Clay Shirky inviterer til morsom tall-lek i det inspirerende foredraget Gin, Television and Social Surplus. Hans resonnement om det samfunnsendrende potensialet i hverdagslig, sosial kunnskapsproduksjon har mye til felles med Yochai Benklers analyse. Shirky setter tiden brukt på TV-titting opp mot tidsbruk på aktiv web-deltakelse, og bruker Wikipedia som eksempel. Regnestykket hans er basert på at amerikanerne bruker 200 milliarder timer i året på å se TV, mens det “bare” har gått med 100 millioner timer menneskelig tankevirksomhet for å produsere Wikipedia til nå (og da mener han alle språkversjonene, hver eneste redigering, alle formene for bidrag). Amerikanerne sløser altså bort 2000 prosjekter av samme omfang i året på å se TV.
Hvis vi godtar disse tallene og overfører det på Norge, skulle det bli sånn: 4 millioner nordmenn tilbringer i snitt to og en halv time i døgnet foran TV-skjermen, altså til sammen ti millioner timer. Det skulle bli nærmere 4 milliarder timer i året. Altså kunne det norske folk alene produsert 40 prosjekter av Wikipedia-omfang i året, hvis det sluttet å se TV!
Det nye potensialet for sosial kunnskapsproduksjon kaller Shirky et kognitivt overskudd. Ennå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, så vi prøver og feiler:
Now, the interesting thing about a surplus like that is that society doesn’t know what to do with it at first–hence the gin, hence the sitcoms. Because if people knew what to do with a surplus with reference to the existing social institutions, then it wouldn’t be a surplus, would it? It’s precisely when no one has any idea how to deploy something that people have to start experimenting with it, in order for the surplus to get integrated, and the course of that integration can transform society.
Dette er det nok mye i. Wikipedia er igjen et godt eksempel. Vi er blitt så vant til at det finnes at vi ikke tenker så mye over det lenger, og dermed står vi i fare for å undervurdere potensialet. Hva om, tenker Shirky, Wikipedia bare er den forsiktige, vaklende begynnelsen?
Så får vi heller se bort fra at han ber oss akseptere som premiss at TV-titting bare er passivt og ingen sosial eller kulturell aktivitet av verdi (blant annet). Det er for drøyt — selv skrev jeg dette før og etter Viking-Vålerenga, den spennende TV-kampen ble prioritert! Men det undergraver langt fra hele Shirkys resonnement.
OPPDATERING 18. mai: Nicholas Carr har noen solide innvendinger mot Shirkys teser. Legg merke til debatten i kommentarfeltet der både Shirky, Kevin Kelly, Ed Cone og Carr selv deltar.