26.06.04

Redaktøren for Financial Times Magazine, John Lloyd, gir i siste utgave av svenske Axess gode innblikk i hvor ulikt maktforholdet mellom medier og myndigheter er strukturert i tre europeiske land – Sverige, Italia og Frankrike. I Italia er fjernsynet svært politisert, og kombinert med at landet aldri har utviklet noen løssalgspresse har det gitt TV en særstilling. Lloyd sammenlikner med Russland: “Den nära vänskapen mellan Berlusconi och president Vladimir Putin är en vänskap mellan två män som har insett att så länge som man kontrollerar massmedierna så kan man låta de intellektuella polemisera och muttra bland sig själva.” Jeg har for øvrig spunnet videre på favoritt-temaet weblogger og journalistikk i samme Axess-utgave (Kommentert her i Dagens Nyheter).

31.03.04

Helt siden internett-publikasjoner begynte å yppe seg som nyhetsformidlere har avisbransjen trøstet seg med en gammel sannhet: Ethvert nytt medium vil påvirke de gamle, men ikke erstatte dem. Den trykte boken har overlevd alle nye medier, dagsavisen har taklet utfordringen fra både radio og fjernsyn. Men det kan også være at nettet er en kvalitativt ny utfordring. Kunne det være at vi her har å gjøre med et substitutt, istedenfor et medium som vil avleire seg ved siden av de andre? Denne kjetterske tanken ytrer nå en representant for en av avisverdenens virkelige bastioner, Frankfurter Allgemeine Zeitung. I et intervju med østerrikske Die Presse sier utgiver Günter Nonnenmacher: Dette er “den første gangen – stikkord internett – at tilføyelsen av et nytt medium ikke utvider markedet, isteden inntreffer substitusjon.” Videre, om den oppvoksende generasjons medievaner: “Vi har hittil kunnet trøste oss med at senest når folk blir 40 år og kommer i ansvarsfulle posisjoner, begynner de likevel å kjøpe FAZ. Slik er det ikke lenger, folk beholder sine informasjonsvaner fra ungdommen og har med internett fått et medium, der de også kan finne dyptpløyende informasjon. Det fantes ikke tidligere.” Digitale medier har den forskjellen at de faktisk kan erstatte, på en måte oppheve, de eksisterende. Se musikkbransjens problemer. Dette dreier seg etter hvert om mer enn forretningsmodeller. Trolig har vi ennå ikke forstått rekkevidden av det siste tiårets medierevolusjon (via Netzeitung).

15.03.04

Barry Cox har noen synspunkter på fjernsynets fremtid som jeg ikke har sett i den norske debatten ennå. Både resonnementene om de mediepolitiske veivalgene for allmennkringkastingen og for reguleringen av kommersielt betal-tv er vel verdt å få med seg. Lisensmodellen for BBC/NRK har hatt mye for seg, men det er ikke sikkert det er den riktige eller mulige modellen for all fremtid. Cox-boken/pamfletten gis ut av den britiske tenketanken Demos, som gir ut mye spennende og fortjenstfullt nok opererer med en open access-linje for sin publiseringsvirksomhet.