Posts Tagged ‘notatblogg’

21.02.04

Saturday, February 21st, 2004
Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten lever i 1998. Hans kommentar om internett, papiraviser og ryktespredning forleden kan umulig tolkes på noen annen måte. Stanghelles forståelse av internett og journalistikk stoppet med Matt Drudges Monica Lewinsky-scoop (som var i 1998, hr. redaktør, ikke 1997). Dessverre er det ikke skjedd noe særlig siden den gang. Ufyselige amatører som Drudge fortsetter å spre “møkk på nett”, mens det er opp til hardt arbeidende journalister med etikken i orden å rydde opp etter dem. Dessverre faller papiravisenes opplag (men det er da langt viktigere at annonseinntektene faller?), og dermed må uunnværlige aviser som Aftenposten ty til nedskjæringer. Men heldigvis, Stanghelle ser også lyspunkter: “Men i Norge er det de solide medienavnenes nettsteder som leder nettkampen.” I motsetning til i USA altså, der Drudge og andre møkkaspredere har overtatt helt (at New York Times Digital hadde overskudd på 7,2 mill. dollar i fjerde kvartal i fjor, blir en bagatell i denne sammenhengen). Skrekk-sitatene fra Drudge (“Alle kan alle steder fra dekke hva som helst. Og sende det ut til alle”), som skal krone Stanghelles resonnement, er ekstra interessante. De er slett ikke ulike det en journalistikk-forsker som Jay Rosen trekker frem når han skriver om hva som er nyskapende med weblogg-formatet i journalistikken: “In journalism since the mid-ninetheenth century, barriers to entry have been high. With the weblog, barriers to entry are low: a computer, a Net connection, and a software program like Blogger or Movable Type gets you there.” Ifølge Stanghelles logikk må altså Rosen og Drudge gå inn for det samme? Møkkas triumf over kvalitet og hederlighet? Noe sier meg at det er lite trolig.

11.02.04

Wednesday, February 11th, 2004
[langhalm-alarm]Tabloid-avisene har forelsket seg i Team Antonsen, melder Propaganda. En kan undre seg over at noen medier vil gi andre gratisreklame på denne måten, men det er en for lengst tapt sak (Dagblad-redaktører sier jo selv nå uten videre at “førstesiden avspeiler ikke det viktigste som er skjedd i verden”). En kan også ergre seg over at det ikke finnes norsk mediejournalistikk som kan møte Team Antonsen på samme nivå av medie-literaritet (kan man si det? slapp oversettelse av media literacy, men bedre enn slikt som “snakkis”, som nå forsøkes gjort til et gangbart ord). Men det mest bisarre med opphaussingen av Antonsen & co er NRKs eget bidrag: Alle fire komikerne på Skavlans talkshow i forbindelse med lanseringen, “debatt” mellom Schau og en nordlending på Redaksjon1, osv. Også dette har for øvrig utmerkede Propaganda omtalt før i en annen sammenheng: NRK har forvandlet seg selv til en PR-maskin for sine egne programmer og konsepter. Fra morgen til kveld surrer forhåndsreklamen i alskens radiokanaler, tv og på nettet, slik at innholdet i enhver syltynn dokumentar eller forbruker-innslag er tygd og referert x ganger før en stakkar får sjansen til å se det. NRK skulle en gang informere om viktige hendelser og fenomener, men nå synes det viktigste å være NRK selv. Hvilke latterlige proporsjoner dette har fått illustrerer informasjonssjef Anne Bekkevold når hun til Propaganda sier at NRK “uttaler oss ikke om vår informasjonsstrategi”. Informasjonsstrategi? De stokk stive, høytidelige NRK-monopol-figurene brødrene Alvestad, udødeliggjort av Eia og Johansen i Åpen Post, ville ikke visst hva ordet betydde (ønskereprise mulig på NRKs Nett-tv). Problemet er nå at NRK ikke lenger er stort mer enn en informasjonsstrategi der målet er å opprettholde NRK, men også dette har altså Eia/Johansen forutsett: I realiteten var Lille Lørdag og til dels Åpen Post et rekviem over NRK 1945-92, og noen år senere er Eia, Johansen, Antonsen og Schau selve bærerne av statskanalen. Snakk om å slutte sirkelen. Fiksjonen om at nasjonen fortsatt er én og har en felles dagsorden (jfr. “snakkis”) opprettholdes av Dagbladet og VG, som har interesse av det samme (ingen felles dagsorden, ingen storselgende løssalgsaviser). Fra å feire oppløsningen av vårt sosiale lim er Eia & co nå altså blitt det nye limet.  [/langhalm-alarm]

28.01.04

Wednesday, January 28th, 2004
Selvsagt tapte Finn søksmålet mot Notar. Saken må være nær rekord i misbruk av rettsapparatet. Notar hadde bare lagt en lenke til Finn og mange andre nettjenester på denne siden. Dommerfullmektig Joakim S.T. Øren ser det selvfølgelige når han fastslår at siden Finn har lagt ut sin database over boliger til salgs på nettet, har selskapet “akseptert normal bruk av Internett som medium”. Likevel er det foruroligende at han også tar i bruk begrepet “overflatepeker” i dommen. Et slikt begrep gir bare mening i kontrast til begrepet “dyplenke”, men det skillet er kunstig. En lenke er en lenke, uansett til hvilket dokument på nettet den refererer. Dommen er derfor verdiløs i den stadig uavklarte debatten om lenkingens forhold til europeisk lovgivning – den kunne bare fått ett utfall. Vi har ennå ikke fått en dom som angir en retning for norsk rettspraksis, slik Tyskland har (og for øvrig: En må lure på hvem som dummer seg aller mest ut i denne saken. Finn ved å belaste rettsvesenet med dette, eller Notar ved å påstå at de ved å sette opp en banal lenkeliste “samler Bolig-Norge til ett rike”. Finn kan ta det med ro: Nettbrukerne er nok etter hvert såpass avanserte at de ikke velger Notars tilbud bare fordi de tilbys en slik liste.)

27.01.04

Tuesday, January 27th, 2004
Man tror det knapt, men blogging var faktisk tema under årets World Economic Forum i Davos. Jay Rosen har en velskrevet liten rapport fra stedet. Han nevner spesielt Joichi Ito, som på sin side naturligvis blogger fra bloggdebatten.

27.01.04

Tuesday, January 27th, 2004
Akkurat da en begynte å få følelsen av at bloggosfæren hadde lite nytt å by på, bobler kreativiteten opp igjen: Amerikanere har begynt en “adopter-en-journalist”-bevegelse, og konseptet er enkelt nok. Plukk en journalist du finner interessant og følg med på alt vedkommende skriver eller gjør. Kommenter, kritiser og vurder. Det dukker opp nye hver dag. Enduring Friedman er viet den velkjente NY Times-kommentatoren Thomas Friedman. Balzblog tar for seg Washington Posts Dan Balz. Det synes allerede å komme mutasjoner. På Reading A1 analyseres New York Times’ førsteside. Professor Jay Rosen er tidlig ute og har alt rukket å levere en første analyse, hvor han er både fascinert og urolig.

18.01.04

Sunday, January 18th, 2004
Siden mange nå forsikrer at rivingen av Bislett Stadion skal begynne til våren, er det vel ikke annet å gjøre enn å knipse noen bilder, før det er for sent. For ikke å glemme hvordan det så ut. Slik som lørdag 17. januar 2004, bitende kaldt, få mennesker ute på farlige issvuller, men noen skøyteløpere nede på Lille Bislett – og dette bildet av fasaden mot Sofies gate:

Under: Sett fra den diagonalt motsatte siden, gjennom en av portene til nordre sving.

08.01.04

Thursday, January 8th, 2004
Når en flytter til Bislett, er det mange fine kvaliteter å sette pris på. For eksempel Bislett stadion. Et flott bygg, som står omtrent slik det var ved OL i 1952. Men i en tid da den funksjonalistiske arkitekturen blir oppvurdert, er det merkelig at Oslo-politikerne vil rive den gamle stadion (og bygge nytt, stort og dyrt). Oppussing, oppgradering og nennsom modernisering kunne ført den gamle skøytestorstuen tilbake til gemmel storhet. Det er mer. Vis a vis stadions nordvestlige hjørne finner en så Bislett Bad, også det en perle, men det skal selges til private – noe som ofte er en god ide, bare ikke med offentlige bad, som da alltid har en tendens til å bli rådyre “spa” eller bare dyre. Oslo fortjener bedre politikere, men slik har det vært lenge.

17.12.03

Wednesday, December 17th, 2003
Dette er en merkedag: Netzeitung schafft Break Even. Bare tre år etter starten 8. november 2000.

14.12.03

Sunday, December 14th, 2003
Dyp urett mot TV 2 begått her i sted, de sender pressekonferansen med de fantastiske detaljene om hvordan Saddam ble tatt til fange. NRK har skiløpere i snøvær.

14.12.03

Sunday, December 14th, 2003
Kan arrestasjonen (Blair har bekreftet nå) snu den uhyggelige stemningen Salam forteller om her?