sak utvikler seg. For meg er nyhetsbloggene derfor som regel første stopp under saker som opprøret i Libya og Syria, men også en stor sak som Murdoch-avisenes avlyttingsskandale.

Hvorfor har så ingen norske nettmedier utnyttet denne sjangeren? Det er noen tilløp, som Dagbladets nyhetsstudio, og enkelte har forsøkt seg med Cover it live-verktøyet under store saker (VG under Mumbai-terroren, E24 nå under børsurolighetene). Men nyhetsbloggen lar vente på seg; kan en grunn være at selve blogg-sjangeren er blitt litt uglesett av norske journalister? Redaksjonelt drevne blogger er blitt forsøkt i norske medier, men sjelden helhjertet og med utholdenhet. Samtidig er de norske bloggerne med suksess pur unge, blonde og uten journalistiske ambisjoner. Mange får vel assosiasjoner til fargen rosa når de hører “blogg”. Glem dette, det er på tide å gi sjangeren en ny sjanse: Prøv nyhetsbloggen, men gjør det skikkelig.

Ideelt sett bør en ha med nøyaktig spørsmålsformulering, inkludert svaralternativene, opplysninger om hvordan intervjuene er foretatt (hjembesøk, telefon, postenquete eller Internett-skjema), tidspunkt for gjennomføringen, type utvalg og antall intervjuer, og gjerne en angivelse av feilmarginer.

Jeg vil hevde at uten denne informasjonen er det umulig for publikum å vurdere om redaksjonens tolkning av undersøkelsen er rimelig. Derfor burde dette være et absolutt minimumskrav til dokumentasjon når en omtaler en undersøkelse. Plassmangel er ikke lenger et tema: I nettutgaven har i dag enhver redaksjon nok plass til å publisere denne informasjonen. Tidspress er heller ingen overbevisende innvending. Informasjonen kan raskt tastes inn i en egen modul i publiseringsverktøyet. Redaksjonen kan benytte anledningen til å lage en egen temaside der all omtale av undersøkelser samles — også dette en smal sak å få til med fornuftig tagging av materialet.

Det er imidlertid ingen grunn til å stoppe der. Hvorfor ikke la leserne få tilgang til hele materialet? Når redaksjoner selv får utført undersøkelser, enten ved egne krefter eller ved å betale et eksternt firma, er ikke rettigheter noe problem. Redaksjonen kan da legge ut hele datasettet, så kan leserne etterprøve konklusjoner og kanskje finne nye, interessante poenger. Når det er andre aktører som har rettighetene, kan redaksjonen likevel øve press — forskere burde være lydhøre overfor argumenter om at offentligheten skal kunne etterprøve om metode og konklusjoner holder mål. Slik kan også mediene bli pådrivere for økt åpenhet om forskningsdata, noe det er stort behov for.

Jeg har gjort et par forsøk med å legge ut hele datamaterialet fra undersøkelser. Et eksempel: resultatene av spørsmål om datajournalistikk besvart av redaktører i vinter (se tilhørende artikkel). Det tok riktignok noe tid å bearbeide materialet før publisering, men dette arbeidet kan lett effektiviseres og dels automatiseres.

Krav til bedre dokumentasjon i medier kan utvides til flere områder enn intervjuundersøkelser. Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg irriterer meg i hvert fall jevnlig over radio- og TV-kanaler som slår sine “eksklusive” nyhetssaker stort opp, basert på et eget materiale som selvsagt er umulig å gjøre rede for i et kort innslag. Dette kunne de bøte på ved å publisere kildematerialet på nettsidene, men det skjer altfor sjelden. Dermed forlanger en at publikum bare skal godta slutninger en selv har trukket av et materiale — en holdning som hører hjemme i en ganske annerledes mediehverdag.

Bør krav til dokumentasjon inn i Vær varsom-plakaten? Det vil nok bli for detaljert å ta inn spesifikke krav til ulike typer kildemateriale, som intervjuundersøkelser, men en generell formulering om at kildemateriale som er viktig for forståelsen av nyheten bør publiseres, er definitivt noe å tenke på. I dag er det som står om kildemateriale og publisering dominert av hensynet til kildevern. Formuleringene bærer også preg av at det er personlige intervjuer man har tenkt mest på, men i dag er skriftlige kilder som undersøkelser og datamateriale svært sentrale, og det er lett å spå at slike kilder bare vil øke i betydning.

Et alternativ til revisjon av Vær varsom-plakaten — eller en forløper — kan være at noen medier går sammen om å utvikle en felles dokumentasjonspraksis. Dette ville være til stor hjelp for et mediepublikum som i dag må navigere i uoversiktlige farvann. Mediene snakker gjerne om hvilke fortrinn profesjonell redigering og en etisk kodeks gir dem overfor brukerstyrte medier. Selvpålagte dokumentasjonskrav ville gi disse salgsargumentene en tiltrengt oppdatering.

Germany is probably one of the countries in the world most able to deal with such a serious epidemic. However, looking at media coverage and the way public health agencies are informing citizens, I think a different approach could speed up the crucial process of finding the source.

A similar, though not so quickly developing epidemic occurred in Norway in 2006 (link in Norwegian). 18 persons, 16 of them children, were hospitalized with e.coli. One of the children died. Research by the public health agencies, including of course interviews with patients and their families, pointed initially towards ground meat as the culprit. But this turned out to be a wrong lead (as many of us following the news had suspected). Several weeks went by until the bacteria was found in “morrpølse” and traced back to a specific production facility.

The story and the “ground meat hypothesis” dominated the media, and this was a hot topic for discussion around breakfast and lunch tables all over the country. At the time, I wondered why the public health experts didn’t disclose more of their findings. If they had published all data and information from interviews and research (of course anonymized for privacy), then other experts, and smart people in general, could have contributed their own analysis. Perhaps they could have pointed to leads that officials had overlooked, patterns they hadn’t observed. Can we for example rule out that some IT experts have better tools at their disposal, or at least other tools than the officials in charge? Of course, data should be published in English so that foreigners also could weigh in.

One obvious counter-argument is that asking for ideas and analysis from the public would open the floodgates and confuse rather than help researchers. But this is again a question of having the right tools available for filtering and analysing contributions. After all, crowdsourcing research processes has been tried before.

In the ongoing German epidemic, online media could play a constructive part by starting such a process of asking the audience for advice and ideas. At least they should start by offering more in-depth interactive presentations of how the epidemic is spreading. Detailed maps would be interesting and helpful in itself. At least some government agencies are providing quite specific information about where cases originated (Schleswig-Holstein, pdf). Media could in general use this opportunity to file requests for data and demonstrate the potential of data journalism.

***
UPDATE June 5: The suggestion above more or less takes for granted that the responsible government agencies, hospitals etc. at least have an efficient way of collecting and disseminating information among themselves. But this is doubtful, as criticism in the German media the last week of several aspects of how the epidemic is handled shows. Hospitals complain about the late arrival of questionnaires to be used in interviews with patients. The Robert Koch Institut does not disclose much information on how they are working to find the source of the epidemic, one hospital director says. By tomorrow, June 6, a new Internet government platform for sharing of information between agencies will be launched — another indication that the information infrastructure part of dealing with the epidemic has had flaws so far.

UPDATE June 15: On Zeit Online’s Data Blog, some of the same questions are raised and debated, with comments from the Robert Koch Institut.