Filantropene rører på seg

Jon Gjedebo gir 50 millioner til Universitetet i Stavanger. Pengene skal brukes til et senter for innovasjonsforskning. Trond Mohn, som har gitt store summer til Universitetet i Bergen før, donerte sist uke 25 millioner til et senter for klimaforskning i Bergen. Og så var det Stein Erik Hagens 100 mill til UiO og Rikshospitalet for kort tid siden.

Dette er ikke mer enn man kan og bør forvente nå som de private formuene i Norge har lagt godt på seg — over tid, og særlig de siste årene. Filantropi av denne typen har en ganske skrinn tradisjon i Norge, men tradisjoner kan endres. I denne ukens Mandag Morgen bidro jeg til en analyse (abo. nødvendig) av hvordan filantropien har utviklet seg internasjonalt de siste årene, særlig drevet fram av Bill Gates og Bill Clinton. Linjene trekkes til Norge hvor det altså også begynner å røre på seg. Stikkord er profesjonalisering og bruk av business-metoder også i filantropisk sammenheng.

Her er noen av de skriftlige kildene i artikkelen:

“Moraldannende kretsløp”, ny bok om det sivile samfunn, dugnad, filantropi m.m av Håkon Lorentzen.

The Atlantic: “This is not Charity”, om Bill Clintons måte å drive filantropi på.

Økt åpenhet = økt troverdighet?

Av de større norske mediene har folk mest tiltro til NRK, ifølge en artikkel jeg bidro til i denne ukens Mandag Morgen. Målingen av tiltro var hentet fra en befolkningsundersøkelse. Artikkelen (ikke på nett) drøfter ulike tilnærminger til det vanskelige temaet journalistikk og troverdighet. Samtidig som folk gir uttrykk for ganske stor tiltro til mange av de typisk “seriøse” mediene, er det også en stor økning i klager til Pressens Faglige Utvalg.

Et av spørsmålene som luftes i artikkelen er hvorvidt økt åpenhet – om arbeidsmetoder, om etiske vurderinger, ved å slippe folk til i spaltene/på nett osv – faktisk øker medienes troverdighet. Man skulle jo anta det – bloggere flest vil vel ta det for gitt – men det er vanskelig å måle og vanskelig å konkludere med stor sikkerhet.

En måte å komme videre på, er å arbeide systematisk med åpenhet og såkalte medieansvarssystemer (media accountability systems eller MAS – det passer jo bra). En bok av Claude-Jean Bertrand og Olof Petersson som kom ut i år samler mange slike tiltak og forsøker å systematisere dem. Her har jeg gjort et utvalg, en tabell som ikke fikk plass i Mandag Morgen-artikkelen:

mas2.jpg

Ut fra dette skulle det være mulig å lage en analysemodell for medieåpenhet som kunne inngå i et “åpenhetsregnskap”, for eksempel. Selve måleproblemet – “virker åpenhet” – vil det ikke gi svar på. Men det kunne være en byggestein i et slikt prosjekt.

OPPDATERING: Pussig og helt tilfeldig – noen minutter etter at jeg skrev dette blir jeg oppmerksom på en undersøkelse av transparens og troverdighet i medier laget ved universitetet i Maryland! De har tatt utgangspunkt i fem ganske enkle kriterier og konstruert en rangering på bakgrunn av det, med The Guardian på topp. Jeg synes nok de kunne ha lagt mer arbeid i dette, men det er jo et eksempel på det jeg foreslår over. Journalisten Sydney Schanberg kommenterer:

Journalism’s most serious failure, probably, is its reluctance to explain how reporters go about putting together a news story….This lack of openness about our tradecraft-this non-transparency-is really the mother of most of the press’s troubles.

Forutsetningen om at transparens er et gode tas altså for gitt her. Og man kan jo si at åpenhet er en etisk forpliktelse selv om man ikke kan måle effekten. (via Center for Citizen Media).

Microglobalization

I’ve contributed an article in this week’s Mandag Morgen (in Norwegian, not online) about how tiny service companies – even one-person outfits – can participate successfully in the global economy. The story focuses on several portals such as GetAFreelancer.com that match buyers and sellers of services. Many of the projects are fairly small, often the transactions are just a few hundred dollars. The portals have been active for years, but haven’t received much media attention.

The main example I describe is Asia Observer, a news portal/community site run by Norwegian journalist and previous Asia correspondent John Einar Sandvand. The site has been around since 1999, but last year Sandvand wanted a major renewal. So he posted the job on two of the portals and found his Belgrade-based programmer through Joomlancers. Recently he expanded the spare-time project further by hiring a part-time employee through the Manila version of Craigslist. So now the site which has a growing community is run and developed by three people living very far apart from each other who have never met physically. That’s microglobalization.

Does participation generate loyalty?

A group of researchers at the University of Oslo have interviewed 37 Norwegian media executives about their motivations for experimenting with different kinds of audience participation (allowing comments on news articles, reader forums, text messages published during TV debates, among others). These are the top 10 reasons, according to forskning.no:

1. Audience loyalty

2. New revenue streams

3. Innovation

4. Building the brand

5. Access to more sources

6. Immediate response

7. Political legitimation

8. Round the clock service

9. Democratization

10. Meeting need to participate

19 out of 37 respondents put “building loyalty” on top of the list. 31 of 37 had this as one of the top three. The researchers are not certain if the strategy of building loyalty through participation will work. But is there an alternative? I think the quality of the participation will be important decisive. Of course, participation can be achieved or channeled in many ways. It doesn’t even have to happen online. At in-depth magazines such as The Atlantic Monthly or Mandag Morgen, an important “interactive” element is talks/conferences/meet-ups. At Mandag Morgen that works exceptionally well.

By the way, the interviews mainly took place in 2005. It would have been nice to link to the original material, but it’s not online on the research project’s website… Just another piece of invisible knowledge?

Blogging and opinion formation

In this week’s Mandag Morgen, I contributed to an analysis (subscription required) of blogging and opinion leadership in Norway (a favourite topic). Some key figures from a survey among the Norwegian online community (83 percent of Norwegians over 12 years are online):

  • 7 percent of users read blogs every day.
  • An additional 19 percent of users read blogs at least once a week. Hence, 840.000 Norwegians are at least weekly blog readers.
  • Of those reading blogs, 86 percent follow one to four blogs. Only 2 percent read more than ten blogs.
  • 36 percent have contributed comments to blogs.

Coverage of the story in Dagbladet.

30.000 and counting

At Mandag Morgen we published a story today claiming that there are now at least 30.000 Norwegian blogs (sub. req. for full story). We arrived at the number through a combination of population survey, numbers received from Norwegian blog hosting services and a qualified estimate (Blogger and Typepad do not give out their number of registered blogs). We also researched the broader concept of personal publishing, including blogging, updating of private websites, uploading of photos etc, updating of dating profiles. Here the population survey resulted in the quite high number of one in three Norwegians engaging in one or more of these activities weekly.

Dagbladet did a piece about our story today.

Related – an interesting new initiative is Norske blogger, a collection of links to Norwegian blogs, built around tagging.

Real intelligence

Over at Mandag Morgen we soft-launched our new blog Etterretninger today. Our original twist: We have had Etterretninger (“intelligence”, as in military intelligence) as a regular feature in our printed weekly magazine since January 2004. Now we turn the process around: We publish the news items as we find them (mostly on the web), and pick the best ones to publish in the magazine. Hoping, of course, to reach some new potential readers, while participating in the Conversation. Have a look if you understand the language, or just have a look anyway!