Posts Tagged ‘medieetikk’

Allmennkringkastere markedsfører konspirasjonsteorier

Sunday, September 11th, 2011

Ifølge allmennkringkastingsplakaten skal NRK “bidra til økt kunnskap om internasjonale forhold”, og “være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap gjennom programmer av høy kvalitet”. Øyvind Strømmen gjør oppmerksom på en oppsiktsvekkende redaksjonell prioritering fra den lisensbaserte kringkasteren i dekningen av tiårsmarkeringen for terrorangrepene i New York og Washington: NRK-redaksjonen har valgt å vise konspirasjonsmakkverket “Loose Change”, der hovedtesen er at det var amerikanske myndigheter som sto bak angrepene. Strømmen stiller det opplagte spørsmålet:

Jeg håper at jeg i juli 2021 slipper å se en film om at Arbeiderpartiet planla Utøya-massakren, selv om den skulle være utstyrt med aldri så mange redaksjonelle advarsler. Det er på et slikt nivå NRK plasserer seg når de sender dette rælet. Hvis de ønsket å sette et søkelys på konspirasjonstenkningen, kunne de ikke valgt å sende en seriøs dokumentar om konspirasjonsteorier? Hadde de ikke budsjetter til å kjøpe ordentlig journalistikk? Står det så dårlig til med statskringkasteren?

På NRKs nettsider, der “Loose Change” er tilgjengelig i noen dager til, presenteres programmet som “amerikansk dokumentar” på lik linje med andre dokumentarproduksjoner om 11. september 2001. Det er ingenting her som markerer at dette er et problematisk program, snarere må publikum anta at det er et “bidrag til økt kunnskap”, som de øvrige NRK-programmene:

Skjermbilde nrk.no 11.09.2011

NRKs erstatning for en seriøs behandling av konspirasjonstenkningen er altså å gi “Loose Change” en prominent plassering og gi det hedersbetegnelsen dokumentar. Da hjelper det fint lite med den underlige advarselen NRK har utstyrt programmet med, der det heter at “Loose Change er en film basert på konspirasjonsteorier og ikke fakta”. En dokumentar som ikke er basert på fakta, altså?

NRK er ikke alene om å ha vist denne produksjonen. For noen år siden fant TV 2 grunn til å sende den ikke bare en, men to ganger — og også der uten noen som helst slags eksplisitt redaksjonell begrunnelse, ei heller med noen problematisering i for- eller etterkant. NRKs presentasjon er likevel hakket verre, siden redaksjonen plasserer programmet i et eksklusivt selskap av dokumentarer knyttet til markeringen av tiårsjubileet.

NRK og TV 2 burde se det som en viktig oppgave å problematisere konspirasjonstenkning, og gjøre det fra ulike vinkler og i ulike sjangrer. Isteden driver de markedsføring. Er det fordi det selger? Konspirasjonstenkning er også blitt et populærkulturelt fenomen. Se bare på hvordan nrk.no så ut mot slutten av tiårsdagen for terrorangrepene:

Konspirasjoner som popkultur - i nyhetene.

PS: Her finner du allmennkringkastingsplakaten (pdf-format).

Økt åpenhet = økt troverdighet?

Wednesday, June 13th, 2007

Av de større norske mediene har folk mest tiltro til NRK, ifølge en artikkel jeg bidro til i denne ukens Mandag Morgen. Målingen av tiltro var hentet fra en befolkningsundersøkelse. Artikkelen (ikke på nett) drøfter ulike tilnærminger til det vanskelige temaet journalistikk og troverdighet. Samtidig som folk gir uttrykk for ganske stor tiltro til mange av de typisk “seriøse” mediene, er det også en stor økning i klager til Pressens Faglige Utvalg.

Et av spørsmålene som luftes i artikkelen er hvorvidt økt åpenhet – om arbeidsmetoder, om etiske vurderinger, ved å slippe folk til i spaltene/på nett osv – faktisk øker medienes troverdighet. Man skulle jo anta det – bloggere flest vil vel ta det for gitt – men det er vanskelig å måle og vanskelig å konkludere med stor sikkerhet.

En måte å komme videre på, er å arbeide systematisk med åpenhet og såkalte medieansvarssystemer (media accountability systems eller MAS – det passer jo bra). En bok av Claude-Jean Bertrand og Olof Petersson som kom ut i år samler mange slike tiltak og forsøker å systematisere dem. Her har jeg gjort et utvalg, en tabell som ikke fikk plass i Mandag Morgen-artikkelen:

mas2.jpg

Ut fra dette skulle det være mulig å lage en analysemodell for medieåpenhet som kunne inngå i et “åpenhetsregnskap”, for eksempel. Selve måleproblemet – “virker åpenhet” – vil det ikke gi svar på. Men det kunne være en byggestein i et slikt prosjekt.

OPPDATERING: Pussig og helt tilfeldig – noen minutter etter at jeg skrev dette blir jeg oppmerksom på en undersøkelse av transparens og troverdighet i medier laget ved universitetet i Maryland! De har tatt utgangspunkt i fem ganske enkle kriterier og konstruert en rangering på bakgrunn av det, med The Guardian på topp. Jeg synes nok de kunne ha lagt mer arbeid i dette, men det er jo et eksempel på det jeg foreslår over. Journalisten Sydney Schanberg kommenterer:

Journalism’s most serious failure, probably, is its reluctance to explain how reporters go about putting together a news story….This lack of openness about our tradecraft-this non-transparency-is really the mother of most of the press’s troubles.

Forutsetningen om at transparens er et gode tas altså for gitt her. Og man kan jo si at åpenhet er en etisk forpliktelse selv om man ikke kan måle effekten. (via Center for Citizen Media).