The US startup ambitious journalism projects that have sprung up recently, wholly or partly funded by foundations, in essence share the “steal this story” approach:

Instead of planning how to get the story published before word of it leaked, the excited editors started throwing out ideas for how they could share Johnson’s reporting with a large array of competitive news outlets across the state and around the country. No one would get a scoop; rather, every outlet would run the story at around the same time, customized to resonate with its audience, be they newspaper subscribers, Web readers, television viewers, or radio listeners.

The quote describes California Watch, who also have case-studied themselves.

The huge advantage that “steal this story” in its different versions has over “please pay here”, is that it helps to sustain and modernize a broad, inclusive networked public sphere just at the moment when (some) established media institutions are retreating from their old strong positions (newspapers, broadcasting) due to the technological shifts and from their web strongholds (from free, ad-based websites to subscriber-based services/apps).

In Europe, this trend will play out differently because of the still strong role of license-fee based public service broadcasting. “Steal this story” seems like the perfect chance for these giants to reinvent themselves and secure their legitimacy in the digital era. Their self-image has always been the guarantor of a public sphere based on high quality journalism, culture and entertainment. But it is far from certain that they will succeed. For one thing, they are deeply embedded in a pre-digital culture of copyright regulations. Huge resistance is to be expected to any radical move towards the two mentioned versions of “steal this story” — publish material under Creative Commons licenses and/or let “competing” media organizations re-publish. One symptom is the seemingly endless negotiations needed before historical broadcasting archives can be made available for re-use (or any use at all).

The challenges facing public service broadcasters will however open up possibilities for new initiatives. In a networked public sphere, there is no reason why public service content must be produced by one huge, centralized organization. In the current situation, even small-scale funding (such as the British 4iP) can have great impact. In Europe, this is an argument for redistributing some of the funding for public service broadcasters to new and innovative projects.

1) Var lekkasjene en god/dårlig ting – hvorfor?
Lekkasjen bidrar til at vi nå kan danne oss et mer fullstendig og detaljert bilde av krigshandlingene i Afghanistan enn vi kunne før, og det er absolutt en god ting. Disse rapportene om enkelthendelser inneholder de militæres egne beskrivelser, altså en annen type informasjon enn journalister kan gi oss. Det kan for eksempel gi folk en bedre forståelse av utfordringene de militære styrkene i Afghanistan står overfor. Samtidig kan man se mønstre i dette enorme materialet som også gir nye erkjennelser om krigføringen. Disse positive sidene ved lekkasjen forutsetter imidlertid at dokumentene ikke setter soldatene — og afghanske informanter — i ytterligere fare. WikiLeaks og mediene som har publisert materiale fra lekkasjen sier at de har fjernet informasjon som kan sette liv i fare. Forsvaret sier derimot at dokumentene kan gjøre skade. Her står foreløpig ord mot ord, og det er vanskelig å bedømme hvem som vil få rett.

2) Er Wikileaks en nødvendig informasjonskanal for å forstå moderne krigføring?
Ikke WikiLeaks i seg selv, men det den representerer. Lekkasjen viser med all tydelighet militærets nye utfordring. De er avhengig av en hurtig digital informasjonsflyt for å operere effektivt, men dermed oppstår også nye sikkerhetsproblemer. Det har allerede vært episoder der soldater har mistet minnepinner med sensitiv informasjon, og nå er altså en stor database på avveie. WikiLeaks sier også at det kommer enda mer. Men dette gjelder ikke bare det militære — egentlig står alle sektorer og bransjer overfor den samme utfordringen. WikiLeaks har jo også hatt lekkasjer om korrupsjon, om finanssektoren, politiske partier osv.

3) Hvilke konsekvenser kan lekkasjene få?
Når det gjelder de militære styrkene i Afghanistan og andre steder, vil det sikkert føre til en innstramming i sikkerhetsrutiner for å forebygge flere lekkasjer. På et mer overordnet plan kan det imidlertid på sikt tvinge seg fram en erkjennelse om at det er bedre å være mer åpen i utgangspunktet — altså at mer informasjon gjøres tilgjengelig på et tidlig tidspunkt. De færreste, om noen, andre institusjoner og sektorer har samme behov for sikkerhet som Forsvaret, så de fleste kan gå lenger i å frigi informasjon. Men forhåpentlig kan vi også få en god debatt om hvor langt åpenhet som prinsipp rekker. Tatt ut i det ekstreme skaper fenomener som WikiLeaks et dilemma: Kan det tenkes at mer åpenhet ikke alltid er av det gode? Skal for eksempel politikere kunne ta gode beslutninger, må de også få ro til å kvalitetssikre og vurdere informasjon. Hva mister vi hvis alt er tilgjengelig, alltid?

4) Kan man stole på Wikileaks?
WikiLeaks er bare en gruppe enkeltpersoner fra ulike land. Ingen stat, ingen “respektabel” institusjon står bak dem. Organisasjonen er bevisst satt opp slik for å forhindre at materialet de publiserer kan bli slettet, og for at de skal kunne unnvike søksmål. Det er et stort paradoks: WikiLeaks vil offentliggjøre all den hemmeligstemplede informasjonen de kommer over, men er selv veldig lukket. De vil stille alle til ansvar for sine handlinger, men ingen kan stille dem til ansvar for noe. På dette grunnlaget ber de altså om at vi skal ha full tillit til dem. Men hva står de egentlig for? Det er en spenning i WikiLeaks. De sier at de er en nøytral plattform for å publisere lekket informasjon. Men grunnlegger og redaktør Julian Assange kommer også med sterke politiske uttalelser, som at han vil ha slutt på krigen i Afghanistan. Da minner de mer om en aktivistorganisasjon. Det skal bli spennende å se om WikiLeaks kan utvikle seg videre til å bli mer åpne om seg selv og til å definere seg selv tydeligere.

5) Er militærets informasjonskontroll i krig et demokratisk problem?
Militæret har ansvar for egne og andres liv i krig, og da må de også kontrollere informasjon. Demokratiske problemer oppstår hvis det ikke er gode rutiner for å gi ansvarlige politikere og offentligheten den informasjonen de har krav på for å kunne kontrollere og vurdere krigføringen. Kontroll på informasjonsflyt er alltid et konfliktfylt tema i kriger, og praksis i moderne tid har variert mellom ganske stor åpenhet (Vietnam) og streng kontroll (Golfkrigen i 1991). Det nye nå er altså at krigens råmateriale i form av ufiltrerte rapporter fra styrker i felten er nådd ut til offentligheten. (se sammenligning av Golfkrigen og mediene i 1991 med dekningen i 2003).

6) Er dette starten på en helt ny type journalistikk?
Det forandrer i hvert fall journalistikken. WikiLeaks har med sitt samarbeid med etablerte medier (Guardian, New York Times, Spiegel) i denne saken gått nye veier. Før har de stort sett nøyd seg med å kontrollere og publisere kildematerialet på egen hånd. Nå lot de de tre redaksjonene få noen uker til å gå gjennom materialet før publisering. Dermed sikret de større mediegjennomslag for saken, men også at redaksjonene brakte inn sin ekspertise. Dette samarbeidet har gitt imponerende resultater. Særlig The Guardian har vist vei til en ny type journalistikk med sin analyse og visualisering av mønstre i det store materialet — et godt eksempel på det som kalles datadrevet journalistikk. Blant annet har de fått fram økningen i bruken av veibomber på en slående måte. Guardian har også lenge gjort noe av det samme som WikiLeaks, ved at de ofte publiserer råmateriale (dataene) bak artiklene sine i sin helhet. Slik kan spesielt interesserte lesere arbeide videre med materialet og kanskje finne mønstre som journalistene ikke har sett.

7) Er WikiLeaks’ suksess et uttrykk for manglende tillit til vanlige medier?
Ikke nødvendigvis, men WikiLeaks har en spesiell appell for en varsler, en som vil ha ut kontroversiell informasjon. De lover å legge ut materialet i sin helhet etter at de har kontrollert det. Hvis varsleren sender materialet til en nyhetsredaksjon, kan hun frykte at den bare vil publisere bruddstykker, eller kanskje avslå publisering. WikiLeaks har også til nå demonstrert at de har gode rutiner for å anonymisere kildene sine, og ingen har klart å stenge serverne deres.

Goodreads er et av disse sympatiske nettstedene hvor du etter hvert likevel tilbringer mindre og mindre tid. Det er ikke noe galt med oppbygning og funksjonalitet — her gjøres det meste riktig. Men for en litteraturinteressert nordmann er det en avgjørende ulempe: Språket. Diskusjonene er en viktig del av et sosialt nettsted. Å diskutere litteratur på halvgodt engelsk — nei. Å få noe ut av dette vil kreve en for stor tidsinvestering.

Derfor er det allerede fordel Bokelskere.no når jeg begynner min egen beta-testing. Hvordan tar nettstedet imot en ny bruker? Tross alt skal det få meg til å registrere meg, et hinder man ikke skal undervurdere. Bokelskere.no gjør det lett for meg, for slik begynner introduksjonsteksten:

Fordi hodet ditt koker. Fordi du har lest en roman, fordi du har lest en diktsamling, fordi du har lest en kokebok om asiatiske retter. Og nå har du vann i munnen. Du vil dele det med noen.

Det virker opplagt at et nettsted om litteratur må briljere med godt norsk, men mange hadde snublet allerede her (tenk på det språklige kaoset i nettavisene). Bokelskere.no er språklig gjennomarbeidet.

Jeg går videre til neste test. Goodreads har en eksportfunksjon som gjør det mulig for meg å ta med meg “bokhyllen” min derfra, slik at jeg slipper å legge inn bøkene på nytt. Dette har Bokelskere.no tenkt på! På første side etter registreringen tilbys jeg et importverktøy. Etter litt småplunder med å hente ISBN-numrene ut av Goodreads-filen, går alt som en drøm. Boksamlingen er flyttet. Nå kan den bibliofile kose seg i hyllene! Å redigere boksamlingen — legge til nye bøker, kaste terning og lage leselister — er nemlig enda lettere enn hos Goodreads.

Vel og bra, men det som virkelig overbeviser med Bokelskere.no er noe annet. Det er følelsen av hele tiden å bli hjulpet videre i prosessen med å oppdage, dele og diskutere litteratur og leseopplevelser. Jeg får dette demonstrert første gang når jeg har lagt inn mine bøker fra Goodreads. På “min side” finner jeg en liste med “Diskusjoner om dine bøker”. Dette må jeg se nærmere på! Noen sekunder senere har jeg bidratt til en diskusjon om leseopplevelsen av den engelske originalen i forhold til den norske oversettelsen av “The Damned Utd”, David Peaces roman om Brian Cloughs 44 dager som Leeds-manager.

Og det er klart: Jo flere bøker jeg plasserer i min bokhylle, jo mer stiger sjansen for at det dukker opp ideutvekslinger og diskusjoner som jeg er interessert i.

På mange andre måter blir jeg trukket inn i Bokelskere.no. Det er de andre lesernes lister og bokhyller, det er rangeringer av favorittbøker, det er lister over bøker som leses nå (tapetsert med den uunngåelige Knausgård). Bokelskere.no er som et hus med mange rom fylt med bokhyller, og overalt sitter det mennesker og diskuterer litteratur, plukker bøker ut av hyller og gir hverandre velmente tips. Et litteraturhus for lesere.

Bokelskere.no har mer enn bestått beta-testingen. Men hva gjør huset verdt å besøke i lengden? Hva må til for å holde interessen oppe?

Førsteinntrykket er så godt fordi kombinasjonen av smart tilrettelegging og brukernes bidrag umiddelbart setter i gang givende assosiasjonsrekker. Lenkene produserer tanker. Men disse prosessene må hele tiden fornyes. Det kan bare skje ved at bokelskerne er aktive og ved en stadig tilstrømning av nye brukere. Ikke bare det: Mange ulike smaksretninger og interesser må være representert, for bare slik kan det oppstå mange nok overraskende krysskoblinger. Jeg ønsker ikke å møte bare folk som meg selv eller utelukkende 21 år gamle fantasyhoder – eller bare “knausere”, for den del. Et helt nettsted hvor alle bare diskuterer “Min kamp” — en skrekkvisjon.

Jeg skal gjøre mitt, og begynner nå. Sånn — der er “Brothers” av Yu Hua plassert på leselisten!

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 3, 2010.

Begrepet “nasjonal kunnskapsbase” er blitt kodeordet for “La Store Norske leve”. Det brukes av de som arbeider for at Kulturdepartementet eller andre offentlige aktører skal finansiere videre drift av Store Norske Leksikon (SNL).

Bruken av kunnskapsbasebegrepet i SNL-debatten er ureflektert. I realiteten har diskusjonen bare dreid seg om å bevare den tradisjonelle leksikonmodellen. De som vil at det offentlige skal redde SNL har ikke presentert noen oppdatert visjon om hvordan en kunnskapsbase faktisk bør utformes og fungere i dag. De vil videreføre SNL.no omtrent slik nettstedet i dag fremstår.

Men det gir bare mening å drive SNL videre hvis det tilpasses vår tids produksjons- og distribusjonsmåte for kunnskap. Kort sagt: En kunnskapsbase må i dag fungere i samsvar med verdensvevens logikk, ikke kjempe mot den.

En flom av kunnskap

Egentlig er det merkelig at kunnskapsbasebegrepet brukes. Det er som om man lukker øynene for alt som har skjedd de siste 20 årene. Nettet er jo selve Basen!

Det kan ikke være noen tvil: Aldri har mer kunnskap vært umiddelbart tilgjengelig. Og mye, mye mer vil det bli. Arbeidet for åpne data, åpen tilgang til forskningslitteratur og digitalisering av eldre materiale vil bære frukter. Privatpersoner, organisasjoner, journalister, forskere — alle vil de fortsette å produsere kunnskap som så blir tilgjengelig for alle.

Men foreløpig er organiseringen og tilretteleggingen av denne kunnskapen ikke tilfredsstillende. Riktignok finner vi mye kvalitetsinformasjon hurtig via Google og andre søkemotorer, men dette oppleves ikke som godt nok. Mye materiale indekseres ikke av søkemotorene. Søkeresultater mangler kontekst. Altså trenger vi å foredle web-informasjonen. Hvordan?

Kunnskap produsert for skattepenger

Når det er snakk om det offentliges ansvar for en nasjonal kunnskapsbase, er det naturlig å begynne med offentlig finansierte kunnskapsressurser. Hva finnes allerede av kvalitetsinformasjon produsert i og betalt av det offentlige — der særlig fagorganers materiale er interessant? En opplisting kan for eksempel begynne slik:

• SSB: Publiserer daglig nye artikler og data om det norske samfunnet.
• NSD: Publiserer også analyser og data om Norge og verden, og disponerer et vell av forskningsdata.
• Statens legemiddelverk: Har artikler og fakta om legemidler og helse.
• forskning.no: Daglig publisering av forskningsjournalistikk – reportasjer og kommentarer.

Innholdet disse virksomhetene — og mange, mange flere i resten av offentlig sektor — publiserer kan betraktes som biter av en mangfoldig kunnskapsbase av høy kvalitet. På norsk.

Slipp kunnskapen fri

Antakelig sitter de fleste offentlig finansierte virksomheter på atskillig mer materiale enn de har publisert, men likevel er det alt nå betydelige kunnskapsmengder det er snakk om. Felles for innholdet som publiseres i dag er imidlertid at det er låst inne på den enkelte institusjons nettsted.

Copyright-symbolet på offentlig sektors nettsteder (og praksisen med å holde tilbake mye data og informasjon) utgjør en effektiv sperre mot å utnytte potensialet i materialet som er produsert med skattepenger. Det finnes ingen praksis for å utstyre artikler og data med en lisens som åpner for fri viderebruk.

En av flere muligheter ville være den minst restriktive Creative Commons-lisensen, som gir rett til å republisere og bearbeide verket mot at opphavsperson krediteres.

En mest mulig åpen lisens vil gjøre det mulig for hvem som helst — mediebedrifter, bloggere, andre offentlige virksomheter — å bruke innholdet i nye sammenhenger. Ikke bare det, det burde aktivt tilrettelegges for slik viderebruk. Det kan gjøres ved å tilby f.eks. egne widgets som gjør det lett for andre nettstedeiere å presentere innholdet på sine sider.

Der det er mulig, burde offentlige nettsteder operere med åpne programmeringsgrensesnitt (API) som lar utviklere hente ut innhold og data i “rå” form for å presentere det i nye sammenhenger. Data burde ideelt sett tilrettelegges som såkalte “linked open data“.

Kunnskapsbasen bygges nå

Hvis dette ble gjennomført, ville en fort oppdage at enkeltpersoner, gründere og etablerte bedrifter ville begynne å sammenstille informasjon fra ulike kunnskapskilder — både kunnskap produsert i offentlig sektor og av andre. Noen ville bruke informasjonen som råvare i “apps” for iPhone og andre mobilplattformer.

Andre ville kanskje gjøre akkurat det vi er ute etter: De ville tilrettelegge alt dette materialet på en ny, samlet måte. For brukere ville det se ut, og fungere, som en utmerket kunnskapsbase. Enkelte ville helt sikkert også bruke disse frigitte kunnskapsressursene til å utvide og forbedre Wikipedia.

Er dette en sær og umulig tanke? Nei, det er allerede nok av eksempler på hvordan en slik desentralisert kunnskapsbase fungerer:

• Danske Information begynte nylig å hente materiale fra Wikipedia, DBpedia og andre kilder direkte inn i sine nye emnesider.
• Tyske Der Spiegel har gjort et lignende grep på sitt nettsted, der temasidene utgjøres av en blanding av saker fra magasinets eget arkiv, Wikipedia og Bertelsmann-konsernets leksika (altså som å ha SNL- og Wikipedia-innhold side om side i Norge).
• Også BBC trekker Wikipedia-materiale direkte inn på sine sider i naturbasen Wildlife Finder.

På nettet smelter altså nyhetsmedier og leksikon sammen. Samtidig pekes det i nye analyser av nettjournalistikk på behovet for at leserne tilbys mer kontekst, mer sammenheng, istedenfor enda flere løsrevne nyheter. Eller, med et annet ord: Kunnskapsbaser med encyklopedisk preg.

Poenget her er ikke at disse kvalitetsmediene stoler på Wikipedia, men at Wikipedias frie lisens gjør republisering på andre nettsteder mulig. Hvorfor ikke gi Wikipedia konkurranse?

Åpenhetsprinsippet

I 2004 gikk den britiske medieforskeren Graham Murdock inn for at allmennkringkasterne som BBC og NRK måtte bli viktige knutepunkter i det digitale offentlige rommet. Murdock ville at de offentlige kultur- og kunnskapsinstitusjonene burde knyttes tettere sammen på nettet, med allmennkringkasteren i en lederrolle.

Murdocks visjon kan oppdateres og utvides med det vi nå vet om produksjon og spredning av kunnskap på nettet. Nøkkelen er åpenhetsprinsippet jeg har skissert her, som setter innelåst kunnskap fri og sikrer effektiv spredning og videreforedling.

I en slik desentralisert tenkning om kunnskap er det ikke lenger like nødvendig å fokusere på noen få sentrale baser eller portaler — som et NRK eller SNL. Det er summen av spredningen gjennom et utall kanaler som er avgjørende. Tilretteleggingen for viderebruk blir derfor en sentral del av publiseringsprosessen.

Ønsket om å bevare SNL som institusjon er forståelig, men debatten burde ha et videre perspektiv. Den kan begynne med åpenhetsprinsippet, som representerer en radikal nytenkning om produksjon og spredning av kunnskap. Bare ved å erkjenne at åpen kunnskap er grunnlaget vi må bygge på, kan vi komme fram til om det gir mening med et nasjonalleksikon i det 21. århundre.

Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 3, 2010.

Today, it is more than likely that a new “Goethe” would submit the documents to WikiLeaks instead of contacting a book publisher or media organization. The recent strange and consequential case involving the arrest of Bradley Manning and his alleged involvement with leaking the Iraq helicopter attack video which was published by WikiLeaks demonstrates the potential of such a global whistleblower site, though we do not know all the details of Manning’s actions yet.

In April, I heard Daniel Schmitt of WikiLeaks present the concept and thinking behind the site at a conference in Berlin. WikiLeaks will factcheck all submitted material thoroughly in a verification process where they can draw on more than 1000 anonymous experts in different fields. If they conclude it is genuine and of public importance, it will be published — and crucially, all the material a source has sent in will be published, not only edited excerpts. This principle sets WikiLeaks apart and constitutes much of its appeal. A new “Goethe” would not have experienced the same as Daniel Ellsberg did with the Pentagon Papers — indeed, Ellsberg has said that today, he would have posted them on the internet.

WikiLeaks try to build a structure than can withstand attacks from any government or other powerful institutions, using cryptography and different safety mechanisms to ensure that no document first published can be made to disappear from the internet again. Also, Schmitt and founder Julian Assange claim that WikiLeaks is “lawyer-proof” (the new Icelandic media law might help them here).

WikiLeaks guarantees to always protect its sources and in this subscribes to classic principles of the press. But as I interpret them, WikiLeaks claim that their guarantee is more credible than a similar vow from traditional news media. That is because they are not constrained by the ties of traditional media organizations — ties to national power structures, personal ties connecting elites, the need to protect an established position in society.

Schmitt emphasized the neutral character (again, my interpretation) of WikiLeaks: A true, important document will be published in its entirety. Just the facts, make your own interpretations and judgments. He was asked about the Collateral Murder video, which had been published shortly before and was strongly edited to achieve maximum effect on the viewer. Assange went on a promotion tour in the US to present the video. When does WikiLeaks cross the line to editorial comment? Schmitt claimed that Collateral Murder was distinct from the WikiLeaks project, the result of journalists editing the material, but he acknowledged that the line between the publication of the raw source material and the edited version was not drawn clearly enough in that case.

As we now know from the New Yorker report on how Collateral Murder was created, this was very much an Assange/WikiLeaks production. Assange does not seem to be content with the neutral, facts-only approach, being the world’s whistleblower supporter — he crosses over into activism. But on what basis? Is transparency alone enough as ideology? As Raffi Khatchadourian puts it the New Yorker:

But experimenting with the site’s presentation and its technical operations will not answer a deeper question that WikiLeaks must address: What is it about? The Web site’s strengths—its near-total imperviousness to lawsuits and government harassment—make it an instrument for good in societies where the laws are unjust. But, unlike authoritarian regimes, democratic governments hold secrets largely because citizens agree that they should, in order to protect legitimate policy. In liberal societies, the site’s strengths are its weaknesses. Lawsuits, if they are fair, are a form of deterrence against abuse. Soon enough, Assange must confront the paradox of his creation: the thing that he seems to detest most—power without accountability—is encoded in the site’s DNA, and will only become more pronounced as WikiLeaks evolves into a real institution.

News media have often been criticized for being secretive, but WikiLeaks beats them all. It is hard to see how WikiLeaks can become more transparent. In the end, a new “Goethe”, the journalists and audiences of the world will just have to trust them. Is that pact sustainable in the long run?

NASA, VMs første vinner!

When the application deadline expired at midnight we had received 135 applications to Nettskap! We are very pleased!

This exuberant tweet was published on the Ministry of Government Administration’s official account on May 10. The idea competition Nettskap 2.0, a Norwegian version of the Apps for Democracy or Show Us a Better Way contests, had been announced just a month earlier, which makes the quantity of applications quite impressive. Nettskap applicants were not required to place government data reuse at the heart of their projects, but the Ministry had encouraged this. It worked – 90 projects, two out of three, are based on the reuse of data.

Winners of the competition are to be announced in June, and will receive funding totaling 2,5 Million Kroner (around 320.000 Euro).

Nettskap is just one of several pieces of good news for government data enthusiasts coming out of Norway lately. In April, the same Ministry unveiled plans for a Norwegian datastore. The URL has been chosen – data.norge.no – and work is now underway on the project details and tender. In the meantime, a blog is set up at data.norge.no where government data questions are discussed.

Two reports on public data reuse have been published already this year, helping to raise interest in the topic. The first was written by a group at the University of Bergen (led by me). The second was produced by an expert group put together by the Norwegian Board of Technology, a consultative office to Parliament.

Norway has long had the potential to become a very interesting place for government data reuse. The public sector is, relatively speaking, considered well-run and efficient, and lots of quality data are collected. There is a deep-rooted tradition of transparency in government, supported by a Freedom of Information Act (FOIA). And the population is more tech-savvy than most, always quick to adopt new communication technology and services.

But despite these favourable conditions, Norway has not been in the data reuse vanguard so far. The accelerating activity and increased attention given to government data issues during the last months might change that. In this article I will consider three factors which I believe will decide the outcome:

• Infrastructure: The coming datastore needs to be supplemented by an open license for data reuse and practical initiatives to encourage data publishing.
• Principles: The PSI directive has been implemented in the FOIA. However, the fundamental principle of division of labour between the public and private sector (and civil society) in data reuse is still not generally acknowledged.
• Reuse in practice: Some public sector agencies are already doing an excellent job making data available, while others haven’t even started. Convincing examples of good reuse are quickly needed for recent positive developments to take hold.

Building the infrastructure
The “data.govs” in the US, UK and other datastores give much-needed ammunition to government data advocates everywhere. In a list of recommendations that concluded our report at the University of Bergen, the swift creation of a Norwegian data.gov was in first place, and many others have voiced the same demand. After first indicating that it was under consideration, the Minister of Government Administration, Rigmor Aasrud, announced the URL data.norge.no in early April.

Not content with waiting for a datastore, several private initiatives were taken during last autumn to start a crowdsourced collection of public sector data sources. This was an important part of our own Bergen project, where we started with an open Googledoc spreadsheet. Some 130 data sources were registered there in a couple of months. And one IT engineer started a wiki called datakilder.no, with essentially the same goal.

The experiences from these experiments are available to the Ministry as it now plans its official datastore, and I believe they could be valuable. Moreover, through a cooperation with the Open Knowledge Foundation, we recently exported the Googledoc data to a Norwegian language instance of the foundation’s Comprehensive Knowledge Archive Network registry (the same software that is used in data.gov.uk).

We are currently considering how to continue this work now that data.norge.no has been announced. Personally, I think an independent datastore run by the open data community has an important role to play in pressing government agencies to release data (here we can be inspired by our German and Canadian colleagues. We have no guarantee that the official datastore will be filled with interesting data instantly – probably it will not. Also, an independent datastore can be used for experiments – such as including international and private sector data sources, and promoting and testing the principles behind linked open data.

Besides the datastore question, the need to define standard licenses for data reuse has been a key request from the open data community. At a conference held by the Ministry in Oslo last December, Opera Software CTO Håkon Wium Lie said that coming up with licenses should be priority number one for the Ministry. Lie, who helped organize a citizen campaign for opening up government data back in 1994, said that in principle there were only two reasons for not publishing data: To protect personal data and national security.

Licenses are certainly sorely needed. Today, practice varies greatly between government agencies. Some attach explicit conditions to their data, others do not inform at all. Some only allow non-commercial reuse. Typically, these differing conditions are confusing to potential re-users. Last December, the Norwegian Mapping Authority released map “tiles” for non-commercial reuse (but not the underlying vector data). It soon emerged that the definition of non-commercial was flawed. For example, would embedding map tiles in a for-profit news website count as commercial use? The Mapping Authority had to edit its terms and conditions.

It remains to be seen how open, or how restrictive, the licenses will be. This is certainly one of the crucial questions now.

During interviews and conversations with civil servants for the University of Bergen report, we noticed great discrepancies in knowledge and interest. We found agencies that had been working professionally with their data sources for years, while others hadn’t given the issue much thought at all. The need is clearly there not only to define licenses, but also to produce a comprehensive and practical guide to opening up data for reuse. We have tried to contribute by translating Ton Zijlstra and James Burke’s government data flowchart into Norwegian.

Adding to the recent positive developments, the Norwegian Ministry has made it clear that it is working on such a guide. I believe the open data community outside government should be involved here as well. This could be done in a number of ways. One possibility is to have everyone comment on a draft of the guide, but the community should also contribute with its own initiatives. Setting up a wiki collecting examples of good practices is one option.

Implementing the principles
Government agencies should make data available for reuse in relevant formats, then leave it to the private sector and civil society groups to present the data in creative and interesting ways (for-profit or not). This assumption of a division of labour is central to the whole idea of government data reuse.

In practice, government agencies will present data as well, and it is hard to see that it would make sense to stop them doing that – as long as the data are released for reuse at the same time. However, the government data debates in Norway show that the fundamental principle is not accepted by everyone. Now and again you hear the argument that it is “unfair” that private companies should earn money on reusing the data collected by a government agency.

Another typical argument against publishing data is that they can be misinterpreted. In a survey of state agencies for the University of Bergen report, 43 percent of respondents agreed that “private businesses and individuals can misunderstand data and disseminate misleading information”. They are probably right – it is impossible to guarantee against misinterprations. However, today it is a very difficult argument to make that information should be kept from the public sphere because of such concerns (how much information would we not have to withdraw if that were a guiding principle?).

An easily discernible tendency that is noted with frustration by those seeking access to government data, is the public sector agency that spends resources on producing its own presentation of data, without releasing the “raw” data. In the worst case, this is the spin doctor’s data presentation.

The good news is that the open data community – from entrepreneurs to journalists to activists – have been handed a new and potentially powerful tool to persuade agencies to make data available.

The EU’s PSI directive was implemented in Norwegian law through the changes in the Freedom of Information Act which came into force January 1, 2009. This is the new section 9:

Right to request access to a collation of information from databases:
Any person may request access to a collation of information that is electronically stored in the databases of an administrative agency insofar as the collation can be done using simple procedures.

In the regulations, the Norwegian Mapping Authority has been permitted to continue its policy of charging for access to map data. Given the importance of map data for so many types of applications, the Mapping Authority’s pricing regime has been heavily criticized for years, dominating the limited discourse on government data.

That debate will predictably continue. Less well known, but now beginning to seep through to the open data community, are the possibilities created by the preparatory documents to the revised FOIA. In the Ministry of Justice’s guide to the Act, the right to copies of digitally stored data is extended to copies in “all existing formats”. It remains to be seen how this will be interpreted in concrete cases. But it is already clear that the unpopular practice in many government agencies of publishing data sets in the pdf format will have to change. At the least, agencies will have to make spreadsheet versions of those data available.

Having data reuse principles “merged” with the FOIA will probably have positive consequences for those of us who work for better access to government data. The FOIA carries a lot of weight in Norway. It gives the open data community a much stronger foundation for seeking access to data than arguments about innovation and economic growth can.

Adding to this is the well-established routines among journalists of using the FOIA as a tool in their daily work. For over a decade, media organizations have had online access to the correspondence register of ministries, and agencies on other government levels have implemented their own public registers. On basis of the information in the register (sender, receiver, letter headline etc), journalists claim to see copies of the correspondence. The press associations follow up by lobbying the ministries and agencies, trying to influence them to adopt liberal practices in releasing documents.

In this environment, claiming access to data just becomes an extension of an existing practice and tradition, not something entirely new and unproven. Civil servants are used to handling FOIA requests. In theory at least, this should work in the open data community’s favour.

Gaining real access
In our research for the Bergen project, we found that only one third of state agencies inform about data sources on their website homepage. Moreover, it is difficult to say if the information is complete (in most cases it probably isn’t). FOIA or not, with no information about data sources it is exceedingly difficult for potential reusers to locate the data. Hence, even with infrastructure and principles in place, there will still be ways to “hide” data.

This means that the open data community will have to continue lobbying and struggling for access to data. Hopefully the government will come up with incentives for agencies to make data available. But pressure from the community will be essential.

That pressure will have much greater chance for success if there are convincing examples of creative reuse to point to. Here contests such as Nettskap are important – they will speed up the production of good reuse cases. The community can do a lot in this area as well, by highlighting intelligent reuse of data at home and abroad.

In the best case scenario, user groups build “coalitions” with government agencies. There is a potential for this organized around location – for example, journalists, IT consultants, scientists and activists can team up with the city government with the common aim to improve a region’s competitiveness and transparency. Or such coalitions can be organized around interests – such as environment/climate data, where there is both commercial and civil society interest.

A government data champion?
Norway and the other Scandinavian countries are potential open data champions. Progress has been made in several key areas during the last year, as I have tried to show in this article – more progress than could have been anticipated a year ago.

The Norwegian open data community that I have mentioned repeatedly, is in fact still emerging and very fragmented. One reason is that the interest for open data unites people with very different backgrounds – in the IT sector (business development and programming), in universities, in the media, in the public sector agencies.

Hence, an important challenge will be to bring people closer together and start building more efficient coalitions around the common interest of reusing data for different purposes. To accomplish this, the power of the convincing example cannot be overestimated.

Even if this succeeds, the community will still need help. Political leadership is essential, as only a clear sign that the government gives the question of data reuse priority will give the great majority of agencies the incentive to act. Unlike in the US and UK, we are still waiting for open data to be promoted from the highest political level.

This text was originally published as a Topic Report at the European Public Sector Information Platform. Also published in the Open Knowledge Foundation Blog.

Skjermbilde, Informations forside.

På slutten av 1980-tallet var Information avisen hvis du søkte alternativer til den ensformige norske pressen. Information hadde så mye av det norske aviser manglet: Perspektiver som evnet å pirre den intellektuelle nysgjerrigheten; reportasjer fra journalister som både behersket og tøyde sjangerens regler; kommentarer der man tok seg plass til å belegge argumenter med fakta; en seriøs dekning av europeiske forhold; til og med vakkert designede avissider.

Utover 90-tallet forsvant Information litt ut av syne. Avisen har alltid slitt med økonomien, kanskje det påvirket kvaliteten. Men mer sannsynlig skal the world wide web ha skylden — eksplosjonen i informasjons- og kunnskapstilfang utsatte alle aviser for en til da ukjent konkurranse, og samtidig var det de færreste etablerte aviser som klarte å omstille seg hurtig til den nye virkeligheten. De fleste listet seg nervøst rundt utfordringen. Mens noen klarte å tilkjempe seg en åpen holdning, var andre direkte fiendtlige mot verdensveven og alt den førte med seg.

Jeg husker ikke om Information utmerket seg i negativ eller positiv retning på nettet i årene etter 1994, men i dag er det i hvert fall ingen tvil. Information er tilbake blant de mest innovative og spennende nordiske avishusene.

De siste ukene har en diskret lenke oppe under logoen — Information.dk – nu med Wikipedia — gitt de første signaler om hva som er under utvikling. Nyheten er definitivt undersolgt. Relaterte Wikipedia-artikler som hentes inn på emnesider — det er fint, men ikke spesielt oppsiktsvekkende. Det er selve konseptet som åpner det pirrende perspektivet. Information tar i bruk prinsippene bak den semantiske weben og åpne, sammenknyttede data (linked open data). Med sitt eget arkiv som utgangspunkt har Information generert 40.000 emnesider, som så knyttes sammen med relevante data- og tekstkilder fra nettet:

Og netop det – at binde data på tværs af websites sammen – er den grundlæggende idé med det semantiske web. Ved på den måde at gøre internettet til én stor database, bliver det muligt at bruge data fra andre kilder sammen med Informations historier.

I første omgang er det mest data og tekst fra Wikipedia og Geonames. Det er bare begynnelsen. Etter hvert som flere dataeiere gjør sine data tilgjengelig, kan redaksjonen øse av stadig flere kilder og gjøre emnesidene mer og mer informative og attraktive. Koblingen til viderebruk av offentlig sektors data er åpenbar, men også medier og andre private aktører kan velge å gi andre tilgang til sine egne datakilder. Som Informations Nikolai Thyssen nevner: New York Times er allerede i gang.

Information har også planer om å gi andre tilgang til data via et programmeringsgrensesnitt (API). Også her er de mye større New York Times og Guardian tidlig ute. Ideen er den samme: Ved å dele data og innhold med andre, øker man sin egen attraktivitet. En skal heller ikke glemme betydningen av å bygge teknologisk kompetanse internt, noe ingen mediehus har råd til å neglisjere.

Utviklingen av emnesider henger sammen med en gryende debatt om journalistikkens retning. Nettmediene er fortsatt dominert av løsrevne nyheter. Kanskje leserne vel så ofte har behov for kontekst og sammenheng som for aller siste vri i saken? Ideen ville tidligere blitt møtt med hånlatter i journalistkretser, hvorpå opphavspersonen ville blitt grillet over sterk varme. Men tidene skifter. Matt Thompson møtte stor interesse da han foreslo akkurat dette for et par måneder siden. Thompson skiller mellom episodisk kunnskap og systemkunnskap. Ofte vil det være systemkunnskapen, en konsis sammenfatning av det viktigste i temaet, folk har mest bruk for. Til nå har ikke mediene vært flinke nok til å forstå dette. Men nå:

For the first time, we have a medium perfectly equipped to capture and deliver both episodic and systemic information. How will these two modes of information interact on the Web? What sort of design and storytelling structures must we invent to impart context? Fundamentally, in a medium that’s not constrained by time, what is the future of the Timeless Web?

Det er denne framtiden Information er med på å bygge med sitt nye konsept. Se etter den røde prikken.

Time out. Enjoy the weekend!

Summer soon! Another highlight from the Flickr Commons. Photo: Vern C. Gorst.